Benoît-Marie Langénieux
| Benoît-Marie Langénieux | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1824[1][2] Villefranche-sur-Saône | ||
| Død | 1. jan. 1905[1] (80 år) Reims | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1850–), diakon (1850–), katolsk biskop (1873–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sorbonne Université | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Notre-Dame de Reims | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Benoît-Marie Langénieux (født 15. oktober 1824 i Villefranche-sur-Saone ved Lyon i Frankrike, død 1. januar 1905 i Reims) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Reims 1873–1905.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Benoît-Marie Langénieux stammet fra en småborgerlig familie. Da han var åtte år gammel flyttet han med familien til Paris, der døde faren kort tid etter.
Langénieux gikk på forberedelsesseminaret Saint-Nicolas du Chardonnet i Paris, der han var medelev med de senere kardinaler Charles Martial Lavigerie og Joseph Alfred Foulon. Fra 1846 til 1857 var han preseptor i Saint-Servan (Bretagne). I oktober 1847 begynte han på seminaret Saint-Sulpice de Paris for å studere teologi. Han ble diakonviet 25. mai 1850 og ble innlemmet i erkebispedømmet Paris' kleresi. Som vikar i Saint-Roch gortsatte han teologistudiene ved Sorbonne og tok der bakkalaureatsgraden.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 21. desember 1850 ble han presteviet av erkebiskop Marie Dominique Auguste Sibour av Paris i katedralen Notre-Dame de Paris. Han fortsatte ved menigheten Saint-Roch, og mle samtidig den 1. november 1863 visepromotor og senere promotor o den ekebiskoppelige kurie. Den 15. mars 1863 ble han sogneprest for den store menighet Saint-Ambroise og den 29. januar 1868 sogneprest av Saint-Augustine, der han ble kjent som en fremragende predikant. Etter keiser Napoleon IIIs ønske holdt han fasteprekenene i 1870 Tuilerienes hoffkapell. Erkediakon i metropolitankapittelet og generalvikar ble han den 28. november 1871.
Biskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 25. juli 1873 ble Benoît-Marie Langénieux valgt til biskop av Tarbes. (Den apostoliske nuntius Flavio Chigi hadde frarådet dette, men vant ikke frem.) Han ble konsekrert den 28. oktober 1873 i Notre-Dame de Paris av erkebiskop Joseph Hippolyte Guibert av Paris, medkonsekrerende var biskopene Frédéric de Marguerye, emeritus av Autun, og Jacques Jeancard, titularbiskop av Ceramus. Som biskopsmotto valgte han Vivat in me Christus (jfr. Galaterbrevet 2,20). I den korte tid han var i Tarbes Større Langenieux kom til Tarbes rakk han å gå dikret kirken i Loursed status som basilika og gikk lagt planer for en forbedring av området rundt grotten, noe som skulle vise seg essensielt for å muliggjøre de behov pilegrimsreisende etterlyste på valfartsstedet.
Den 17. november 1874 ble han av Frankrikes president Patrice de Mac-Mahon, hertug av Magenta, foreslått til erkebispestolen av Reims, og den 21. desember 1874 ble han promovert til dette. Erkebiskop Langénieux støttet aktivt opp om bestrebelsene for å få Jeanne d'Arc saligkåret og helligkåret, særlig minneverdig i en elokvent lovtale om «jomfruen av Orléans» i 1885.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble kreert til kardinal i 1886 av pave Leo XIII. Han ble tilvist tittelkirken San Giovanni a Porta Latina. Kardinal Langénieux var en av Leo XIIIs fortrologe rådgivere, og ble regelmessig konsultert av paven om franske kirkelige anliggender. Han ble ofte omtalt som Cardinal des ouvriers («arbeidernes kardinal». Han deltok under konklavet 1903 som valgte pave Pius X.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal Benoît-Marie Langénieux (1824-1905) *1873[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som Benoît Marie Langenieux, Léonore LH//1468/91, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org lan, lest 8. januar 2021
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Frezel, Son Eminence le Cardinal Langénieux (Reims, 1905)
- Frezel, i L'Episcopat francais (Paris, 1907), under Tarbes, og Reims
- Compans, Son Eminence le Cardinal Langénieux (Reims, 1887)
- La France chrétienne à Reims en 1896 (Paris, 1896).