Hopp til innhold

Bernardus Johannes Alfrink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernardus Johannes Alfrink
Født5. juli 1900[1][2][3]Rediger på Wikidata
Nijkerk
Død17. des. 1987[1][4][2][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Nieuwegein
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1924–), universitetslærer, erkebiskop, katolsk biskop (1951–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Erkebiskop av Utrecht (1955–)
  • katolsk erkebiskop (1957–1975)
  • titulær erkebiskop (1951–1955)
  • kardinal (1960–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificio Istituto Biblico
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
GravlagtSt.-Katharinen-Kathedrale
UtmerkelserStoroffiser av Eikekroneordenen
Four Freedoms Award - Freedom of Worship
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Våpenskjold
Bernardus Johannes Alfrinks våpenskjold

Bernardus Johannes Alfrink (født i 5. juli 1900 i Nijkerk i Nederland, død 17. desember 1987 i Nijmegen) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Utrecht 19551975.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Alfrink studerte ved Det pavelige bibelinstitutt i Roma og ved Ecole biblique i Jerusalem.

Han ble presteviet 15. august 1924, og var fra 1929 til 1933 engasjert i sjelesorgen. Fra 1933 til 1945 var han professor for bibelvitenskap i Rijsenburg, og fra 1945 til 1951 for Det gamle testamente i Nijmegen.

Erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XII utnevnte ham den 28. mai 1951 til titularerkebiskop av Tyana og koadjutorerkebiskop for erkebispedømmet Utrecht. Bispevielsen fikk han den 17. juli 1951 av den apostolisken internuntius i Nederland, Paolo Giobbe. Medkonsekratorer var Josephus Hubertus Gulielmus Lemmens, biskop av Roermond, og Johannes Hendrik Olav Smit, titularbiskop av Paralus, som på 1920-tallet hadde vært biskop for den katolske kirke i Norge.

Den 23. mars 1960 ble han kreert til kardinal av pave Johannes XXIII, med San Gioacchino ai Prati di Castello som tittelkirke. Han deltok under Annet Vatikankonsil 19621965. Han deltok ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Kardinal Alfrink fikk ry på seg som tilhenger av en liberal kirkelig kurs og av en rekke reformer. Han uttrykte seg til fordel for en opphevelse av prestenes sølibak og for tillatelse av kuinsige prevensjonsmidler. Han og andre nederlandske kirkeledere angrep argumentasjonen i pave Paul VIs encyclika Humanae vitae (1968).[5]

Dessuten ville han innføre en egen katekisme, «Den hollandske katekisme», som brøt med flere tradisjoner. Etter påtrykk fra pave Paul VI søkte han imidlertid ofte å finne kompromisser mellom konservative og liberale.

Fra 1952 til 1974 var Alfrink president for den nederlandske avdeling av Pax Christi; fra 1965 til 1975 også for hele denne internasjonale forening[6] Han engasjerte seg også for opprettelsen av et interkirkelig fredsråd i Nederland i 1966. Alfrink støttet Edward Schillebeeckx og betraktet den kirkelige vstandtagen fra noen av habns teologiske synspunkter som en krenkelse av den nederlandske kirke.[7]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Bernard Kardinal Alfrink, Munzinger IBA 00000009228, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Bernard Jan Alfrink, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alfrink-bernard-jan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Biografisch Portaal, «Bernardus Johannes Alfrink», Biografisch Portaal number 50491901[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 7922[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Declaration of Independence». Time.com. 17. januar 1969. Arkivert fra originalen 24. august 2013. 
  6. ^ Ben Schennink: Op pad vanuit de wachtkamer. 50 jaar Pax Christi in vogelvlucht, lest 13. september 2019.
  7. ^ «Theologian on Trial». Time.com. 4. oktober 1968. Arkivert fra originalen 24. juni 2013. 
  8. ^ catholic-hierarchy.org alfrink, lest 28. februar 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]