Histologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Histologisk skive av hjernebarken, farget rosa.

Histologi er et medisinsk uttrykk fra gresk, og betyr vevslære. Det er den disiplin som befatter seg med anatomiske studier av vev i mikroskopet.

I histologien er det vanlig å preparere vevet gjennom fiksering og innstøping. Det brukes en mikrotom for å skjære tynne skiver som er om lag et cellelag tykt. Deretter farges preparatene med forskjellige pigmenter. Et veldig vanlig pigmentvalg er hematoksylin. I tillegg brukes ofte eosin og syrefuksin. Patologer leser av preparatene under et mikroskop der man kan se forandringer i vevet.

Det skilles mellom fire hovedtyper av vev:

  • Nervevev -som kan danne og lede elektriske signaler (nerveimpulser).
  • Epitelvev -som dekker og beskytter overflater, danner og skiller ut nyttige stoffer. F.eks. hud og slimhinner.
  • Bindevev -f.eks. bein, brusk og blod.
  • Muskelvev -f.eks. glatt og stripet muskulatur

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.