Bredo Greve (regissør)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bredo Greve
Bredo Greve 2011.jpg
Foto: Aleksander U. Serigstad
Født17. januar 1939 (80 år)
Oslo
Far Jan Greve
Søsken Ulrikke Greve
Beskjeftigelse Filmregissør, filmprodusent, filmklipper, manusforfatter
Nasjonalitet Norge
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Bredo Greve (født 17. januar 1939) er en norsk filmregissør. Han tilhører Greve-slekten og er sønn av psykiater Jan Greve og bror til skuespiller Ulrikke Greve.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på St. Hanshaugen i Oslo og ble oppdratt som katolikk.[1] Greve er utdannet cand.mag ved Universitetet i Oslo. I studietiden ble han gradvis mer filminteressert. Han var med å bygge opp Studentersamfunnets Filmutvalg og Oslo Filmklubb. Inspirert av Arnljot Berg og Erik Pierstorff bestemte Greve seg for å satse på filmen.[2] Han jobbet på flere av filmene til Nils R. Müller, blant annet som klippeassistent på Equilibrium (1965) og rekvisitør på Broder Gabrielsen (1966).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Greve gjorde seg først bemerket på 1960- og 1970-tallet med en rekke kortfilmer, blant annet den satiriske Operasjon Blodsprøyt (1966) med lyrikeren Jan Erik Vold i hovedrollen, og Den fine pelskåpa di (1977), en protestfilm mot utnyttelsen av dyr i pelsbransjen.[3]

Greves kortfilmer vekket oppsikt, og ble mye brukt i filmklubbsammenheng, særlig populære var filmene på Club 7s filmforum, Film7. I ettertid er han er beskrevet som «en av våre mest profilerte kortfilmregissører på 1960- 1970-tallet med sine lavbudsjettfilmer av særdeles provokatorisk karakter, dog alltid med humor og en viss ironisk distanse».[4]

Som uttalt anarkist skilte Bredo Greve seg ut ideologisk, i forhold til konsensus innen det norske filmmiljøet på 1960- og 1970-tallet. Og til forskjell fra det øvrige anarkistmiljøet, hovedsakelig bestående av filmduoen Wam & Vennerød, Gateavisa-miljøet og Hjelmsgate 3-kollektivet, kjennetegnes Greves produksjoner i sterkere grad av fremtidspessimisme.

Han spillefilmdebuterte i 1976 med Heksene fra den forstenede skog, en anarkistisk fabel med røtter i en mytisk fortid som ble nektet vist på flere kinoer.[5] I 1978 kom han med den halvdokumentariske lavbudsjettfilmen Filmens vidunderlige verden , som var en løst strukturert og selvironisk filmessay som blant var annet basert på en hendelse fra Hønefoss i 1976, der kinosjefen hadde nektet oppsetning av hans forrige film, basert på at den undergravde «eiendomsretten og kristendommen».[6] Konflikten mellom demonstranter og kraftutbyggere ved Alta-elven var utgangspunktet for La elva leve! i 1980. Filmen var en delvis dokumentarisk og delvis fiktiv filmreportasje. Eksempelvis har Christian Vennerød en rolle hvor han spiller er NRK-reporter. Filmen var således hverken ren dokumentar eller ren spillefilm, og fikk således en blandet mottakelse.

Greve opptrådte ofte i sine egne filmer som skuespiller. På 1970-tallet hadde han flere mindre biroller i norske filmer, blant annet i flere av filmduoen Wam & Vennerøds produksjoner.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Kortfilmer[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Dokumentarfilmer[rediger | rediger kilde]

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bredo Greve – Filmrebell». film på farta. 4. september 2015. Besøkt 17. mars 2019. 
  2. ^ Rushprint nr.3, 1965
  3. ^ Den fine pelskåpa di (1977) av Bredo Greve, YouTube
  4. ^ «Filmens vidunerlige verden (Bredo Greve)»[død lenke], Vagant
  5. ^ Aftenposten 16. desember 1976 side 7 / Aftenposten 25. oktober 1976 side 7
  6. ^ Aftenposten 16.12.1976

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]