Histologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Histologisk skive av hjernebarken, farget rosa.

Histologi er et medisinsk uttrykk fra gresk, og betyr vevslære. Det er den disiplin som befatter seg med anatomiske studier av vev i mikroskopet.

I histologien er det vanlig å preparere vevet gjennom fiksering og innstøping. Det brukes en mikrotom for å skjære tynne skiver som er om lag et cellelag tykt. Deretter farges preparatene med forskjellige pigmenter. Et veldig vanlig pigmentvalg er hematoksylin. I tillegg brukes ofte eosin og syrefuksin. Patologer leser av preparatene under et mikroskop der man kan se forandringer i vevet.

Det skilles mellom fire hovedtyper av vev:

  • Nervevev -som kan danne og lede elektriske signaler (nerveimpulser).
  • Epitelvev -som dekker og beskytter overflater, danner og skiller ut nyttige stoffer. F.eks. hud og slimhinner.
  • Bindevev -f.eks. bein, brusk og blod.
  • Muskelvev -f.eks. glatt og stripet muskulatur

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.