Bolesław Wieniawa-Długoszowski

Bolesław Wieniawa-Długoszowski
Født		22. juli 1881 Maksymivka (Kongedømmet Galicia og Lodomeria, Østerrike-Ungarn)
Død		1. juli 1942 (60 år) New York
Beskjeftigelse		Offiser, lyriker, diplomat, journalist, lege, politiker, oversetter
Embete		Ambassadør
Utdannet ved		medisinsk fakultet ved Universitetet i Lviv
Ektefelle		Bronisława Wieniawa-Długoszowska
Nasjonalitet		Polen
Gravlagt		Cmentarz Rakowicki
Utmerkelser		21 oppføringer Kommandør av Den hvite ørns orden Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Trestjerneordenen Kommandør av Stjerneordenen Det polske litteraturakademis gylne laurbær Medaljen for ti års uavhengighet Uavhengighetskorset med sverd Offiser av Ordenen Polonia Restituta Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Uavhengighetskorset Tapperhetskorset Fortjenstkorset i gull (1930) Minnemedaljen for krigen 1918–1921 (1918) Kommandør av Æreslegionen Offiser av Æreslegionen Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden Militærfortjenstkorset Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta Sølvkors av Virtuti Militari Médaille Interalliée 1914-1918 Commemorative Badge of the Inspector General of the Armed Forces
Signatur
Bolesław Wieniawa-Długoszowski på Commons

Bolesław Ignacy Florian Wieniawa-Długoszowski (født 22. juli 1881 i Maksymówka i polsk del av Tsar-Russland, død 1. juli 1942 i New York City i USA) var en polsk general, politiker, poet og diplomat, samt president i Republikken Polen i én enkelt dag i 1939.

Liv og virke

Bakgrunn

Boleslaw var sønn av den polske adelsmannen Bolesław Długoszowski og hans hustru Josephine Struszkiewicz. Han studerte medisin ved Jan Kazimierz Universitetet i Lwow. Etter studiene flyttet han til Berlin hvor han tilbrakte et år ved Berlin Academy of Arts.^{[trenger referanse]}

Etter å ha blitt uteksaminert fra denne skolen flyttet Długoszowski til Paris, hvor han begynte å arbeide som privat lege, og han ble kjent som en av de beste legene i byen.^{[trenger referanse]}

Første verdenskrig

I 1914 flyttet Boleslaw til Kraków der han ble medlem av Første kaderkompani, som kjempet på den østerriksk-ungarske side mot Russland under den første verdenskrig.^{[trenger referanse]}

I oktober 1914 ble Długoszowski valgt til sjef for en tropp i Pulk Ułanów Legionów Polskich. Under de mange harde kampene i 1914 og 1915 ble Długoszowski forfremmet til løytnant, og etter krigen ble han tildelt V-Klasse Virtuti Militari.^{[trenger referanse]} I august 1915 flyttet han til Warszawa.

I 1918, mens han var på et oppdrag i Russland, ble Boleslaw arrestert av det sovjetiske politiet som medlem av en fiendtlig polsk militær organisasjon. Boleslaw ble løslatt etter flere måneder i sovjetisk fangenskap.

Mellomkrigstiden

Etter at første verdenskrig var over ble Boleslaw tildelt flere internasjonale medaljer og utmerkelser, blant annet den franske Æreslegionen og det polske Tapperhetskorset (engelsk: Cross of Valor).^{[trenger referanse]}

I november 1921 ble Boleslaw utnevnt til polsk militærattaché i Romania, med stasjonering i București. Navnet hans ble knyttet til overenskomsten som Polen og Romania undertegnet i 1922.^{[trenger referanse]} I 1926 ble han uteksaminert fra den polske offisersutdanningen, og like etter fikk han kommandoen over Polens mest prestisjefylte kavaleridivisjon, 1 Pułk Szwoleżerów Józefa Piłsudskiego, som han ledet frem til 1930. I 1926 var han for øvrig en av offiserene som bistod marskalk Józef Piłsudski i forberedelsene til statskuppet som fant sted i mai 1926.

I 1931 ble han forfremmet av Polens president Ignacy Mościcki til brigadegeneral. I 1932 ble Długoszowski kommandant for en kavaleridivisjon og i 1938 ble han forfremmet til generalmajor.

Fra 1938 til 13. juni 1940 var Boleslaw Polens ambassadør til Italia. Etter kapitulasjonen til Frankrike under andre verdenskrig emigrerte Boleslaw til Lisboa, og kort tid senere flyttet han til New York i USA.

Boleslaw døde i juli 1942, da han var 61 år gammel. De nøyaktige detaljer rundt hans dødsfall er fremdeles gjenstand for omfattende debatt og konspirasjonsteorier blant historikere.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Wojciech Grochowalski: Ku chwale Wieniawy, Łódź 2001.
• Wojciech Grochowalski: Boleslaw Wieniawa-Dlugoszowski. Wiersze i piosenki, Łódź 2002.