Hopp til innhold

Bredo Greve (regissør)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bredo Greve
Bredo Greve i 2011
(Foto: Aleksander U. Serigstad)
Født17. jan. 1939[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseFilmregissør, filmprodusent, filmklipper, manusforfatter, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarJan Greve
SøskenUlrikke Greve
NasjonalitetNorge
Aktive år1966
IMDbIMDb

Bredo Greve (født 1939) er en norsk filmregissør som i hovedsak har lagd kortfilmer.

Han tilhører Greve-slekten og er sønn av psykiater Jan Greve og bror til skuespiller Ulrikke Greve.

Han vokste opp på St. Hanshaugen i Oslo og ble oppdratt som katolikk.[2] Greve er utdannet cand.mag ved Universitetet i Oslo. I studietiden ble han gradvis mer filminteressert. Han var med å bygge opp Studentersamfunnets Filmutvalg og Oslo Filmklubb. Inspirert av Arnljot Berg og Erik Pierstorff bestemte Greve seg for å satse på filmen.[3] Han jobbet på flere av filmene til Nils R. Müller, blant annet som klippeassistent på Equilibrium (1965) og rekvisitør på Broder Gabrielsen (1966).

Greve gjorde seg først bemerket på 1960- og 1970-tallet med en rekke kortfilmer, blant annet den satiriske Operasjon Blodsprøyt (1966) med lyrikeren Jan Erik Vold i hovedrollen, og Den fine pelskåpa di (1977), en protestfilm mot utnyttelsen av dyr i pelsbransjen.[4]

Greves kortfilmer vekket oppsikt, og ble mye brukt i filmklubbsammenheng, særlig populære var filmene på Club 7s filmforum, Film7. I ettertid er han er beskrevet som «en av våre mest profilerte kortfilmregissører på 1960- 1970-tallet med sine lavbudsjettfilmer av særdeles provokatorisk karakter, dog alltid med humor og en viss ironisk distanse».[5]

Som uttalt anarkist skilte Bredo Greve seg ut ideologisk, i forhold til konsensus innen det norske filmmiljøet på 1960- og 1970-tallet. Og til forskjell fra det øvrige anarkistmiljøet, hovedsakelig bestående av filmduoen Wam & Vennerød, Gateavisa-miljøet og Hjelmsgate 3-kollektivet, kjennetegnes Greves produksjoner i sterkere grad av fremtidspessimisme.

Han spillefilmdebuterte i 1976 med den kontroversielle Heksene fra den forstenede skog, en anarkistisk fabel med røtter i en mytisk fortid som ble nektet vist på flere kinoer.[6] I 1978 kom han med den halvdokumentariske lavbudsjettfilmen Filmens vidunderlige verden, som var en løst strukturert og selvironisk filmessay som blant var annet basert på en hendelse fra Hønefoss i 1976, der kinosjefen hadde nektet oppsetning av hans forrige film, basert på at den undergravde «eiendomsretten og kristendommen».[7] Konflikten mellom demonstranter og kraftutbyggere ved Alta-elven var utgangspunktet for La elva leve! i 1980. Filmen var en delvis dokumentarisk og delvis fiktiv filmreportasje.

Greve opptrådte ofte i sine egne filmer som skuespiller. På 1970-tallet hadde han flere mindre biroller i norske filmer, blant annet i flere av filmduoen Wam & Vennerøds produksjoner.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Kortfilmer

[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer

[rediger | rediger kilde]

Dokumentarfilmer

[rediger | rediger kilde]

Annet filmarbeid

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, snl.no, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Bredo Greve – Filmrebell». film på farta. 4. september 2015. Besøkt 17. mars 2019. 
  3. ^ Rushprint nr.3, 1965
  4. ^ Den fine pelskåpa di (1977) av Bredo Greve, YouTube
  5. ^ «Filmens vidunerlige verden (Bredo Greve)»[død lenke], Vagant
  6. ^ Aftenposten 16. desember 1976 side 7 / Aftenposten 25. oktober 1976 side 7
  7. ^ Aftenposten 16.12.1976

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]