Hopp til innhold

Beate S. Lech

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beate S. Lech
Beate S. Lech på scenen i 2017
Foto: Matija Pužar
Født10. apr. 1974[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Volda
BeskjeftigelseJazzmusiker, komponist, sanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
SjangerJazz
PlateselskapKirkelig Kulturverksted, Jazzland Recordings
IMDbIMDb

Beate Slettevoll Lech (født 10. april 1974 i Øvre Årdal i Vestland) er en norsk vokalist, bandleder, komponist, arrangør og tekstforfatter. Hun er kjent under artistnavnet Beady Belle.

Lech vokste opp i Volda i et musikkmiljø, der både jazz, soul, klassisk, kirkemusikk og tradisjonell korsang sto sterkt. Hun er datter av den polske jazzfiolinisten Zdzislaw Lech (1944-2021) og Ingrid Slettevoll (f. 1950). Hun spilte fiolin fra hun var seks år og vant Talent 89 og NRKs Talentiaden (1991).[2] Hun studerte musikk ved Universitetet i Oslo (1995) og ved Norges musikkhøgskole (2000).

Beate S. Lech var med i studentbandet insertcoin og i triphop-bandet Folk & Røvere på de to første albumene, der hun framførte tekstene på voldadialekt. Hun sang også med jazzbandet Metropolitan. På det andre albumet, Love is Blind, var hun tekstforfatter og komponist.

Fra 2000 var Beady Belle var hovedprosjektet hvor hun var tekstforfatter, komponist, arrangør og frontfigur med debutalbumet Home (2001). Bandet har gitt ut ti album på Bugge Wesseltofts plateselskap Jazzland Recordings i tidsrommet 2001–2022.[3][4]

Hun har også gitt ut to salmeplater på Kirkelig Kulturverksted. Min song og hjarteskatt (2011) inneholder kjente salmetoner som har fått nye tekster på nynorsk av kvinnelige forfattere. Georg Riedel (bass), Erlend Slettevoll (piano), David Wallumrød (orgel) og Knut Aalefjær (trommer) spiller på albumet. Høgtidsrom (2014) er en juleplate innspilt med koret SKRUK, arrangert for kor av Beate S. Lech. Konsertserien Høgtidsrom er et prosjekt der lokale kor inviteres til å fremføre sangene sammen med Lech.

Hun har også arrangert jazzklassikere for barnekor og jazzband med prosjektet Fly til månen, fly!

TV-opptredener

[rediger | rediger kilde]

Lech deltok i StjernekampNRK1 i 2019, hvor hun var med til og med syvende runde.[5][6] [7][8]

I 2021 deltok hun i Melodi Grand Prix med låten «Playing with Fire».[9]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Folk og røvere

[rediger | rediger kilde]
  • Vi som ikke har opplevd krigen (1996)
  • Kaustisk soda (1998)

Metropolitan

[rediger | rediger kilde]
  • Metropolitan (1999)
  • Love is Blind (2004)

Beady Belle

[rediger | rediger kilde]
  • Home (2001)
  • Cewbeagappic (2003)
  • Closer (2005)
  • Belvedere (2008)
  • At Welding Bridge (2010)
  • Cricklewood Broadway (2013)
  • The Best of Beady Belle (2015)
  • On My Own (2016)
  • Dedication (2018)
  • Nothing But The Truth (2022)

Beate S. Lech

[rediger | rediger kilde]

Deltar som gjestevokalist

[rediger | rediger kilde]
  • Folk og Røvere, Oslo (1999)
  • Jan Magne Førde, Domen (1999)
  • Jon Eberson, Dreams that Went Astray (2001)
  • Folk og Røvere, Bagateller (2002)
  • Friko, Burglar Ballads (2003)
  • Grammatikk og kjærleik (2006)
  • Ralf Gum, United Music (2008)
  • Diverse artister, Go Natt, vol. 1 (2009)
  • Diverse artister, Go Natt, vol. 2 (2012)
  • Bugge Wesseltoft, Bugge & Friends (2015)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. MAK, PLWABN-ID 9810678189105606[Hentet fra Wikidata]
  2. Endelig krøllfri fra Dagbladet (16.5.2003)
  3. Knut Steen (25.10.2005). «Beady Belle varmer Europa for Jamie Cullum». Ballade. Besøkt 15.01.2020.
  4. Tone B. Værvågen (19. mai 2008). «Ta med ørene, så ordner vi resten.». Aftenposten. Besøkt 15. januar 2020.
  5. «Stjernekamp 2019 - Programomtale» (pressemelding). NRK. 13. august 2019.
  6. «Beate Lech ute av Stjernekamp. -Jeg har det ikke helt topp nå». NRK. 5. oktober 2019.
  7. https://www.nrk.no/video/7314af2e-2d63-4692-9f45-85fe729230f1
  8. «Beate S. Lech – Artistside på Facebook Watch». Facebook Watch. Besøkt 16. januar 2021.
  9. Hellem-Hansen, Viktoria L. (11. januar 2021). ««Norges svar på Beyoncé» er klar for Melodi Grand Prix». NRK. Besøkt 16. januar 2021.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]