La elva leve!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
La elva leve!
orig. La elva leve!- La vidda være-
Generell informasjon
SjangerDrama dokumentar
Utgivelsesår1980
Prod.landNorge
Lengde110 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegissørBredo Greve
ManusforfatterBredo Greve
MusikkHans Rotmo
Atle Hansen og Vestlandsgjengen
Visegruppa Nordaførr
Mattis Hætta
SjeffotografEric Arguillere
KlippBredo Greve
Leif Erlsboe
Anne Haugsgjerd
Foran kamera
MedvirkendeFolkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget
Annen informasjon
Filmformatfarger
Prod.selskapFotfilm
Filmgruppe 1
Eksterne lenker

La elva leve! er en norsk doku-fiksjonell dramafilm fra 1980 om Alta-aksjonen, regissert av Bredo Greve. Uttrykket «La elva leve!» ble brukt som slagord under aksjonen. Filmen fokuserer på problemene med vannkraftutbyggingen i Alta-Kautokeinovassdraget. Samenes rettigheter står særlig i fokus. Folk fra Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget er med i filmen.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

I 1978 vedtok Stortinget å bygge en demning i Alta-Kautokeinovassdraget, midt i hjertet av Sápmi, uten å ta hensyn til elvas betydning og verdi for det samiske folk. Det som begynte som en lokal naturvernsaksjon for å bevare elva utviklet seg til å bli et oppgjør mot den norske stats behandling av samene. [1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Ole Raino er en typisk moderne same. Han er norskpåvirket og samtidig skeptisk til alle norske. Som leder av sameforeningen i Alta er han mot Altautbyggingen, men han har liten tro på noe samarbeid med folkeaksjonen. Søringene som er kommet til Detsika-leiren for å hindre Stortingsvedtaket om byggingen av anleggsvei i Stilla, er han mer skeptisk til. Noen sameaktivister vil ha ham med på sabotasjeplaner, men det kan han heller ikke være med på. Arve Kraft-Andersen er en ung og fremadstrebende NRK-reporter med partiboka i orden. En representant for industriinteressene i utbyggingen overtaler ham til å fikse et intervju med en av reindriftsamene i området og få ham til å gå god for utbyggingen, som et innslag i en reportasje han skal lage. Uheldigvis får han for stor tillit til redaksjonssekretæren i partiavisa på stedet. Denne er en av samene som må drive dobbeltspill. Offisiellt er han en lojal partimann, men det er bare for å være nær maktens sentrum. Han lurer NRK-reporteren til å ansette Ole Raino som tolk og kjentmann. Ole forstår hva arbeidsgiveren hans egentlig er ute etter. De kommer i krangel og Ole får sparken, men nå har han forstått at NRK-mannen må stoppes.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble likesom Roar Skolmens film I ungdommens makt et offer for det store «Septembermordet» på filmfestivalen i Skien, der et samlet kritikerkorps raste mot mangelen på kvalitet blant norske filmer og stilte spørsmål om man i det hele tatt burde lage film i Norge når de var så svake. Bakgrunnen for kritikken var at produksjonen av norsk film var preget av sosialrealisme og lav publikumsoppslutning. [2]

I VG den 5. september 1980 anmeldte Liv Herstad Røed filmen til terningkast 1; "Nei, Bredo Greve, denne filmen virker som slurv fra ende til annen." Hun kritiserer både historien, hvor en forfyllet NRK-journalist bestikker seg til svarene han ønsker seg, og det tekniske arbeidet. Og mener filmen gjør kampen mot Alta-utbyggingen en bjørnetjeneste. [3]

Per Haddal i Aftenposten skrev; "Filmen roter seg raskt inn i en rekke mer eller mindre uungåelige problemer av formmessig og moralsk art. Og finner aldri ut av dem igjen. (...) Greve - og hans medskyldige Nils Utsi - lager nemlig drabelig farse, og da blir det lite igjen av den "farlige" satire. Den korrupte NRK-reporter, som av "Maktmennesket" får i oppdrag å bestikke en eneste same til å si på fjernsynsskjermen at han er for Alta-utbyggingen, er ikke av de mest presise figurer vi har sett. I det hele er dette såpass barneaktig at vi føler oss pinlig berørt, på filmmakernes vegne."

Thor Ellingsen skrev i Dagbladet; "I sentrum for det oppdiktede forløpet i Alta i fjor står da en korrupt NRK-reporter som mottar instruks om hvordan han skal løse oppdraget sitt i Alta av en golfspillende kraftsosialist og høyere byråkrat som stiller reporteren i utsikt opprykk på Marienlyst dersom han gjør sin reportasje på kraftutbyggingens premisser. Dette er en figur som raskt frikopler filmen fra enhver gjenkjennelig virksomhet og gjør den alt annet enn farlig. Overhodet er de fleste spillscenene så beklemmende dårlige og ubehjelpeklig utformet og utført at man nesten ikke tror sine egne sanser".

"Filmen i seg sjøl er jo en politisk film og kampen mot utbyggingen av Altaelva hadde store dimensjoner og kanskje burde jeg ha ventet noen år med å publisere filmen", fortalte Greve til NRK Sapmi i 2009 i forbindelse med at det var 30 år siden filmen kom ut. [4]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Nils Utsi Ole Raino
Christian Vennerød Arve, NRK-reporter
Sissel Kleven Majken
Ravdna Anti Ristin
Rolf Beev Radio-Rolf
Tore Bongo Same
Peik Borud Pettern, lydmannen
Leif Dunfjeld Mann fra lokalavisa
Marit Gaup Dunfjeld Oles søster
Mikkel Eira Sameaktivist
Håkon Henriksen Folkeaksjonsleder
Paal Rasmussen Pål ved mixern
Helge Reiss Industrirepresentant
Morten Skallerud Morten, TV-fotograf
Beate Vatnbakk Jente, tyvfisker
Ulrik Wisløff Alta-væring

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

norske filmstubbDenne norske filmrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.