Californication (TV-serie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Californication
Californication.svg
Generell informasjon
SjangerDrama
Prod.landAmerikansk
Sendeår2007
Sesonger7
Episoder84
Lengde30 min. (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
HovedrolleDavid Duchovny
Medvirkende
7 oppføringer
Natasha McElhone, Pamela Adlon, Madeleine Martin, Evan Handler, David Duchovny, Madeline Zima, Camilla LuddingtonRediger på Wikidata
Bak kamera
Skaper(e)Tom Kapinos
ProdusentDavid Duchovny
MusikkTyler Bates
Sending
Periode13. august 200729. juni 2014
TV-kanalShowtime
Sideforhold16:9
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Californication er en amerikansk dramaserie som gikk på Showtime fra 2007 til 2014. Serien handler om Hank Moody (David Duchovny) - en deprimert, kynisk, strebende forfatter og en notorisk skjørtejeger. Han livnærer seg som forfatter i Hollywood, Los Angeles, men har slitt med å finne inspirasjon etter suksessen med sin siste bok. Samtidig som han jobber med sin forfatterkarriere, strever Hank med å oppdra sin tenåringsdatter, som han har sammen med eks-kjæresten, Karen (Natascha McElhone).[1] David Duchovny var også involvert på produksjonssiden.

I Norge ble serien sendt på TV 2 fra 2007. TV 2 vurderte å sensurere sex-scenene i serien før de slapp første episode på lufta.[2] Første sesong ble i snitt sett av 269 000 i Norge. Premieren ble sett av 423 000.[3]

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Hank Moody er en forfatter plaget av alkoholisme. Han har ikke klart å skrive en ny bok på flere år, og han legger skylden på dette på forskjellige årsaker - blant annet på all hedonismen som han mener florerer i Los Angeles, eller at kjæresten hans Karen har forlatt ham. Hank må konstant håndtere konsekvenser på grunn av hans manglende evne til å si "nei" til fristelser, samtidig som han forsøker å bevise ovenfor familien sn at han kan være en ansvarlig, omsorgsfull pappa for Becca og en mer pålitelig partner for Karen.

Sesong en[rediger | rediger kilde]

Den første sesongen fulgte Hank, og de andre hovedpersonene, i månedene frem til Karens planlagte ekteskap med Bill. Hank velter seg i selvforakt etter utgivelsen av A Crazy Little Thing Called Love, en drastisk forandret og utvannet, men likevel kommersielt populær filmatisering av hans siste roman, God Hates Us All. Hank bruker mesteparten av tiden sin på å drikke alkohol, og ikke skrive nye bøker. En dag møter han en ung kvinne i en bokhandel. Men etter at de har sex, oppdager Hank at hun faktisk er Bills 16 år gamle datter Mia. Mia bruker denne anklagen for å presse Hank til å hjelpe henne med historier som hun utgir seg for å være hennes egne til kreativ skriving på videregående.

Dødsfallet til faren hans fører Hank inn i ytterligere problemer. Etter farens begravelse blir Hank værende i New York for å fullføre et manuskript til en ny historie. Når han kom tilbake til Los Angeles, tror Hank at den originale kopien forsvinner når bilen hans blir stjålet. Men det viser seg at Mia tidligere hadde stjålet historen, og nå tar hun all æren for den selv - og forsøker å få historien publisert. På Karen og Bills bryllupsdag velger Hank å være uselvisk, og akseptere situasjonen for ikke å ødelegge bryllupsdagen til sin elskede. Men den kvelden løper Karen ut av hotellet de overnatter ved, og hopper inn i bilen hans - antagelig for å fortsette livet deres sammen.

Sesong to[rediger | rediger kilde]

Den andre sesongen ble sendt i USA i 2008, og det ser det ut til at det nye forholdet mellom Hank og Karen fungerer. Becca virker også lykkelig igjen. Huset deres blir lagt ut for salg, fordi de planlegger å flytte til New York. Hank får en vasektomi og deltar på en fest arrangert av Sonja, en kvinne som han hadde sex med i sesong én. Men Hank ender opp i fengsel, hvor han møter den verdenskjente plateprodusenten Lew Ashby - som gir Hank i oppdrag å skrive biografien hans.

Onani på kontoret koster Charlie Runkle jobben. Omstendighetene fører til at han går inn i porno-industrien, ettersom han blir agent (og en slags farsfigur) for en pornostjerne ved navn Daisy. Charlie bruker blant annet pengene til hans kone Marcy, for å å finansiere den kunstneriske pornofilmen Vaginatown (en versjon av Chinatown) med Daisy i hovedrollen. Marcy forsøker å få behandling på grunn av sin kokain-avhengighet, og Charlie innleder snart en affære med Daisy. Hank frier til Karen, men de oppdager at Hank muligens kan være den biologiske faren til Sonjas barn. Karen nekter for at Hank kan ha fått barn med Sonja, noe som fører til at Hank går tilbake til sine tidligere væremåter. Hank flytter inn hos Ashby, som – til Hanks forferdelse – starter en romanse med Mia. Becca finner en kjæreste som heter Damien.

Mias bok blir populær, og Ashby arrangerer en fest til ære for henne, hvor Damien er utro med Becca. Samtidig kunngjør Charlie at han ønsker å forlate Marcy, til fordel for Daisy. Etter festen ser Hank at Ashbys tidligere kjæreste også har dukket opp igjen. Ashby tar en overdose heroin, og kollapser. Hank gjør seg ferdig med Ashbys biografi. Charlie begynner å arbeide for en BMW-forhandler i Valley, og introduserer seg selv som Chuck Runkle. Sonjas baby blir endelig født, og det blir bevist at Hank umulig kan være barnets biologiske far. Hank og Karen begynner et forhold igjen. Når Karen får tilbud om en jobb i New York, er Hank villig til å reise dit sammen med henne. Men han ønsker ikke å forlate Becca i Los Angeles, og blir derfor værende samtidig som Karen begynner i den nye jobben sin i New York.

Sesong tre[rediger | rediger kilde]

Sesong tre hadde premiere i USA i 2009. Hank får en ny jobb, ved et universitet. Forholdet mellom Hank og Becca blir annerledes, etter hvert som hun går gjennom tenårene. Men Hank fortsetter å stille spørsmål ved sine evner som far, når han legger merke til at datteren hans blir mer lik ham enn Hank ønsket. Han fortsetter også å komplisere forholdet til Beccas mor, hans mangeårige kjærlighet Karen - med forskjellige forhold til kvinner i alle aldre. Hanks forskjellige forhold inkluderer blant annet en kvinnelig student, hans egen assistent, og dekanens kone - som alle faller for Hank.

I sesong-finalen opplever Hank tilbakevendende mareritt om å flyte i et svømmebasseng, samtidig som han drikker tungt og snakker med alle sine siste erobringer som svømmer naken rundt ham - og Karen og Becca ser på fra basseng-kanten. Mia inviterer resten av familien til lanseringen av en pocket-utgave av boken hennes. På festen snakker Hank med Mias manager, som også er hennes nye kjæreste, som sier han kjenner til Mias historie med Hank. Han tilbyr Hank en vei ut ved å fortelle pressen om hvordan Mias roman egentlig ble til.

Men fordi dette også vil påvirke Karen og Becca, må Hank imidlertid avslå dette forslaget. Hank innrømmer for Karen, at han hadde sex med Mia når hun var seksten år gammel. Karen bryter sammen ukontrollert, og de begynner å krangle ut på gaten. En politibil ankommer samtidig som Hank forsøker å roe ned Karen. Når en politi-betjent griper tak i Hank bakfra, spenner Hank bein på ham. Dermed blir Hank arrestert, samtidig som Becca forsøker å stoppe politiet.

Sesong fire[rediger | rediger kilde]

Sesong fire hadde premiere i 2011. Carla Gugino har en gjesterolle som Hanks advokat Abby. Zoë Kravitz har også en rolle som Beccas nye venninne, som også får henne til å bli med i Zoës band, Queens of Dogtown. Rob Lowe dukker opp i rollen som Eddy Nero, en berømt skuespiller som ønsker å spille Hanks karakter i en film. Historien begynner 72 timer etter at Hank ble arrestert på slutten av sesong tre, og dreier seg om Hanks fullstendig ødelagte liv. Flere hemmeligheter har kommet for dagen, og alle sammen vet at han hadde sex med den mindreårige Mia.

Forholdet til Karen er over etter at hun oppdaget sannheten om ham og Mia, så Hank har flyttet inn på hotell. Sesong fire følger Hanks nye juridiske problemer, og advokatens forsøk på å få ham frikjent for alle anklagene mot ham. I mellomtiden har Marcy flyttet inn hos en film-produsent, men oppdager at hun har blitt gravid sammen med Charlie Runkle. Becca er medlem i et kvinnelig rockeband, og Karen har også funnet seg en ny kjæreste.

Sesong fem[rediger | rediger kilde]

Fortellingen finner sted 2 år og 9 måneder etter avslutningen på Sesong fire. Hank har i mellomtiden gjort New York til sitt hjem, men han returnerer til Los Angeles på grunn av forretninger. Hans tidligere kone Karen er nå gift med professor Bates. Den nå 19 år gamle Becca går på college og har en ny kjæreste. Marcy er gift med Stu Beggs, og deler foreldreretten til sønnen Stuart med Stuarts biologiske far Charlie. Hank får i oppdrag å skrive manus til en ny film.

Hank avslår i begynnelsen denne jobben, men ender til slutt opp med å skrive Santa Monica Cop fordi han virkelig trenger pengene. Men Hank får problemer med å samarbeide med filmens produsent, og deres anstrengte forhold fører til en del ubehagelige situasjoner. Hank viser også avsky for Hollywood, etter at boken hans «God Hates Us All» ble tilpasset til en film som Hank hatet. Så Hank er ikke begeistret for utsiktene til å måtte arbeide med enda en Hollywood-film.

Sesong seks[rediger | rediger kilde]

Sesong 6 hadde premiere i USA den 13. januar 2013. Historien dreier seg om Hanks forhold til Faith (spilt av Maggie Grace) som han møter på et rehabiliteringsanlegg - parallelt med Hanks kunstneriske deltakelser i musikk-industrien. Til å begynne med samtykker Hank motvillig til å være med rehabilitering - ikke på grunn av narkotika-avhengighet, men snarere på grunn av depresjon etter at hans tidligere kjæresten Carries selvmord på slutten av Sesong fem. Etter å ha blitt dumpet av Hank, doper Carrie både seg selv og Hank - men Hank er den eneste som våkner. Dette får ham også til å miste kontrollen over alkoholismen, fordi han føler seg dypt skyldig for Carries dødsfall. På dette tidspunktet griper Hanks familie og beste venner inn, og sender ham til rehabilitering.

Faith er en berømt rockestjerne som også befinner seg på rehabilitering, og forsøker å håndtere det nylige dødsfallet til en annen rockestjerne som hun var involvert med. Faith og Hank ser ut til å være skapt for hverandre, og de reiser sammen til Atticus Fetch (spilt av Tim Minchin) en rockestjerne, som rekrutterer Hank til å skrive for ham i løpet av sesongen. Men etter hvert ønsker Hank å gå tilbake til hans tidligere forhold til Karen, og han velger derfor å forlate Faith.

Sesong sju[rediger | rediger kilde]

Mary Lynn Rajskub spiller rollen som en nevrotisk forfatter, som Charlie Runkle tar på seg som klient. Michael Imperioli får rollen som Rath, en TV-produsent som Hank begynner å arbeide for.

Hank får også besøk av Levon, sønnen sin fra et tidligere forhold. Heather Graham spiller rollen som Julia, Levons mor.

Figurer[rediger | rediger kilde]

  • Hank Moody (David Duchovny)
  • Karen van der Beek (Natascha McElhone) – Hank sin eks-kjæreste og samboer
  • Charlie Runkle (Evan Handler) – Hank sin agent
  • Rebecca "Becca" Moody (Madeleine Martin) – Hank & Karen sin 12 år gamle datter
  • Mia Lewis (Madeline Zima) – Bill sin 16 år gamle datter
  • "Dani California" (Rachel Miner) – Charlie sin sekretær
  • Marcy Runkle (Pamela Adlon) – Charlie sin kone
  • Bill Lewis (Damian Young) – Karen sin forlovede
  • Lew Ashby (Callum Keith Rennie) – En avdanket rockestjerne som Moody skriver bok om, og som har et forhold med Mia.
  • Chelsea Koons (Ellen Woglom)
  • Daisy (Carla Gallo) – Marcy sin lillesøster som forsøker å bli pornostjerne i Hollywood, og får hjelp av Charlie, og som også blir hans elskerinne.
  • Janie Jones (Mädchen Amick) – eksdamen til Lew Ashby

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Mottakelsen av Californication har stort sett vært positive, med en rating på 70 på Metacritic.[4] Men det har forekommet sterk kritikk fra konservative grupper som er imot seriens meget erotiske innhold. Californication har blitt kritisert av den konservative skribenten Andrew Bolt i den australske avisen the Herald Sun, spesifikt for åpningsscenen i den første episoden der en nonne utfører oralsex på Hank Moody.[5] The Australian Christian Lobby sin leder Jim Wallace oppfordret også til en boikott av serien, ikke bare på grunn av Network Ten, men også overfor alle annonsørene til serien, på bakgrunn av en scene der Hank og en kvinne (spilt av Paula Marshall) røyker marihuana, har sex og til slutt kaster opp.[6]

Serien hadde premiere 8. november 2007 i New Zealand trass i protester fra konservative grupper i landet, blant annet gruppen Family First, som protesterte mot innholdet i serien. Gruppen oppfordret til boikott på alle selskaper som annonserte i forbindelse med serien. Påtrykket fra gruppen sørget for at ca. 75% av annonsørene trakk seg fra den første episode ble vist, og frem til episode nr 2 en uke senere.[7][8][9]

19. november 2007 saksøkte bandet Red Hot Chili Peppers serien for å ha utnyttet bandets sitt album fra 1999 «Californication» med samme navn. De hevder at uttrykket «Californication» er «inherently distinctive, famous and ... is widely recognized» som assosiert til bandet.[10][11]

13. desember 2007 ble hovedrolleinnehaver David Duchovny nominert til Golden Globes.[12]

Referanser til populær-kultur[rediger | rediger kilde]

  • Charlies sekretær (spilt av Rachel Miner) har kjælenavnet Dani California av Hank, noe som er en referanse til figuren i flere sanger av the Red Hot Chili Peppers. I episoden «Absinthe Makes the Heart Grow Fonder» er en referanse til sangen gitt i Mias uttalelse: «It's the edge of the world and all of western civilization».
  • Hank snakker om sitt oppkast som «precious bodily fluid» i episode 2, med dette siterer han General Jack Ripper, en figur i filmen Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb.
  • I episode 5, under et radio-intervju med Henry Rollins på Talkback Radio, nevner Rollins navnet på Hanks forrige bok: South of Heaven, Seasons in the Abyss og God Hates Us All. Disse er alle navn på Slayer-album.
  • Hank finner Becca mens hun hører på Eagles of Death Metal og Death Cab for Cutie på sin iPod.
  • Becca nevner at hun eier en Cradle of Filth t-skjorte til Hank.
  • I episode 3 stjeler Hank en hund med navnet Cat Stevens og gir den til sin datter Becca.
  • I pilot-episoden, når Hank sover på en sofa og blir vekket av sin eks-kjæreste, så er deler av radiosendingen i bakgrunnen fra en av Fensler Films GI Joe Public Service hørbare.
  • Serien refererer ofte til arbeidet til musikeren Warren Zevon. Mens han holder på med et kryssord, sitter Hank fast på et spørsmål, der hintet er «5 letter word for excitable boy»; svaret er Zevon.
  • Karen sier at hun vil flytte til Seattle for å forfølge og gifte seg med Chris Cornell, en av medlemmene i Soundgarden og Audioslave.
  • Setningen brukt av Hank i «Absinthe Makes the Heart Grow Fonder», «I think ya jarred something loose there tiger» er et direkte sitat fra filmen Kingpin.
  • I episode 9, sier Charlie at etter han er ferdig, vil folk flest ikke vite om Hanks neste bok er bare dritt eller «A Heartbreaking Work of Staggering Genius» som er navnet til en av Dave Eggers' bøker. Hank svarer «There's a difference?»
  • I episode 2 starter Hank sin blogg med «Hank hates you all», en referanse til et sitat fra Spider Jerusalem «I Hate you all».
  • I episode 3, i scenen der Dani krabber på golvet mot Charlie med et brev, er en direkte referanse til filmen Secretary.
  • Episode 4 har tittelen «Fear and Loathing at the Fundraiser», en referanse til Fear and Loathing in Las Vegas.
  • I episode 10, sier Dani at tv-showet «Slut Wars» er populært. Dette viser til filmen The TV Set der David Duchovny spiller. I filmen er «Slut Wars» populær.
  • I episode 7, sammenligner Becca resultatene av Hank og Karens forhold til Robert Frosts dikt 'Nothing Gold Can Stay'. Hank svarer senere på Beccas sammenligning med å fortelle henne "Stay gold, Ponyboy", en linje fra boken og filmen 'The Outsiders', en historie der Robert Frosts dikt også spiller en liten rolle.
  • «Crazy Little Thing Called Love» (tittelen på filmen basert på Hanks bok) er en sang av Queen.
  • I episode 11, viser Hank til Dani som «Ilsa, She Wolf of the SS», en referanse til en kult-film med sammen navn.
  • Tittelen på den siste episoden i sesong 1, The Last Waltz er også tittelen på The Bands avskjedskonsert i 1976 i Winterland Ballroom i San Francisco. Tittelen ble også brukt på en plate fra konserten, sluppet i 1978. I tillegg er «The Last Waltz» en sang fra 1967 av Engelbert Humperdinck og en tittel på en operette i Wien som åpnet i 1920.
  • I episode 8, viser Hank til en prostituert som «a street-walking cheetah». Det er en referanse til The Stooges' sang «Search and Destroy».
  • I episode 8, der Hank introduserer Amber for sin far, spør han «What's the story, morning glory?». Dette er tittelen på det andre albumet til bandet Oasis.
  • I episode 11, Sesong 2 utbryter Hank: «What we have here is failure to communicate», etter at han har stoppet et kvinneslagsmål ved å avfyre en hagle. Dette er en frase fra filmen Cool Hand Luke (1967). Sitatet forekommer også i Guns N' Roses' sang «Civil War».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Californication». TV2. 03.03.2010. Besøkt 5. september 2016. 
  2. ^ «Vurderte sensur av sex-scener | Kampanje». kampanje.com. 7.11.2007. Besøkt 5. september 2016. 
  3. ^ «Dameproblemer for David». BT. 1.9.2008. Besøkt 5. september 2016. 
  4. ^ «Californication». Metacritic. Besøkt 22. august 2007. 
  5. ^ Bolt, Andrew (29. august 2007). «Just how low can you go with Californication?». Herald Sun. Arkivert fra originalen 10. september 2007. Besøkt 30. august 2007. 
  6. ^ Schliebs, Mark (4. september 2007). «Drugs, sex and vomit prompt Californication boycott call». News.com.au. Arkivert fra originalen 27. oktober 2007. Besøkt 4. september 2007.  Arkivert 27. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  7. ^ «Boycott drug, sex and vomit-laden programme, says Family First». Arkivert fra originalen 6. november 2007. Besøkt 9. november 2007. 
  8. ^ «Family First Call For Boycott». Arkivert fra originalen 1. oktober 2008. Besøkt 9. november 2007. 
  9. ^ «Family First Press Release outlining their objections to the show». Arkivert fra originalen 26. september 2008. Besøkt 9. november 2007. 
  10. ^ «Chili Peppers sue Showtime». Variety (magazine). 19. november 2007. Besøkt 17. desember 2007. 
  11. ^ «Red Hot Chili Peppers Sue Showtime». Associated Press. 19. november 2007. Arkivert fra originalen 23. november 2007. Besøkt 17. desember 2007.  Arkivert 23. november 2007 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Golden Globes Nominations». Arkivert fra originalen 3. januar 2008. Besøkt 30. desember 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]