Jernbane i Luxembourg
Jernbanen i Luxembourg drives av selskapet Société Nationale des Chemins de Fer Luxembourgeois (forkortet CFL). Luxembourg og to av nabolandene har eierandeler i selskapet:
- Luxembourg 92%
- Belgia 6%
- Frankrike 2%
I 2005 transporterte selskapet ca. 14,1 millioner passasjerer og 11,7 millioner tonn gods.[1] Selskapet har 3 090 ansatte og CFL er demed den 7. største arbeidsgiver i landet.
Jernbanenettet har en samlet lengde på 275 kilometer, hvorav 140 er dobbeltspor og 135 enkeltspor. Landet har 617 kilometer skinnegang totalt og av disse er 574 kilometer elektrifisert. 526 kilometer har en spenning på 25 kV, 50 Hz, og omtrent 48 km bruker 3 kV likestrøm.
Luxembourg har grenser til Belgia, Frankrike og Tyskland og det er samtrafikk over grensene til alle disse tre landene. Noen forbindelser drives av CFL alene, mens andre opereres av SNCF, NMBS/SNCB og DB. CFL tilbyr passasjertog som dekker størsteparten av linjenettet i landet.
De fleste passasjertogene kjøres med elektriske togsett eller er tog trukket av elektriske lokomotiver. Selskapet har også to dieseldrevne togsett samt en flåte av diesellokomotiver som brukes i godstog og som skiftelokomotiver.
Togtilbud[rediger | rediger kilde]
Passasjertog[rediger | rediger kilde]
CFL tilbyr passasjertog over seks forskjellige hovedstrekninger.[2]:
- Linje 10 Luxembourg – Troisvierges-grense – Liège (Belgia), Kautenbach – Wiltz og Ettelbrück – Diekirch
- Linje 30 Luxembourg – Wasserbillig-grense – Trier (Tyskland)
- Linje 50 Luxembourg – Kleinbettingen-grense – Brussel (Belgia)
- Linje 60 Luxembourg – Thionville (Frankrike)/Volmerange-les-Mines (Frankrike)/Rumelange/Audun-le-Tiche (Frankrike) og Pétange – Esch-sur-Alzette
- Linje 70 Luxembourg – Pétange – Athus (Belgia)/Longuyon (Frankrike)
- Linje 80 Arlon (Belgia) – Rodange – Virton (Belgia)
Innenfor landegrensene deles hovedstrekningen inn på følgende måte[3]:
- Linje 1 Luxembourg – Troisvierges-grensen
- Linje 1a Ettelbruck – Diekirch
- Linje 1b Kautenbach – Wiltz
- Linje 2a Kleinbettingen – Steinfort
- Linje 2b Ettelbruck – Bissen
- Linje 3 Luxembourg – Wasserbillig-grense via Sandweiler-Contern
- Linje 4 Luxembourg – Berchem – Oetrange
- Linje 5 Luxembourg – Kleinbettingen-grensen
- Linje 6 Luxembourg – Bettembourg-grensen
- Linje 6a Bettembourg – Esch/Alzette
- Linje 6b Bettembourg – Dudelange-Usines (Volmerange)
- Linje 6c Noertzange – Rumelange
- Linje 6d Tétange – Langengrund
- Linje 6e Esch-sur-Alzette – Audun-le-Tiche
- Linje 6f Esch-sur-Alzette – Pétange
- Linje 6g Pétange – Rodange-frontière (Aubange)
- Linje 6h Pétange – Rodange-frontière (Mont St. Martin)
- Linje 6j Pétange – Rodange-frontière (Athus)
- Linje 6k Brucherberg – Scheuerbusch
- Linje 7 Luxembourg – Pétange
Jernbaneforbindelser til naboland[rediger | rediger kilde]
- Samme sporvidde:
Museums- og turistjernbaner[rediger | rediger kilde]
Sørvest i Luxembourg i kantonen Esch-sur-Alzette ligger industri- og jernbanemuséet Parc Industriel et Ferroviaire du Fond-de-Gras som inkluderer to museumsjernbaner: Train 1900 som er en normalsporet tidligere malmjernbane og Miniéresbunn som er en elektrifisert smalsporet gruvebane med sporvidde 700 mm.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Rapport annuel 2005» (PDF). Chemins de Fer Luxembourgeois. 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2013. Besøkt 21. juli 2007.
- ^ «Les gares». Chemins de Fer Luxembourgeois. 2007. Arkivert fra originalen (html) 11. oktober 2007. Besøkt 27. september 2007.
- ^ «RESEAU FERRE LUXEMBOURGEOIS, DOCUMENT DE REFERENCE 2008» (PDF). Chemins de Fer Luxembourgeois. 2007. Arkivert fra originalen (pdf) 10. april 2008. Besøkt 27. september 2007.
- ^ Parc Industriel et Ferroviaire du Fond-de-Gras - Offisielt nettsted
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Offisielt nettsted
- (de) Offisiell blogg
- (en) Société nationale des chemins de fer luxembourgeois – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
