Hopp til innhold

Cité internationale universitaire de Paris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cité internationale universitaire de Paris
Grunnlagt1925
TypeStudentboliger
DirektørJean-Marc Sauvé
BeliggenhetParis, Frankrike
Studenter6 000
Nettstedhttp://www.ciup.fr/en/ (fransk, engelsk)
Kart
1 = Maison du Brésil
Cité internationale universitaire de Paris
48°49′07″N 2°20′16″Ø

Cité internationale universitaire de Paris (forkortet CiuP, Cité U eller Cité Universitaire) er en privat park og stiftelse i Paris i Frankrike. Siden 1925 har stiftelsen utført generelle og offentlige tjenester, herunder vedlikehold av flere dusin boliger som huser rundt 6 000 studenter og besøkende akademikere i Île-de-France-regionen. Stiftelsen har blitt offisielt anerkjent som en organisasjon av offentlig interesse siden da. Cité internationale universitaire de Paris fremmer utveksling mellom studenter fra hele verden.[1]

Flere av bygningene har blitt designet av kjente arkitekter, slik som Le Corbusier, Willem Marinus Dudok, Heydar Ghiai og Claude Forelder. Boligene er stort sett fordelte etter nasjonalitet, selv om beboere i hvert hus ikke nødvendigvis er fra landet bygningen er navngitt etter. Det norske studenterhuset ble tegnet av den norske arkitekten Reidar Lund, og innviet i 1954.[2] Opp til 30–50 % av beboerne i hvert hus kan komme fra andre nasjonaliteter. Studenter fra 132 ulike nasjoner bodde i komplekset i 2006. Tidlig på 2000-tallet anskaffet CiuP to boliger utenfor området, i det 19. arrondissement i Paris.

CiuP ligger i Paris’ 14. arrondissement, avgrenset i sør av Boulevard Périphérique, en travel motorvei som omkretser Paris, og i nord av Boulevard Jourdan. Rett nord for CiuP ligger Parc Montsouris og RER B-stoppet Cité Universitaire.

André Honnorat, grunnleggeren av Cité internationale universitaire de Paris

1900–1939

[rediger | rediger kilde]

Cité Universitaire ble opprettet etter første verdenskrig av André Honnorat, rektor ved Sorbonne, i et samarbeid med filantropen Émile Deutsch de la Meurthe for å skape en møteplass for studenter, forskere og intellektuelle fra hele verden i en ånd av fred, enighet og vennlig samarbeid. Cité Universitaire ble opprinnelig bygd for Universitetet i Paris, derav universitetets navn i flere av bygningene, særlig i Maison Internationale som er områdets hovedbygning.

Den første residensen åpnet dørene i 1925, takket være De la Meurthe, under navnet Fondation Deutsch de la Meurthe. De la Meurthes bidrag på 10 millioner franc sikret sengeplasser for 350 studenter, og han ble den første mesénen, eller velgjøreren, til Cité Universitaire.[3] På tross av den økonomiske krisen på 1930-tallet ble det fra 1927 bygd 19 nye bygg, oppført ved hjelp av midler fra en rekke velgjørere, bedrifter og flere ulike stater, de påfølgende 15 årene. Antallet studenter økte til 2 400 og hadde representanter fra 52 ulike nasjonaliteter. Hovedbygget, la Maison Internationale, ble oppført med midler donert av den amerikanske filantropen John D. Rockefeller jr. For å øke Cité Universitaires kapasitet økte man makshøyden fra fem til elleve etasjer. Det ble innført forbud mot å oppføre religiøse byggverk på området, og kirken Sacré-Cœur de Gentilly ble derfor oppført like ved området, i nabokommunen Gentilly, i 1936.

I 1929 testamenterte den franske poeten Edmond Haraucourt sin egen residens på øya Île-de-Bréhat i Bretagne til Honnorats organisasjon. Haraucourt døde i 1941, men hans kone, Mathilde Haraucourt, fortsatte å bo i huset til hennes død i 1961. Eiendommen ble deretter overført til Cité Universitaires eie. Beboere ved Cité Universitaire kan fremdeles feriere i residensen.[4]

1939–2016

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig stoppet utbyggingen av Cité Universitaire, og byggene huset tyske og amerikanske soldater. Husene ble påført store slitasjer. Etter krigens slutt satte man derfor igang en kampanje for å restaurere bygningene, og på slutten av 50-tallet var området tilbake til førkrigsstand. I 1948 ble Raoul Dautry organisasjonens nye president, og Cité Universitaire trådde dermed inn i en ny byggeæra: tolv nye hus ble reist i løpet av 50-tallet, etterfulgt av fem nye hus bygd på 60-tallet.[5] Blant annet ble Maison de Norvège, Norges hus, bygd i denne perioden. Bygget ble tegnet av Reidar Lund og ble reist med midler fra Île-de-France-regionen og det norske utenriksdepartementet. Arkitektene Karen Brochmann og Eva Nordsveen tegnet interiøret.[6]

På slutten av 1950-tallet ble den nye Boulevard périphérique påbegynt, og byggeplanene for Cité Universitaire ble derfor kraftig amputerte. Som følge av veien ble de to byggene tihørende Maison des élèves ingénieurs Arts et Métiers adskilt fra det øvrige området. Muligheten for å utvide seg forsvant, og da Maison de l'Iran åpnet i 1969 markerte dette slutten på den andre byggesyklusen.

I 2012 inngikk Paris, Chancellerie des Universités de Paris og den franske stat en kompleks og tidkrevende avtale for å sikre videre utbyggelse av Cité Universitaire. Planene var planlagt ferdigstilt i 2020. I 2013 åpnet det nye Maison de l'Inde i Cité Universitaires hjerte, og i mars 2014 ble planer om et sørkoreansk hus, Maison de la Corée, signert av det sørkoreanske utdanningsdepartementet, assosiasjonen «Maison de la Corée de la Cité internationale universitaire de Paris», Chancellerie des universités de Paris og Cité internationale universitaire de Paris. De første studentene flyttet inn i 2018.

I 2016 ble det inngått en avtale om oppgradering av Cité Universitaires elektriske anlegg med et budsjett på 8 millioner euro øremerket formålet. Målet var å økonomisere omtrent en fjerdedel av de litt over 17 000 megawattimene Cité Universitaire bruker i løpet av et år. I 2016 ble to gigantiske varmtvannstanker installert for å varme opp Maison de l'Ile-de-France, som et eksperimentelt ledd i oppgraderingen.[7]

Residenser

[rediger | rediger kilde]
Kart over Cité internationale universitaire de Paris
Baksiden av Maison internationale med «la grande pelouse», den store plenen, i forgrunnen
Fondation Biermans-Lapôtre, for belgiske og luxembourgske studenter
Navn Dedikert til Arkitekt(er) Åpnet Bilde
1 Fondation Rosa Abreu De Grancher Rosa Abreu De Grancher og Cuba Albert Laprade 1932
Skjult
2 Residence André Honnorat André Honnorat 1953
Skjult
3 Fondation Argentine Argentina 1928
Skjult
4 Maison des Étudiants Arméniens Armenia 1930
Skjult
5 Maison des Arts et Métiers École nationale supérieure d'arts et métiers 1949
Skjult
6 Maison de l'Asie du Sud-Est Sørøst-Asia Pierre Martin og Maurice Vieu 1930
Skjult
7 L/OBLIQUE, Centre de valorisation du patrimoine

(tidligere Fondation Avicenne og Pavillon de l'Iran)

The patrimony

(tidligere Fondation Avicenne og Iran)

Heydar Ghiai og Claude Parent 1969
Skjult
8 Fondation Biermans-Lapôtre Belgia og Luxembourg Armand Guéritte 1924
Skjult
9 Maison du Brésil Brasil Le Corbusier og Lucio Costa 1954
Skjult
10 Maison du Cambodge Kambodsja Alfred Audoul 1957
Skjult
11 Maison des Etudiants Canadiens Canada Olivier Le Bras 1925
Skjult
12 Fondation Danoise Danmark Kaj Gottlob 1932
Skjult
13 Fondation Deutsch de la Meurthe Émile og Louise Deutsch de la Meurthe Lucien Bechmann 1925
Skjult
14 Collège d'Espagne Spania 1927
Skjult
15 Fondation des États-Unis USA Pierre Leprince-Ringuet 1930
Skjult
16 Collège Franco-Britannique Fransk-britiske relasjoner Pierre Martin og Maurice Vieu 1937
Skjult
17 Maison du Portugal – André de Gouveia André de Gouveia og Portugal 1960
Skjult
18 Fondation Haraucourt Haraucourt, Île de Bréhat, Bretagne og Frankrike 1939
Skjult
19 Fondation de l'Allemagne — Maison Heinrich Heine Heinrich Heine og Tyskland 1956
Skjult
20 Fondation Hellénique Hellas Nicolas Zahos 1932
Skjult
21 Maison de l'Inde India 1967
Skjult
22 Maison des Industries Agricoles et Alimentaires Fransk landbruksindistri 1954
Skjult
23 Maison de l'Institut National Agronomique Fransk agronomi 1928
Skjult
24 Maison de l'Italie Italia Piero Portaluppi 1958
Skjult
25 Maison du Japon Japan Pierre Sardou 1929
Skjult
26 Maison du Liban Lebanon Jean Vernon og Bruno Philippe 1948
Skjult
27 Residence Lila (19th arrondissement of Paris) Lila 2005
28 Residence Lucien Paye Lucien Paye Albert Laprade 1949
Skjult
29 Maison du Maroc Marokko 1953
Skjult
30 Maison du Mexique Mexico 1953
Skjult
31 Fondation de Monaco Monaco Julien Médecin 1937
Skjult
32 Collège Néerlandais Nederland Willem Marinus Dudok 1926
Skjult
33 Maison de Norvège Norge Reidar Lund 1954
Skjult
34 Maison des Provinces de France Franske provinser Armand Guéritte 1933
Skjult
35 Residence Quai de la Loire

(19th arrondissement of Paris)

2007
Skjult
36 Residence Robert Garric Robert Garric 1936
Skjult
37 Maison de la Suède Sverige Peder Clason og Germain Debré 1931
Skjult
38 Pavillon Suisse Sveits Le Corbusier 1930
Skjult
39 Maison de la Tunisie Tunisia Jean Sebag 1953
Skjult
40 Fondation Victor Lyon Victor Lyon 1950
Skjult

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Cité Internationale Universitaire Paris.». Paris Digest. Besøkt 22. oktober 2018. 
  2. ^ «Studenterhuset i Paris åpnes i morgen - Reidar Lund har vært arkitekt for det flotte bygget.». Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960). 29. mars 1954. s. 6. 
  3. ^ «1925-1938». Cité internationale universitaire de Paris. Arkivert fra originalen 14. juli 2020. Besøkt 12. juli 2020. 
  4. ^ «Fondation Haraucourt sur l'Île de Bréhat | Découvrez l'une des 40 maisons de la Cité internationale universitaire de Paris, un lieu unique au monde destiné à accueillir des étudiants du monde entier». Besøkt 12. juli 2020. 
  5. ^ «1952-1969». Cité internationale universitaire de Paris. Besøkt 12. juli 2020. 
  6. ^ «Studenterhuset i Paris åpnes i morgen - Reidar Lund har vært arkitekt for det flotte bygget.». Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960). 29. mars 1954. s. 6. 
  7. ^ Batiactu (23. juni 2016). «Deux cuves géantes pour chauffer un bâtiment de la Cité universitaire de Paris». Batiactu (på fransk). Besøkt 12. juli 2020.