buildingSMART
| BuildingSMART | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Eingetragener Verein | ||
| Stiftet | 1994 | ||
| Land | Tyskland | ||
| Hovedkontor | Berlin | ||
| Medlemskap | Deutsche Gesellschaft für Verbandsmanagement[1] | ||
| Nettsted | www.buildingsmart.de | ||
buildingSMART er en arena for innovasjon og digitalisering av BAE-næringen. buildingSMART muliggjør fri flyt av informasjon i livsløpet av et byggverk, og effektiv samhandling mellom alle aktører.
buildingSMART mener at alle løsninger må baseres på åpne standarder. Da kan man oppnå en brukerstyrt utvikling i fri konkurranse.
buildingSMART International[rediger | rediger kilde]
buildingSMART International er en not-for-profit medlemsdrevet organisasjon som standardiserer teknologi, semantikk og prosess for å få sømløs dataflyt mellom alle fag i hele verdikjeden i hele BAE-næringen.
Organisasjonen har sitt hovedkontor i London
Chapter[rediger | rediger kilde]
Et buildingSMART chapter er en not-for-profit medlemsorganisasjon som deler visjonene og målene i buildingSMART International. Et chapter kan representere ett eller flere land som har en felles tilhørighet gjennom språk eller geografi. Både kommersielle og ikke-kommersielle aktører kan inngå medlemskap i et chapter.
International member[rediger | rediger kilde]
Bedrifter/organisasjoner som har tilhørighet i flere chapters kan inngå et International Membership. Et International Member kan delta i Standard Committee og inntil fem lokale chapters.
buildingSMART Norge[rediger | rediger kilde]
buildingSMART Norge er et buildingSMART chapter og støtter standardiseringsarbeidet og for effektiviserende implementering i konkrete byggeprosjekter.
Historie[rediger | rediger kilde]
buildingSMART Norges røtter strekker seg tilbake til 26. august 1996 da Norges Byggstandardsiseringsråd stifter Norsk IAI forum. Dette forumet hadde som formål å «integrere BA-prosessen gjennom et felles språk.» Sommeren 2003 tar Norsk IAI forum turen til Singapore for å se nærmere på hvordan åpne formater og markedets skarpeste, digitale verktøy makter å spleise tradisjonell kode fra mange kilder til ett teknologisk, mangefasettert format. På denne studieturen ble buildingSMART Norge stiftet, men det var først i 2005 at buildingSMART-prosjektet ble etablert.
buildingSMART-prosjektet var primært finansiert av Innovasjon Norge og under Boligprodusentenes Forening sin ledelse. I 2007 så man behov for å etablere eget sekretariat og arkitekt Steen Sunesen ble ansatt som første daglige leder[2]. Prosjektet bidro til utviklingen av en rekke IDM- og IFC-grensesnitt i norske applikasjoner. Noe som igjen bidro til å øke bruken av åpenBIM.
buildingSMART Norge ledes i dag av sivilingeniør Anstein Skinnarland (fra 1. januar 2016) og har de siste årene hatt en betydelig vekst både i medlemsmasse og aktiviteter.
buildingSMART standarder[rediger | rediger kilde]
buildingSMART utvikler en rekke åpne standarder (åpenBIM).
Flere av standardene anerkjennes som nasjonale og internasjonale standarder gjennom NS, ISO og CEN.
- BIM Collaboration Format (BCF)
- buildingSMART Data Dictionary (bSDD)
- IDM
- Industry Foundation Classes (IFC)
buildingSMART Data Dictionary[rediger | rediger kilde]
buildingSMART Data Dictionary (bSDD) er en standard og en universell «oversetter» som sørger for at data fra mange ulike - og ofte sprikende - kilder kan knyttes sammen og uttrykkes presist på ett og samme språk. Forståelig og brukbart for alle. Menneske som maskin.
En av de viktigste forutsetningene for en velfungerende BIM-prosess er enighet om semantikken. Det vil si at en felles forståelse av hva ting er og hva de betyr.[trenger referanse]
Hensikten med bSDD er å etablere språk som er presist og uten rom for misforståelser, som kan brukes på tvers av hele BAE-næringen, nasjonalt og globalt. Språket er maskinlesbart og gjør det mulig for all programvare å entydig tolke innholdet i dataene som utveksles. bSDD brukes til å oversette dokumentasjon, egenskaper og sørge for at alle benevnelser knyttet til byggevarer fra hele verden opprettholder sin opprinnelige betydning der de faktisk blir brukt, i henhold til lokale forskrifter, godkjente bruksområder og de krav som måtte stilles. Andre eksempler på bruk er oversettelse av sprikende sensordata - som for eksempel måling av bruksfrekvens, fuktighet og temperatur i ett rom - til bruk og presentasjon i ett og samme grensesnitt.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.dgvm.de, besøkt 19. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten – Vil ha felles dataspråk Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.