Histologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Histologisk skive av hjernebarken, farget rosa.
Histologi er et medisinsk uttrykk fra gresk, og betyr vevslære. Det er den disiplin som befatter seg med anatomiske studier av vev i mikroskopet.
I histologien er det vanlig å ta en tynn skive av vevet en vil studere, preparere den, farge den med ett eller flere pigment, og studere den under et mikroskop. Et veldig vanlig pigmentvalg er hematoksylin. I tillegg brukes ofte eosin og syrefuksin.
Det skilles mellom fire hovedtyper av vev:
- Nervevev -som kan danne og lede elektriske signaler (nerveimpulser).
- Epitelvev -som dekker og beskytter overflater, danner og skiller ut nyttige stoffer. F.eks. hud og slimhinner.
- Bindevev -f.eks. bein, brusk og blod.
- Muskelvev
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Histology – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
