Wilhelm Wundt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Wundt
Wilhelm Wundt.jpg
FødtWilhelm Maximilian Wundt
16. august 1832
Neckarau
Død31. august 1920 (88 år)
Großbothen
Gravlagt Südfriedhof
Barn Max Wundt
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen, Universitetet i Heidelberg
Doktorgradsveileder Karl Ewald Hasse
Beskjeftigelse Filosof, lege, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av
7 oppføringer
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det saksiske vitenskapsakademiet (1882–), Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Accademia delle Scienze di Torino, National Academy of Sciences (1909–)
Utmerkelser Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1908), Pour le Mérite for vitenskap og kunst

Wilhelm Wundt (født 16. august 1832 i Neckarau i nærheten av Mannheim i Storhertugdømmet Baden, død 31. august 1920 i Großbothen i nærheten av Leipzig) var en tysk fysiolog, filosof og psykolog. Regnes gjerne for grunnleggeren av en ny vitenskapelig psykologi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wundt var yngste barn av en pfälzisk protestantiskn pastor- og akademikerfamilie: Hans foreldre var Maximilian Wundt (1787–1846), sogneprest i Neckarau, fra 1832 i Leutershausen og fra sommeren 1836 i Heidelsheim, og Marie Frederike Wundt, neé Arnold (1797–1868). Wundts bestefar var Friedrich Peter Wundt (1742–1805), professor for Landeskunde og sogneprest i Wieblingen..[1]

Karriere og psykologi[rediger | rediger kilde]

Wundt var Helmholtz assistent i Leipzig da han skrev sitt program for den nye psykologien. Den «nye» psykologien skulle i motsetning til den «gamle», være basert på en empirisk tilnærming.

Men han var ikke, som mange kanskje tror, den første som hevdet dette. En gjengående kritikk mot psykologien, som en egen naturvitenskapelig retning, gikk ut på den kun bygde seg på teorier og ”logisk” tenkning. Slik Popper sa kunne ikke en teori være vitenskapelig, så lenge den ikke var falsifiserbar.

Wundt var til gjengjeld den første som klarte å leve opp til sin tanke om empirisk forskning og regnes derfor som grunnleggeren av den «nye» psykologien. Etter hans mening skal eksperimentet gi målbare resultater. Han mente vi studerte den umiddelbare erfaringen ikke den indre. Tidligere «vitenskapelige» metoder for å finne ut mer om sjelen, som er det psykologi i sin første instans handlet om, hadde vært ved hjelp av introspeksjon.

Wundt drev to former psykologi: eksperimentalpsykologi og folkepsykologi. Mest berømt var han for førstnevnte. Han grunnla sitt eget psykofysisk laboratorium i 1879, som var begynnelsen på resten av verdens interesse for eksperimentalpsykologien. Begynnende psykologer, fysiologer eller bare interesserte, tok seg gjerne en studiereise til Tyskland for å eksperimentere med Wundt. Navn som Hall, Cattell,Titchner, Lehman, Kraepelin, Kulpe, Munsterberg, Meumann, Lipps, bare for å nevne noen. Alle fikk utdelt hvert sitt forskningsprosjekt hvor de brukte både hverandre og Wundt som forsøkspersoner. Sansepsykologi og psykofysikk var det mest populære forskningstemaet.

Eksperimentene som ble gjort forandret Wundts egne syn radikalt. Det var derfor vanskelig for hans tilhengere å henge med. De fleste var med en stund, men bygde så videre på disse teoriene og startet sine egne retninger.

En samtidig kritiker og konkurrent var William James.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Georg Lamberti: Wilhelm Maximilian Wundt 1832–1920. Leben, Werk und Persönlichkeit in Bildern und Texten. Deutscher Psychologen Verlag, Berlin 1995, ISBN 3-925559-83-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]