Brednebber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brednebber
guløyebrednebb, Johor, Malaysia Foto: Lip Kee
guløyebrednebb, Johor, Malaysia
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eurylaimidae
Lesson, 1831
Norsk(e) navn: brednebber
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Infraklasse: Moderne nåtidsfugler
Hyperorden: Moderne fugler
Orden: Spurvefugler
Underorden: Tyranni
Antall arter: 9
Habitat: kratt og skog i tropiske områder
Utbredelse: Afrika sør for Sahara og Asia fra Himalaya til Sørøst-Asia
Delgrupper:
  • se tekst

Brednebber (Eurylaimidae) er en familie av spurvefugler som er hjemmehørende i Øst-Afrika, sør for Sahara, og i Asia, fra Himalaya sørøstover til og med Malaysia.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Brednebbene, som karakteriseres av et spesielt bredt nebb, er små til mellomstore fugler (typisk 12,5–28 cm lange og 20,5-160 g tunge) med ganske kompakt kroppsbygning og et karakteristisk bredt nebb. De fleste artene har en kort, rett avskåret hale og flere av artene har kraftig farget fjærdrakt med grønt, rødt og blått som viktige ingredienser.[1]

Tre av slektene er smaragdgrønne med ulike fargetegninger. Andre slekter er vinrøde eller svarte. Det iøynefallende brede nebbet gjør det kanskje lettere for disse fuglene å fange store insekter og andre smådyr i lufta.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Artene holder hovedsakelig til i eviggrønn lauvskog i lavereliggende områder, men et par arter finnes i høyereliggende områder. Føden er insekter og andre virvelløse dyr og frukter.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Brednebbene lager et stort pæreforma, reir med overdekka inngang som festes til kvister ganske høyt i trærne. Reiret har gjerne en del fibre som henger ned under reiret slik at det kan gi inntrykk av å være en tilfeldig samling av kvister, blad og strå. Det er som regel 2-3 egg. Det er variasjon mellom artene når det gjelder hvem som bidrar til ruging og mating av avkom, men hos de fleste artene er begge foreldrene med på dette arbeidet. Hos slekta Calyptomena er det kun hunnen som deltar, mens hos Corydon, Serilophus og Psarisomus er det et samarbeid mellom flere individer (ofte eldre søsken).[2]

Slekter og arter[rediger | rediger kilde]

Med unntak av en art, som holder til i Afrika, hører alle artene i denne familien til i den indomalayiske økosonen. De to slektene Smithornis og Calyptomena ble tidligere regnet hit, men disse er flyttet til egne familier (henholdsvis Smithornithidae og Calyptomenidae). Sarcophanops er en ny slekt (de to artene var tidligere plassert i Eurylaimus).[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Semb-Johansson, A., red. (1987). Verdens dyr. 9 Fugler III. Spurvefugler (3. utg.). Oslo: Cappelen. s. 10-11. ISBN 82-02-09105-5. 
  2. ^ Cockburn, Andrew (2006). «Prevalence of different modes of parental care in birds». Proceedings of the Royal Society B. 273: 1375-1383. doi:10.1098/rspb.2005.3458. 
  3. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  4. ^ John H. Boyd III (7. mai 2015). «Taxonomy in Flux Checklist 3.01». Besøkt 29. mai 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]