Gammelfrisisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gammelfrisisk og frisk språkområde.

Gammelfrisisk er et vestgermansk språk som ble snakket fra i alle fall 700-tallet og fram til 1500-tallet i området mellom Rhinen og Weser langs den europeiske nordsjøkysten. Språket ble også talt av frisiske bosettere langs kysten av det sørlige Jylland (idag Nordfrisland), men middelaldertekster fra dette området er ikke bevarte. Språket til innbyggerne i regionen mellom elvene Zuiderzee og Ems er bevart i form av noen få stedsnavn og personnavn. Denne befolkningen var etterkommere av oldtidens frisere, som ble nevnt av den romerske historikeren Tacitus. Gammelfrisisk utviklet seg til mellomfrisisk, som ble talt fra 1500-tallet og fram til 1800-tallet.

I tidlig middelalder strakte Friesland fra området rundt Brugge i hva som i dag er Belgia og til elven Weser i nordlige Tyskland. På den tiden ble frisisk snakket langs hele den sørlige nordsjøkysten. Regionen er referert til som Frisia Magna, eller Stor-Friesland, og mange områdene innenfor det verdsetter fortsatt deres frisiske språk. Imidlertid hadde deres område ved 1300 blitt presset bakt til Zuiderzee (i dag kalt for IJsselmeer) og frisisk språk overlevde kun langs kysten som et subtrat; det vil si et innflytelsesrikt språk som er blitt fortrengt til andrespråk.[1][2]

Folket fra hva som i dag er nordlige Tyskland og Danmark som bosatte seg i England fra rundt 400-tallet og framover kom fra samme regioner og snakket mer eller mindre det samme språket som folket som bodde i Friesland. Av denne grunn er det en meget nær likhet mellom gammelfrisisk og gammelengelsk (angelsaksisk).[3] Hypotesen om at gammelfrisisk og gammelengelsk er begge avledet fra et felles morsspråk kalt «anglofrisisk» er en overforenkling. Hva som er riktig er at frisisk er genetisk sett den nærmeste beslektede språket til engelsk, selv om innflytelsen av fransk på engelsk og nederlandsk på frisisk har gjort dette uklart.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cravens, Thomas D. (1994): «Substratum» i: The Encyclopedia of Language and Linguistics, red. R. E. Asher et al. Bind 1, s. 4396–4398. Oxford: Pergamon Press.
  2. ^ Bremmer, Rolf Hendrik (2009): An Introduction to Old Frisian: History, Grammar, Reader, Glossary, John Benjamins Publishing
  3. ^ How old is English?
  4. ^ «What is Frisian?», Language and Law

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]