Jan Greve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jan Greve
JanGreve-norsklege.png
Født20. mars 1907[1]
Oslo
Død14. april 1996[1] (89 år)
Far Bredo Greve
Søsken Anita Greve
Barn Bredo Greve, Ulrikke Greve
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Psykiater, lege
Nasjonalitet Norge

Jan Sven Wilhelm Matias Rafael Greve (født 20. mars 1907, død 14. april 1996[2]) var en norsk psykiater.[3]

Utdanning og virke[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium i 1926, var han utdannet cand.med. 1935, spesialist i nevrologi 1946 og i psykiatri 1948.[4]

I 1936 og 1937 var han amanuensis hos distriktslegen i Frøya og kandidat ved Furuly helseheim på Stord.[3]

Greve jobbet senere ved bakteriologisk avdeling på Rikshospitalet 1938–39, som kandidat ved Dikemarks sykehus i 1939, og ved St. Josefs Hospital i Porsgrunn Telemark Fylkessykehus i Skien i 1940. Han var assistentlege ved Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim 1940–42 og ved Lier Asyl 1942–43. Så var han kandidat ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet 1943–46, 1947 som avdelingslege ved psykologisk avdeing på Ullevål sykehus. Efter å ha vært reservelege ved fengselssykehuset til Botsfengselet i Åkebergveien (Oslo) i 1949 startet han egen praksis i 1950.[5]

Behandling med rusmidler[rediger | rediger kilde]

Han er mest kjent for å ha brukt cannabis og LSD i behandling av pasienter. Ifølge et intervju var det i 1963 han først hadde prøvd noen piller LSD han fikk av tidligere kolleger ved Lier Asyl der de eksperimenterte med LSD.[6]

Jan Greve ble ekskludert fra Den norske lægeforening etter et foredrag om alkohol i Studentersamfundet i Trondhjem 1966.[7]

I 1967 møtte han helsedirektør Karl Evang til debatt om norsk marihuanapolitikk for hovedstadens studenter, der det fremgikk at Greve hadde vært ekskludert fra Lægeforeningen for sine synspunkt på marihuana.[8] Debatten endte dårlig for Greve, som ikke var noen flink debattant. Han hadde opprinnelig krevd én time og 20 minutters taletid, men kun fått 20 minutter. Motdebattant Evang benyttet taletiden godt, mens Greve ble kuttet av ordstyrer etter 25 minutter med snakk om individets frihet, uten å ha kommet til noen narkotikapolitiske poenger. Selv Greves tilhengere måtte medgi at han hadde tapt debatten.[9]

Grevesaken[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1972 tiltalt for å ha brutt narkotika- og legemiddelloven, dyrket marihuana og ha brukt stoffene på pasienter,[10] og 29. februar [11] dømt til ett års fengsel, hvorav ni måneder betinget fengsel, og fradømt retten til å praktisere i to år.

Han fikk støtte i retten fra Jens Bjørneboe som hadde tatt LSD med Greve og sa at «Greve var det ærligste menneske han kjente».[12][13] Også filosofen Arne Næss hadde prøvd det og var vitne.[14]

I etterkant av dette begynte Greve å praktisere igjen. Han anså saken retrospektivt som en heksejakt hvor avvik på det herskende rusmiddelpolitiske synspunkt var hovedfienden.[6]

Jan Greve var sist biografert i Norges leger i 1994.[15]

I 2013 ble Åse Karlsens utstilling «dr. Greves terapirom» åpnet i Moss med bilder fra hans rom.[16]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Bredo Greve (arkitekt) som levde 1871–1931, og moren Esther Hougberg (1878–1939) som var datter av en finsk senator. Søstera Anita Greve (1902–72) ble kunstmaler.

Jan Greve var gift 1938–50 med Johanne Vidnes (1904–79),[17][3] de var foreldre til Bredo Greve (regissør) og Ulrikke Greve (skuespiller). Senere var han gift tre ganger.[18]

Se Greve (slekt) for mer om farsslekta

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dagbladet, 18. apr. 1996, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19960418_128_104_1, dødsannonse
  2. ^ Dagbladet, 18. april 1996
  3. ^ a b c Kobro, I. (1938). Norges læger. Oslo: Aschehoug. 
  4. ^ 50 år i VG den 20. mars 1957.
  5. ^ Studentene fra 1926. Oslo. 1951. 
  6. ^ a b Syphilia Morgenstierne, Intervju med Jan Greve i Gateavisa, der han er 73 år, omkring 1980.
  7. ^ Lind, Idar (1986). Vår egen lille verden. Studentersamfundet i Trondhjem. ISBN 8299145805. 
  8. ^ Forvirret hasjisdebatt i Club 7 i VG den 8. november 1967.
  9. ^ Tallaksen, Amund R. (2017). «Prelude to Preludin : Drug Use and the Norwegian Counterculture, 1961–1972». Contemporary Drug Problems. 44 (3): 176–188. doi:10.1177/0091450917718338. 
  10. ^ Efter Grevedommen: Legene diskuterer intim behandling i VG den 15. april 1972.
  11. ^ Skagen, Kaj (1973). Mellom partikontoret og supermarkedet. Oslo: Dreyer. s. 45–55. ISBN 8209011251.  [Se artikkelen "Den farlige reise"]
  12. ^ Wandrup, Fredrik (1990). Jens Bjørneboe. Oslo: Gyldendal. s. 175. ISBN 8205190771. 
  13. ^ Bjørneboe, Jens (1972). Politi og anarki: essays om katter, domstoler og mennesker. Oslo: Pax. ISBN 8253004907. 
  14. ^ Sundbø, Svein (2007). Arne Næss. Oslo: Nasjonalbiblioteket. ISBN 9788279650843. 
  15. ^ Norges leger. Oslo: Den norske lægeforening. 1996. ISBN 8290921411. 
  16. ^ Åse Karlsen i galleris10, 2013.
  17. ^ Konas leveår er fra gravferdsetaten i Oslo, sist lest den 18. august 2018.
  18. ^ Norges leger. Oslo: Foreningen. 1978. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]