Ignacy Mościcki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ignacy Mościcki
Ignacy Moscicki Colorized.png
Født1. desember 1867
Mierzanowo
Død2. oktober 1946 (78 år)
Versoix
Gravlagt St. Johannes døperens katedral i Warszawa, Powązki-kirkegården
Ektefelle Michalina Mościcka
Utdannet ved Det tekniske universitetet i Riga, Polytechnikum Riga
Beskjeftigelse Kjemiker, politiker, professor, oppfinner, faglitterær forfatter
Parti Proletariat
Nasjonalitet Polen
Medlem av Towarzystwo Naukowe we Lwowie, Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
28 oppføringer
Den hvite ørns orden, 1. klasse av Trestjerneordenen, kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta, kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta, Uavhengighetskorset med sverd, kjede av Den hvite stjernes orden, 1. klasse av Ørnekorsets orden, 1. klasse av Estlands Røde Kors' orden, Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden, Den sivile fortjenstorden, storkors av Finlands hvite roses orden, storkors av Frelserens orden, 1. klasse av Trestjerneordenen, storkors av St. Olavs Orden, Serafimerordenen, Malteserordenen, storkors av Sydkorsordenen, Chiles fortjenstorden, storkors av Ungarns fortjenstorden, storoffiser av Kristusordenen, Pahlaviordenen, Ordenen av Karađorđe-stjernen, Annunziataordenen, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Carol Is orden, St. Olavs Orden, Kristusordenen, storbånd av Krysantemumsordenen
Signatur
Ignacy Mościckis signatur

Ignacy Mościcki (født 1. desember 1867 i Mierzanów ved Ciechanów i Polen, død 2. oktober 1946 i Versoix ved Genève i Sveits) var en polsk politiker og kjemiker. Han var president fra 1926 til 1939.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ignacy Mościcki tilhørte en velstående adelsslekt og studerte kjemi ved det tekniske universitetet i Wien og i Riga. I 1912 ble han utnevnt til professor i kjemi i Lemberg (nå Lviv, polsk Lwów), hvor han virket frem til 1922. Han publiserte i tiden frem til 1926 over 60 vitenskapelige arbeider og høstet internasjonal anerkjennelse.

President[rediger | rediger kilde]

Etter Józef Piłsudskis statskupp i mai 1926, som førte til at den polske presidenten, Stanisław Wojciechowski, gikk av, ble Mościcki foreslått som president av Piłsudski og valgt av Sejmen den 1. juni 1926. Det var likevel Piłsudski som hadde den faktiske makten frem til han døde i 1935.

Den 23. april 1935 trådte en ny polsk forfatning i kraft, som gav presidenten omfattende fullmakter, bl.a. retten til å utpeke en etterfølger under en krig eller unntakstilstand. Selv om det hadde blitt forventet at presidenten skulle gå av etter at forfatningen trådte i kraft og at det skulle bli holdt et nytt valg, ønsket Mościcki ikke å gå av. Hans embedsperiode hadde uansett først endt i 1940.

Etter Piłsudskis død oppstod to maktsentre i Polen, den såkalte «slottsgruppen» rundt Mościcki (med navn etter presidentens residens, kongeslottet i Warszawa) og den såkalte «oberstgruppen» rundt den nye marskalken Edward Rydz-Śmigły.

Fratreden og eksil[rediger | rediger kilde]

Det polske nederlaget i krigen i september 1939 tvang Mościcki til å gå av. Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret ustedt i Kutx 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania.[1] Han flyktet først til Romania, og derfra reiste han i desember 1939 til Sveits, hvor han døde i oktober 1946.

I 1993 ble hans urne overført til Warszawa og bisatt i krypten i Johanneskatedralen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Zaremba, P.: Historia dwudziestolecia (1918 – 1939), I-II, Paris 1981

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppenheimer, F. E. (1942). Governments and authorities in exile. American Journal of International Law, 36(4), 568-595.