Coatbridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coatbridge
Skotsk gælisk: Drochaid a' Chòta
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land Skottland Skottland
Region: North Lanarkshire
Trad. grevskap: Lanarkshire
Status By (town)
Befolkning 41 170 (2001)

Coatbridge (skotsk: Cotbrig eller Coatbrig, skotsk-gælisk: Drochaid a' Chòta) er en by i North Lanarkshire, Skottland.

Byen ligger omtrent 16 km øst for bysenteret i Glasgow og er sammen med nabobyen Airdrie en del av det urbane området Stor-Glasgow. Byen blir beskrevet som en arbeiderklasse-by knyttet til Glasgow. Den er hovedsakelig befolket av innvandrere med irsk bakgrunn.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling i Coatbridge[2][3]
År Befolkning
1755 1 813
1831 9 580
1851 27 333
1901 36 991
1911 43 286
1921 43 909
1931 43 056
1951 47 685
1961 54 262
1971 51 493
1981 48 445
2001 41 170

Byen er første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1100-tallet da Malcolm IV i et Royal Charter ga cisterciensermunkene i Newbattle Abbey i Midlothian Coatbridge sammen med Airdrie og dette ble til området som i dag er kjent som Monklands. Byen fikk i 1885 burgh-status.

Smelteovnene Summerlee på begynnelsen av 1900-tallet. Det er nå en minnepark på dette området

Byen vokste fram under den industrielle revolusjon som en industriby og var et viktig industrielt sentrum for Skottland for smelteverk og kullutvinning.[4] Som følge av dette var byen særlig fram til Den store depresjonen vært preget store luftforurensningsplager.

Monklandkanalen fra 1791[5] gikk gjennom byen og ble brukt til å frakte kull og jern til Glasgow. Den delen av kanalen som gikk gjennom byens sentrum ble lagt i rør mellom Sikeside og Blair Road på midten av 1970-tallet. Enkelte seksjoner av denne kan fortsatt sees i området.

På 1800-tallet ble byens utvikling i stor grad styrt av Baird-familien. De sto for utformingen av dagens bysenter og avga land for byggingen av rådhuset og parkområder. Også Gartsherrie kirke ble bygget av Baird-familien. De avga også landområder ved Main Street for byggingen av St. Patrick's katolske kirke. De brukte imidlertid også sin innflytelse innen Oransjeordenen i et forsøk på å svekke etableringen av lokale fagforeningen i byen.[6]

Under andre verdenskrig var to kompanier fra den norske Brigaden i Skottland stasjonert i byen, og inngikk i dennes nærforsvar.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Rådhuset

I dag er Coatbridge Skottlands transport- og containerbase. Byen ble valgt til dette på grunn av nærheten til flere jernbanelinjer og motorveier.[7] Også produsenten av høytalere og PA-anlegg, Tannoy Ltd. har sitt hovedkontor i Coatbridge. Lees Foods Plc er en lokal produsent av konfekt og bakevarer, og whisky-destilleriet William Lawson’s har holdt til i Coatbridge siden 1967.

Eiendomsprisene har økt kraftig i de siste årene, og i 2005 steg boligprisene med 35 %, det høyeste i Skottland.[8]

Whitelaw-fontenen og Main Street

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sport and the Contestation of Ethnic Identity: Football and Irishness in Scotland» i Journal of Ethnic and Migration Studies - Joseph M. Bradley (2006), side 15
  2. ^ Old Coatbridge, Stenlake Publishing (2000) Oliver Van Helden, s. 3
  3. ^ Coatbridge: Three Centuries of Change, Peter Drummond og James Smith (Monkland Library Services, 1982) s. 44
  4. ^ Coatbridge (Images of Scotland) av Helen Moir. The History Press (2001). ISBN 0-7524-2132-8
  5. ^ Gazetteer for Scotland. Overview of Coatbridge. Besøkt 21. desember 2012.
  6. ^ The Social History of Religion in Scotland since 1730 (Routledge, 1987); Callum Brown, pg. 164
  7. ^ Coatbridge: Three Centuries of Change, Peter Drummond og James Smith, Monkland Library Services, 1982
  8. ^ «Scots towns head house price list», news.bbc.co.uk, 24. desember 2005. Besøkt 21. desember 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]