Erik Pierstorff

Erik «Pi» Pierstorff (født 15. februar 1926 i Oslo, død 18. september 1984 på Lillehammer) var en norsk filolog, journalist og teatermann.^[2]

Etter examen artium 1944 studerte han litteratur ved Colgate University 1945-47 og jobbet i Associated Press i 1949-50. Etter studier ved Sorbonne 1951-52, i Sverige og mag.art. fra Universitetet i Oslo 1957 ble han journalist i Morgenbladet i et par år og ballettfilmer for Sveriges Radio. Han var gift med Thea Stabell 1962-72, teatersjef ved Trøndelag Teater 1966-70 med en ung Stein Winge som assistent. Han brakte inn svenske Eva Sköld og ga den unge Kjetil Bang-Hansen sin regidebut i 1967. Foreningen PLUTO var Pierstorff Lar Unge Talenter Opptre. Videre ble han blant annet kjent for å innlemme Wesensteen i reportoiret, da i kvartett med Svein Wickstrøm og Bo Hermansson (1968). Etter mye konflikter ble han etterfulgt av Arne Aas 1970, hvorpå Pierstorff ble dramaturg ved Nationaltheatret 1970-75 og teaterkritiker for Dagbladet 1975-84. Den siste tiden var han leder i Teaterkritikerlaget. Pierstorff døde av hjerneblødning. Han oversatte også, blant annet Hvem er Ernest.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

T. S. Eliot and the Dilemma of the Modern Theatre, Being Some Notes on Theatre as Creative Imagination (Universitetet i Oslo, 1957). Avhandling.
I min fars hus- (1962). Essay i samarbeid med Øyvind Foss
Teater på spill (1971). Om teaterpolitikk.
Når det kommer til stykket. Med Kjetil Bang-Hansen og Örjan Wiklund, om oppsetningen av En folkefiende

Forgjenger:
Kirsten Henriksen

Teatersjef ved Studentteatret i Oslo

(1952–1953)

Etterfølger:
Marie Takvam