Bygningsinformasjonsmodellering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) (fra engelsk) building information modeling[1] er det man kaller digitale modeller av et bygg. BIM er ment som kjernen i en samarbeidsmodell mellom de forskjellige bidragsyderne, som for eksempel byggherre, entreprenør, elektrikere, rørleggere, vedlikeholdere og offentlige myndigheter både under selve byggprosessen og senere gjennom hele bygningens levetid til og med eventuell riving og gjenvinning av materialer.[2][3]

Det finnes BIM for hvert av de forskjellige fagområdene (bygg, struktur, elektro, VVS, rør osv.) og man kan også kombinere disse modellene til en tverrfaglig BIM.

For at arbeid med BIM skal være effektivt, er det et poeng at man kan dele informasjon med andre aktører i et byggeprosjekt. Enten må da alle jobbe i det samme systemet – med de eventuelle begrensninger det gir på tvers av fagområdene – eller man må kunne dele BIM gjennom et eller annet filformat.

Størst fleksibilitet og valgfrihet får man dersom man baserer seg på programvare som er sertifisert for utveksling av BIM gjennom åpne standardiserte filformater slik som IFC og jobber etter de retningslinjene som beskrives gjennom buildingSMART.

En ny standard for BIM er på plass i Norge.

Programmene ArchiCAD fra Graphisoft og Revit fra Autodesk er utbredt i BIM-sammenheng i Norge. Tekla fra Trimble og det norske programmet DDS brukes også til å modellere bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Modellsjekkerprogrammet Solibri brukes til å sjekke kollisjoner, ta ut mengder fra de digitale modellene mv.

Virtual Design and Construction (VDC) er en metodikk utviklet av Stanford University (USA) som minner mye om tilnærmingen til BIM fra Fagskolen Oslo Akershus (FOA), pioneren innenfor bruk av og opplæring i BIM-prosesser i utdanningsystemet i Norge.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Fra 2008 kan man utdanne seg som BIM-tekniker på Fagskolen Oslo Akershus. I tillegg tilbys BIM-tekniker på Fagskolen Tinius Olsen som heltidsstudium og på Østfold Fagskole som et 2-årig deltidsstudium. På Fagskolen Oslo Akershus er det to klasser med BIM-tekniker-studenter. Klasse BIM-I (Installasjon) for studenter med bakgrunn i de tekniske fagene som elektrikere, rørleggere og ventilasjonsmontører, og klasse BIM-K (Konstruksjon) der studentene har bakgrunn fra de byggtekniske fagene som tømrere, forskalingssnekkere, betongarbeider etc. Disse klassene samarbeider tett. Dette er en videreutvikling av utdanningen teknisk tegning som forsvant med Kunnskapsløftet i 2008.

Utdanningen som BIM-tekniker består i å lære BIM-prosess og -teknikk. BIM-studentene utvikler tredimensjonale digitale bygningsmodeller med ulike BIM-program der man kan høste ut plantegninger, snitt, fasader, masseberegning og lignende. Studentene samarbeider om reelle prosjektoppgaver og øver på byggemøter med digitale metoder, som ICE (Integrated Concurrent Engineering). BIM-tekniker-utdanningen er ettårig og gir 60 fagskolepoeng samt muligheter til arbeid innen ledelse av digitale byggeprosesser, som BIM-koordinator, assisterende prosjekteringsleder, modellsjekker, avansert teknisk tegner. Det er gjerne entreprenører og rådgivere, samt konsulenter og i noen tilfeller byggherrer og arkitektfirmaer som ansetter BIM-teknikere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autodesk – Building Information Modeling
  2. ^ «A BIM-based system for demolition and renovation waste estimation and planning» (engelsk). Bimhub.com. 5. november 2012. Besøkt 3. januar 2016. 
  3. ^ Jack C.P. Cheng og Lauren Y.H. Ma (juni 2013). «Using BIM Technology for Lifetime Management of Buildings». Waste Management (engelsk) (6, utg.) (Elsevier), 33, s. 1539–1551. doi:10.1016/j.wasman.2013.01.001. Besøkt 3. januar 2016.