Histologi
Histologisk skive av hjernebarken, farget rosa.
Histologi er et medisinsk uttrykk fra gresk, og betyr vevslære. Det er den disiplin som befatter seg med anatomiske studier av vev i mikroskopet.
I histologien er det vanlig å ta en tynn skive av vevet en vil studere, preparere den, farge den med ett eller flere pigment, og studere den under et mikroskop. Et veldig vanlig pigmentvalg er hematoksylin. I tillegg brukes ofte eosin og syrefuksin.
Det skilles mellom fire hovedtyper av vev:
- Nervevev -som kan danne og lede elektriske signaler (nerveimpulser).
- Epitelvev -som dekker og beskytter overflater, danner og skiller ut nyttige stoffer. F.eks. hud og slimhinner.
- Bindevev -f.eks. bein, brusk og blod.
- Muskelvev -f.eks. glatt og stripet muskulatur
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eskeland, Trond (1972). Celler og vev: den mikroskopiske bygning av menneskeorganismen og trekk av dens funksjon. Oslo: Universitetsforl. s. 9. ISBN 8200022579.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Histology – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
