Birkenes gamle kirke
Birkenes gamle kirke var ei langkirke av stein i romansk stil i Birkenes kommune i Agder fylke, revet ca. 1857.
Historie[rediger | rediger kilde]
Kirken var bygd av lokale bønder mellom år 1150 og 1250. Den lå ved den gamle kongeveien («Kirkevejen») som gikk over Tveideråsen mellom kongsgårdene på Tromøya og Oddernes. Kirken stod nær plasseringen av nåværende Birkenes kirke (vigslet 1. desember 1858).
Birkenes er første gang nevnt som kirkested i Diplomatarium Norvegicum i 1344: «Sira Gunnstein prestr aa Birkinesi».
Birkenes hørte i tidlig kristningstid til Selje stift, som var bispedømme for hele Vestlandet og Agdesiden. Siden ble dette katolske bispesetet flyttet til Bjørgvin. Da Birkenes gamle kirke ble bygd, var Bjørgvin stift delt. Fra 1125 tilhørte Agder Stavanger stift (bispedømme). Fra 1689 tilhørte Birkenes det nye Agder bispedømme. Birkenes gamle kirke tilhørte Mandals prosti, og var annekskirke under Tveit kirke. (Eget kirkesogn tilhørende Vest-Nedenes prosti fra 1905).
Kirken[rediger | rediger kilde]
- Hvitkalket mur utvendig.
- Tårn på vestenden.
- Inngang fra vest.
- Nytt våpenhus mot vest ca.1660.
- Vinduer: 3 på sørveggen av kirkeskipet. 1 på sørveggen av alterenden. 1 over inngangen på vestveggen.
- Alter i østenden.
- Altertavle fra 1600-tallet med utskårne figurer og latinske inskripsjoner.
- Utskåret prekestol med baldakin over. Ny ca.1692, trolig i barokk stil.
- 1 skriftestol.
- 18 stolrader med dører langs sørveggen, for selveiende bønder (menn).
- 19 stolrader («fruentimmerstoler») med dører langs nordveggen, for kvinner.
- Galleri langs nordveggen med 4 rader med enkle benker.
- Galleri (trev eller pulpitur) over inngangspartiet på vestveggen, for tjenestefolk, husmenn og fattigunderstøttede.
- Totalt antall plasser: 275 (voksne personer).
- 2 smale trapper opp til galleriene.
Kirken ble ca. 1773 påbygd med et 8,5 meter langt korparti mot øst.
Rundt kirken var det gravplass, inngjerdet med steinmur. Denne hadde innganger med grindporter mot sør og vest. Utenfor kirkegården lå en prestestue, brukt når presten besøkte annekskirken. Denne ble revet i 1866.
Den gamle kirken ble revet for å gi plass til den nye kirken. Prosessen med riving av Birkenes gamle kirke skjedde i Andreas Solbergs ordførertid. Han var også nestleder i byggekomitéen for den nye kirken. Rivingen av den gamle kirken ble utført av lokale bønder ved ulønnet pliktarbeid, vedtatt av herredets formannskap. Mye av steinen fra det gamle kirken ble brukt til gravplassmur rundt den nye kirken.
Diverse[rediger | rediger kilde]
Soknepresten bodde ved hovedkirken i Tveit. Veien opp til annekskirken på Birkeneset ble kalt Prestevejen.
På sletta ved kongeveien sør for Birkenes gamle kirke lå den første ekserserplassen på Agdesiden. Militærøvelsene ble avviklet etter søndagsmessene.
Ved Varpelia, ca. 1 km sørøst for kirken, ligger et gammelt varp hvor engstelige veifarende til langt ut på 1900-tallet la ned kvister i frykt for å bli rammet av ulykker. Varpet ligger på stedet innehaver av Svarteboka, Severin Olufsen Sode (prest i Tveit og Bikenes 1671-1705), etter tradisjonen på vei hjem fra ei anneksmesse skal ha manet «Gamle-Erik» (djevelen) ned i jorda.
Birkenes gamle kirke var i privat eie fra 1723 til 1762. Eiere var toller Michael Riis i Kristiansand, magister Claudius Tobiesen i Tveit og kapellan Christen Tobiesen i Valle.
Kirkebakken ved Birkenes gamle kirke var et viktig samlingssted for overlevering av informasjon, blant annet ved opplesing av ulike kunngjøringer av bygdas lensmann. Under bondeopprøret til Kristian Lofthus i 1780-årene, ble det på kirkebakken overlevert illegale budstikker med informasjon til almuen i Birkenes.