Presteseminaret Saint-Sulpice
| Presteseminaret Saint-Sulpice | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Frankrike[1] | ||
| Sted | Issy-les-Moulineaux | ||
| Etablert | 1641 | ||
| Kart | |||
 Presteseminaret Saint-Sulpice 48°49′31″N 2°16′37″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (fr) · Offisielt nettsted (fr) | ||
Presteseminaret Saint-Sulpice i Paris var et katolsk utdannelsessted grunnlagt av den franske katolske prest Jean-Jacques Olier.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Fader Jean-Jacques Olier fikk den 25. juni 1642 sognet Saint-Sulpice i Paris og overførte dit et katolsk presteseminar fra Vaugirard (i dag del av 15. arrondissement i Paris), som da var i sin etableringsfase. Etter grunnleggelsen av sulpicianernes kongregasjon (orden) overtok de ledelsen. Fader Jean-Jacques Olier lot bygge et seminat som ble innviet i 1651 som Grand Séminaire for alumner aor alle franske bispedømmer
Denne bygningen ble konfiskert under den franske revolusjon, og ble revet i 1811.
Under disse omvekslende tider ledet Jacques-André Émery seminaret og kongregasjonen. I 1820–1838 ble det reist en ny bygning, som huset seminaret frem til 1906. Da ble det oppløst, grunnet den nye lov om skille mellom kirke og stat. Så la man en del av finansministeriet til bygningen.
Sulpicianernes generalat og deres seminar flyttet da til Issy-les-Moulineaux, der de i dag (2016) befinner seg.
Betydning
[rediger | rediger kilde]Jean-Jacques Olier gjorde St. Sulpice til sentrum for École française de spiritualité. Seminaret ble populært og meget berømt i Frankrike. Det utdannet mange av Frankrikes mest berømte klerikere frem til tidlig 1900-tall, Saint-Sulpice fikk stor innflytelse og det franske kleresis prestepersonlighet, langt ut over sulpisianernes rekker.
Kjente studenter
[rediger | rediger kilde]- Denis Auguste Affre
- Louis-François de Bausset-Roquefort
- François-Joachim de Pierre de Bernis
- Henri Breuil
- Pierre-Hector Coullié
- Maurice Feltin
- François Fénelon
- Auguste Desgodins
- Charles-Auguste-Marie-Joseph de Forbin-Janson
- Joseph Alfred Foulon
- Louis-Marie Grignion de Montfort
- Alexandre André Jacob
- Pierre Petit de Julleville
- Jean Baptiste Henri Lacordaire
- Charles de La Fosse
- Charles Mannay
- Eugen von Mazenod
- Charles Fortuné von Mazenod
- Arthur Mugnier
- Leonardo Murialdo
- Guillaume-Gabriel Nivers
- Pierre-Bienvenu Noailles
- Jean-Martin de Prades
- Ernest Renan
- Jules Saliège
- Emmanuel Joseph Sieyès
- Alexandre Angélique de Talleyrand-Périgord
- Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord
- Adolphe Tanquerey
- Joseph-Marie Timon-David
- Stanislas-Arthur-Xavier Touchet
- Pierre Vergniaud
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Philippe Molac: Histoire d'un dynamisme apostolique: la compagnie des prêtres de Saint-Sulpice. Cerf, Paris 2008, ISBN 978-2-204-08713-1.
- Henry Joly: La compagnie de Saint-Sulpice Bloud et Gay, Paris 1914.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på fr) base Mérimée, Det franske Kulturministerium, Wikidata Q809830, https://www.pop.culture.gouv.fr/search/mosaic?base=%5B%22Patrimoine%20architectural%20%28M%C3%A9rim%C3%A9e%29%22%5D&image=%5B%22oui%22%5D