Brunrotfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brunrotfamilien
Nomenklatur
Scrophulariaceae
Juss.
Populærnavn
brunrotfamilien, [maskeblomstfamilien]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordenleppeblomstordenen
Økologi
Antall arter: ca. 1850
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

se egen seksjon

Brunrotfamilien (Scrophulariaceae) er en plantefamilie med omtrent 1850 arter og en vid utbredelse. Den ble tidligere kalt maskeblomstfamilien på norsk og hadde et annet omfang.

De fleste artene er urter, men det er også noen busker og trær. Bladene kan sitte motsatt eller spiralstilt. Blomsterstanden er ofte en klase. Blomstene er tvekjønnede, fire- eller femtallige og som regel bilateralt symmetriske. Frukten er ofte en kapsel med mange frø.[1]

Familien finnes i alle verdensdeler, men den har et tyngdepunkt i sørlige Afrika der det er omtrent 700 arter. Mange prydplanter tilhører familien, men ellers har den liten økonomisk betydning.[1]

Historisk systematikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Maskeblomstfamiliens systematikk

Maskeblomstfamilien var en svært stor familie med ca. 280 slekter og 3000 arter.[2] Da nyere genetiske metoder ble tatt i bruk, ble det klart at maskeblomstfamilien i sin tradisjonelle oppfatning var polyfyletisk, og mange av slektene ble overført til andre familier. De fleste ble flyttet til kjempefamilien og snylterotfamilien, men noen til blant annet Stilbaceae, gjøglerblomfamilien, Mazaceae og Linderniaceae.[1][3][4][5]

I norsk flora ble Scrophulariaceae svært redusert, og den omfatter nå bare brunrotslekta, kongslysslekta og evjebrodd. Noen slekter ble overført til Scrophulariaceae fra Myoporaceae og deler av sommerfuglbuskfamilien, men de finnes ikke naturlig i Norge.

Navnet «maskeblomstfamilien» viser til en gruppe planter med bilateralt symmetriske blomster som har en tydelig over- og underleppe. Underleppen har en stor pukkel som lukker inngangen til kronrøret slik at bare kraftige pollinatorer som humler og honningbier klarer å komme inn i blomsten. Pukkelen fungerer som en slags ansiktsmaske og har slik gitt navn til familien.[6]

I den nye systematikken ble artene med maskeblomster flyttet ut av Scrophulariaceae. Siden maskeblomstfamilien ikke lenger ville være et dekkende navn på Scrophulariaceae, ble det i Artsdatabankens prosjekt for norske navn på taksonomiske grupper i 2009 vedtatt å gi Scrophulariaceae det norske navnet brunrotfamilien etter brunrotslekta (Scrophularia) som er typeslekta for familien, og den slekta som har flest arter i Norge.[7]

Artsdatabanken bestemte også i 2009 at navnet maskeblomstfamilien skulle brukes for familien Plantaginaceae som nå omfatter de slektene som inspirerte dette særegne familienavnet, for eksempel torskemunn (Linaria).[7] Denne løsningen skapte noe forvirring siden denne familien tradisjonelt har hatt navnet kjempefamilien, etter kjempeslekta (Plantago), på norsk. Artsdatabanken har seinere endret mening, og nå heter Plantaginaceae igjen kjempefamilien på norsk, og navnet maskeblomstfamilien er helt gått ut av bruk.

Delgrupper[rediger | rediger kilde]

Brunrotfamilien omfatter nå omtrent 1850 arter fordelt på åtte stammer og 59 slekter. Noen slekter er foreløpig ikke tilordnet en stamme og er listet under incertae sedis. I monotypiske slekter er også den ene arten tatt med. Inndelingen og artsantall nedenfor følger APWEbsite.[1][3][5]

Stamme Hemimerideae[rediger | rediger kilde]

Alonsoa warscewiczii,
stamme Hemimerideae

Seks slekter og 150 arter for det meste i Afrika og Madagaskar, men noen få i tropisk Amerika.

Stamme Aptosimeae[rediger | rediger kilde]

Tre slekter og 38 arter som er utbredt i de tørrere delene av Afrika, Kapp Verde og østover til India.

Stamme Myoporeae[rediger | rediger kilde]

Myoporum sandwicense,
stamme Myoporeae

Sju slekter og ca. 300 arter for det meste i Australia, men også spredt i Karibia, tropisk Sør-Amerika, Madagaskar, Maskarenene, Vietnam, Kina, Japan, New Zealand og stillehavsøyene.[8][9]

Stamme Leucophyleae[rediger | rediger kilde]

Leucophyllum revolutum,
stamme Leucophyleae

Tre slekter og 17 arter i sørvestlige USA, Mexico og Guatemala.

Stamme Buddlejeae[rediger | rediger kilde]

Siden 2017 regnes alle de 108 artene til éi slekt. De er utbredt i Amerika, Asia, Afrika og Madagaskar.[10]

Stamme Limoselleae[rediger | rediger kilde]

Hebenstreitia dentata,
stamme Limoselleae
Zaluzianskya villosa,
stamme Limoselleae

27 slekter med omtrent 640 arter, hovedsakelig i sørlige Afrika, men også andre steder. Evjebroddslekta har en kosmopolitisk utbredelse.[11]

Stamme Scrophularieae[rediger | rediger kilde]

Scrophularia sambucifolia,
stamme Scrophularieae

Fem slekter og 575 arter, for det meste i den nordlige tempererte sone, men også i Karibia og Afrika.[12]

Stamme Teedieae[rediger | rediger kilde]

Freylinia lanceolata,
Stamme Teedieae

Fem slekter og 17 arter i sørlige Afrika og Madagaskar.

Incertae sedis[rediger | rediger kilde]

  • Androya H.Perrier
  • Phygelius E.Mey. ex Benth. – to arter i sørlige Afrika

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Scrophulariaceae». APWEbsite. Besøkt 10. juni 2022. 
  2. ^ «Scrophulariaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 15. juni 2022. 
  3. ^ a b R.G. Olmstead m.fl. (2001). «Disintegration of the Scrophulariaceae». American Journal of Botany. 88 (2): 348–361. JSTOR 2657024. PMID 11222255. doi:10.2307/2657024. 
  4. ^ R.G. Olmstead (2002). «Whatever happened to the Scrophulariaceae». Fremontia. 30 (2): 13–22. 
  5. ^ a b B. Oxelman, P. Kornhall, R.G. Olmstead og B. Bremer. (2005). «Further disintegration of Scrophulariaceae». Taxon. 54 (2): 411-425. doi:10.2307/25065369. 
  6. ^ C.A.M. Lindman (1977). Nordens flora. Gyldendal. s. 486. ISBN 82-05-08681-8. 
  7. ^ a b Artsdatabanken «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. september 2010. Besøkt 6. august 2010. 
  8. ^ R.M. Fowler m.fl. (2020). «Plastid phylogenomic analysis of tribe Myoporeae (Scrophulariaceae)». Plant Systematics and Evolution. 306 (52). doi:10.1007/s00606-020-01678-4. 
  9. ^ R.M. Fowler m.fl. (2021). «Molecular phylogeny of tribe Myoporeae (Scrophulariaceae) using nuclear ribosomal DNA: generic relationships and evidence for major clades». Taxon. 70 (3): 570-588. doi:10.1002/tax.12495. 
  10. ^ J.H. Chau m.fl. (2017). «Phylogenetic relationships in tribe Buddlejeae (Scrophulariaceae) based on multiple nuclear and plastid markers». Botanical Journal of the Linnean Society. 184 (2): 137–166. doi:10.1093/botlinnean/box018. 
  11. ^ P. Kornhall og B. Bremer (2004). «New circumscription of the tribe Limoselleae (Scrophulariaceae) that includes the taxa of the tribe Manuleeae». Botanical Journal of the Linnean Society. 146 (4): 453–467. doi:10.1111/j.1095-8339.2004.00341.x. 
  12. ^ M. Riahi og F. Ghahremaninejad (2019). «The tribe Scrophularieae (Scrophulariaceae): a review of phylogenetic studies». Hacquetia. 18 (2): 337–346. doi:10.2478/hacq-2019-0003. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]