Den frihetlig-demokratiske grunnordningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den frihetlig-demokratiske grunnordningen (ty. freiheitliche demokratische Grundordnung) er et begrep i tysk politikk.

Begrepet brukes flere steder i den tyske grunnloven av 1949 (Grundgesetz)[1] og henspiller på kjernestrukturen i alminnelige samfunnsorden. Det dreier seg bl.a. om

  • folkets rett til gjennom valg og bestemte organer å utøve statsmakten og å forme innholdet i rettsstaten,
  • at lovgivningen er begrenset av forfatningen og at den utøvende makt er bundet av lov og rett
  • retten til å danne en politisk opposisjon
  • muligheten til å oppløse regjeringen og dennes ansvar overfor parlamentet
  • domstolenes uavhengighet
  • utelukkelse av enhver utøvelse av vilkårlig makt eller vold
  • respekt for menneskerettighetene

Det er i Tyskland straffbart å bekjempe den frihetlig-demokratiske grunnordningen. Partier som ønsker å avskaffe den frihetlig-demokratiske grunnordningen kan forbys. Dette har vært håndhevet gjennom flere forbud mot partier på ytre høyre og venstre fløy.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]