Samhandling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Samhandling er et begrep som benyttes om koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkeltperson eller institusjon har totalansvar for prosessen, f.eks. det å lande et fly. Prosessen må derfor finne sted i forhandlinger mellom aktørene.[1]

Opprinnelse og betydning[rediger | rediger kilde]

Ordet «samhandling» er et norsk begrep, og kommer opprinnelig fra dataverdenen. Betydningen var da «sømløs» samhandling i grensesnittet mellom maskin og menneske.[2] Etterhvert har ordet også fått betydning som en handling, samspill, eller vekselvirkning også i grensesnitt mellom personer, organisasjoner, grupper, avdelinger, osv.

Samhandling skjer mellom, og på tvers av, ulike nivåer, organisasjoner, spesialiteter og profesjoner.[3]

Samhandling kan omfatte[rediger | rediger kilde]

  • Kommunikasjon, både menneskelig og elektronisk
  • Samarbeid
  • Felles prosesser
  • Erfaringsutveksling
  • Arbeide sammen mot felles mål
  • Informasjonsutveksling
  • Dele kunnskaper
  • Det å ha/få en felles oppfatning av et meningsinnhold
  • Felles tiltak for å oppnå samme mål

Generelt[rediger | rediger kilde]

Samhandling er som regel ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Dessverre virker flere av dagens offentlige og halvoffentlige organisasjonsformer oppstykkende heller enn samhandlende. Dette gjelder for eksempel «flat struktur» i en kommune, der tjenesteproduksjonen skjer i avgrensede resultatenheter med redusert antall ledernivåer mellom enhetene og rådmannen. Spesielt har det vist seg at bestiller-utførermodeller og konkurranseutsetting av enkelttjenester stimulerer til domenekonflikter og gir ineffektiv tjenesteproduksjon.[4]

Det norske begrepet samhandling benyttes ofte for å beskrive ulike typer prosesser og kan omhandle både sosial og profesjonell interaksjon (Engelsk: interaction) mellom individer eller virksomheter. Torgersen og Steiro (2009)[5] finner at begrepet samhandling kan ofte bli brukt som et ‘gitt’ begrep som erstatning for nabobegrep som samarbeid, samspill, koordinering, samordning og samvirke. De mener at til tross for at samhandling benyttes i økende grad i det norske samfunnet av både etater, bedrifter, forskere og lærebokforfattere er det sjeldent man tydeliggjør begrunnelsen for bruken av begrepet. Dette synes Torgersen og Steiro er problematisk fordi uklarheter kan føre til misforståelser og spenninger mellom aktører som samhandler. Professor Glenn-Egil Torgersen er redaktør for en Open access basert antologi med grunnforskning om samhandling med tittelen Interaction: 'Samhandling' Under Risk: A Step Ahead of the Unforeseen.[6] Antologien har 32 forfattere som bidrar med ulike perspektiv og tolkninger av samhandling i ulike bransjer og disipliner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prosesstøttende EPJ systemer – bakgrunn, definisjon og målsetninger. Versjon 1.01 05.10.07 Rapport fra Nasjonal IKTs EPJ-fagforum v/Anders Grimsmo, Arild Faxvaag og Hallvard Lærum
  2. ^ «Maskin og menneske - om samhandling og store ord». legeforeningen.no. Besøkt 30. desember 2018. 
  3. ^ «Interaction: 'Samhandling' Under Risk». press.nordicopenaccess.no (engelsk). Besøkt 30. desember 2018. 
  4. ^ NIBR notat 2005:108
  5. ^ Glenn-Egil Torgersen, Trygve J. Steiro (2009). Ledelse, samhandling og opplæring i fleksible organisasjoner. Stjørdal: Læringsforlaget. ISBN 978-82-996393-9-2. 
  6. ^ Torgersen, Glenn-Egil (2018). Interaction: 'Samhandling' Under Risk: A Step Ahead of the Unforeseen. https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/36: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202535025. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]