SNCF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Société nationale des chemins de fer français
Société nationale des chemins de fer français
Org.formEPIC
Etablert1. januar 1938
HovedkontorFrankrike Saint-Denis
BransjeJernbane
Nettsidehttp://www.sncf.com

SNCF (Société nationale des chemins de fer français, De franske statsbaner) er et fransk offentlig foretak hvis oppgave er å tilby togtransport for passasjerer og frakt av gods, foruten drift og vedlikehold av jernbane-infrastrukturen i landet. Jernbanenettet er imidlertid ikke eiet av SNCF, men av av Réseau Ferré de France (RFF). SNCF har omtrent 180 000 ansatte og et jernbanenett bestående av cirka 32 000 km. 1 500 km av dette er såkalt høyhastighetslinje og 14 500 km elektrifisert. Selskapet gjennomfører ca. 14 000 tog-operasjoner hver dag. Selskapets hovedkontor ligger i Paris.[1]

Forretningsområde[rediger | rediger kilde]

Et annengenerasjons TGV Réseau-tog ved stasjonen Marseille St-Charles
Et SNCF Transport express régional-tog

SNCF er operatør for nesten hele Frankrikes jernbane-nettverk, inkludert TGV (Train à grande vitesse, som betyr "Høyhastighetstog"), Paris' Transilien lokaltog, og enkelte deler av RER (Réseau express régional, "Regionalt ekspress-nettverk"), et annet lokaltogsnettverk som betjener Paris.

Tidligere var SNCF også eier av selve jernbanenettet, men dette har endret seg som følge av nye EU-direktiv. Siden 1997 er alle spor og annen infrastruktur eiet av et eget statseiet selskap, Réseau ferré de France.

Historie[rediger | rediger kilde]

SNCF ble etablert i 1938 ved nasjonaliseringen av Frankrikes fem største jernbaneselskaper. (Chemin de fer betyr 'jernbane', bokstavelig, 'vei [laget] av jern'). Disse var:

Den franske stat har 51% eierandel i SNCF og har støttet selskapet med store statlige subsidier. I 1970-årene etablerte SNCF TGV-programmet i den hensikt å lage verdens raskeste jernbanesystem. I 1981 ble den første TGV-linjen, fra Paris til Lyon, åpnet. TGV-linjer og TGV-teknologien er senere blitt solgt til flere europeiske land samt Sør-Korea.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Legal informasjon." SNCF. Innhentet 26. oktober 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]