Dragset Verk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et arbeidslag fra Dragset Verk i 1905.
Veltemasser med forurensede tungmetaller preger miljøet rundt langs Gruvebekken/Maliseterbekken ved Dragset Verk

Dragset Verk eller Dragset gruve (også benevnet som Drågset og Drogset) er en tidligere malmgruve beliggende ved Dragsetmarka mellom Laksøybygda og Storås i Orkland kommune i Trøndelag. Dragset Verk ligger lengst vest i Løkken-feltet og var i drift i perioden fra 1869 til 1909 under Løkken Verk. Gruven hadde en forekomst av kobberholding svovelkis, hvor kobberet var drivende for uttaket av malm. I kombinasjon med lave forekomster og en større gruvestreik i juli 1909 ble driften omsider avviklet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Malmfunnet ved Dragset ble oppdaget ved en tilfeldighet da husmann Ole Dragsetbrekken kom over malmholdig stein allerede i 1867. Dragset Verk var eiet og drevet av Örkedals Mining Company (ÖMC, stiftet i 1867) fra starten i 1869 og frem til 1904. ÖMC var grunnlagt av Marentius Thams (Orkanger) og Christian Salvesen (Leith i Skottland). Marentius Thams' sønn Christian Thams overtok i 1893 ledelsen av familiebedriften M. Thams & Co, og etablerte Orkla Grube-Aktiebolag i 1904, som da overtok all infrastruktur og rettigheter som var tidligere eiet av ÖMC.

Malmen ble utvunnet gjennom fyrsetting og transportert ut av gruven ved hjelp av manuell arbeidskraft. Mot slutten av 1890-tallet ble det konstruert to separasjonsverk drevet av vannkraft for å foredle malmen med knusing, sikting og vasking. Transporten av malm foregikk ved hjelp av hestetransport til Orkanger (ca 35 kilometer), hvor malmen ble lastet ombord på skip og fraktet ut av landet for smelting. Dragset verk hadde egen smeltehytte i årene 1875 til 1876, men denne viste seg å være for kostbar i drift og ble avviklet etter kun ett år.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det anskaffet en dampmaskin med formål å drive en luftkompressor til boremaskiner som da ble tatt i bruk. Mot slutten av gruvens driftsperiode ble det også montert en mindre generator til dampmaskinen for produksjon av elektrisitet. På det meste var det sysselsatt 60 mann ved Dragset Verk. To arbeider omkom i driftsperioden, den første i 1870 og den andre i februar 1909, kun måneder før avvikling av driften.[1]

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

Gjenstående spor fra gruveaktiviteten inkluderer blant annet gruveåpninger, veltemasser på rundt 60 000 m³ og rester av infrastruktur som smeltehytte og demning. Dragset Verk drenerer via «Gruvebekken» mot Gruvdammen og Malisætertjønna før vannet fortsetter via elven Bjøråa og mot innsjøen Ringavatnet. Avløpet videre fra Ringevatnet går over i Hostovatnet, som igjen har avløp til elven Vorma og videre ut i Orkla ved Vormstad. Nedbør og grunnvann som kommer i kontakt med veltemassene fører til sur avrenning med tungmetaller, som i større grad påvirket miljøet i de nærmeste elver og innsjøer, men som i mindre grad påvirker den forurensningsutsatte elven Orkla.[2]

Det er i nyere tid blitt opparbeidet en kultursti som går igjennom området, og som kan nås fra fylkesvei 481.

Galleri[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Avisa-ST.no – Viktig gruvedokumentar[død lenke] (Publisert 17. februar 2009, besøkt 27. juli 2012)
  2. ^ Miljostatus.no – Avrenning fra nedlagte gruver / Sør-Trøndelag, gruver / Dragset Verk Arkivert 30. juni 2015 hos Wayback Machine. (Publisert 22. juni 2011, besøkt 27. juli 2012)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]