Marie Dominique Auguste Sibour

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Marie Dominique Auguste Sibour
Marie Dominique Auguste Sibour - Erzbischof von Paris.jpg
Født4. august 1792
Saint-Paul-Trois-Châteaux
Død3. januar 1857 (64 år)
Paris
Gravlagt Notre-Dame
Beskjeftigelse Politiker, katolsk prest
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Livssyn Den romersk-katolske kirke

Marie-Dominique-Auguste Sibour (født 4. april 1792 i Saint-Paul-Trois-Châteaux i departementet Drôme i Frankrike, drept 3. januar 1857 i Paris) var en fransk katolsk prelat som var erkebiskop av Paris. Man ble myrdet av teologiske grunner av en suspendert prest.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marie Dominique Auguste Sibour studerte teologi i presteseminarene i Viviers og St.-Charles i Avignon. Den 14. juni 1818 ble han presteviet. Han ble i 1817 overvikar ved Parisermisjonens menighet, of fikk i 1819 et domherreprebende i Pont-Saint-Esprit, og benyttet sjansen til å studere videre innen kirkerett. I 1838 ble han generalvikar i Nîmes.

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 1839 ble han utnevnt av pave Gregor XVI til biskop av Digne og ble bispeviet den 25. februar 1840 av erkebiskopen av Aix, Joseph Bernet.

Erkebiskop av Paris[rediger | rediger kilde]

I oktober 1848 ble han etter engasjement fra det republikanske parti utnevnt til erkebiskop av Paris. Sibour deltok som erkebiskop av Paris fra 1848 ivrig i Frankrikes indre politiske liv. Han var opprinnelig republikaner, men ble vunnet for Napoleon IIIs sak og var deretter like ivrig for å tjene keiserdømmet. I 30. januar 1853 forrettet han ved bryllupet mellom keiser Napoleon III og Eugénie de Montijo, grevinnen av Teba. Denne hadde i 1849 overlatt ham Hôtel du Châtelet som erkebiskoppelig palass; den gamle bisperesidensen ved Notre-Dame var blitt stukket i brann under julirevolusjonen i 1830.[1]

I 1854 var han tilstede i Roma da læren om Marias uplettede unnfangelse ble høytidelig proklamert av pave Pius IX. Han hadde etter pavens henvendelse i forkant svart at han mente at dogmatiseringen var inopportun, men støttet den likevel ved sitt nærvær.

Erkebiskop Sibour ble myrdet av en fanatiker som var motstander av dette dogme. Det skjedde i sognekirken Saint-Étienne-du-Mont i Paris og morderen var den suspenderte prest Jean-Louis Verger.

Kirkefolk som myrdes på grunn av morderens synspunkter på pavens læreutsagn eller kirkens ordninger er blant de sjeldnedere tilfeller. Verger avviste ikke bare den uplettede unnfangelse, men var også motstander av prestenes sølibat. Han var imidlertid en kranglevoren person som stadig hadde beklaget seg over sine tildelte oppdrag, og som ikke hadde klart seg i dem på grunn av sitt temperament. Rettssaken benyttet han for å gi uttrykk for sine forskjellige synspunkter og klagemål. Han ble funnet skyldig, og dømt til døden. Verger hadde overbevist seg selv at keiser Napoleon III ville benåde ham. Men dødsdommen ble eksekvert på La Roquette-fengslenes rettersted den 30. januar 1857, og timene før var han preget av redsel og panikk da ingen benådning kom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Denis Auguste Affre 
Erkebiskop av Paris
Etterfølger:
 François-Nicholas-Madeleine Morlot