Bastian Svendsen
| Bastian Svendsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juni 1795 Maridalen | ||
| Død | 4. mars 1865 (69 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, lærer, personalhistoriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bastian Svendsen (født i Maridalen den 4. juni 1795,[1] død i Christiania den 4. mars 1865) var en norsk lærer, klokker og personalhistoriker. Han er kjent for sin håndskrevne samling av biografiske opplysninger om prestene i Christiania stift (Halvorsen 1901:537).
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av sagmester Svend Olsen (f. 1751) og Karen Madsdatter (f. 1750), og var født på Engelsrud under Brekke i Maridalen. Som ung fikk han undervisning av residerende kapellan ved Vor Frelsers Kirke i Christiania, Jens Skanke Garman, og var deretter omgangsskolelærer i Aker fra 1818 til 1820. I 1820 ble han ansatt som lærer ved Fjerdingen almueskole i Christiania. Året etter ble han forflyttet til Vaterland almueskole.
8. februar 1822 ble han gift i Vor Frelsers Kirke med Ellen Evensdatter (1790-1844) fra Nesodden.[2] Fra 1825 var han lærer ved Vexelskolen i Christiania. Etter at den forrige klokkeren, Peter Marqvart Cornisch (1756-1827), var død, ble Bastian Svendsen den 1. mai 1828 konstituert som klokker ved Vor Frelsers Kirke. Bastian og Ellen Svendsen, som bodde i Vognmannsgate på Vaterland, måtte finne seg et hjem innenfor menigheten. I gården de kjøpte «lige over for Kirkemuren i Dronningens Gade» drev ekteparet utstrakt utleievirksomhet både av leiligheter og av værelser for reisende med kost og losji (Edvardsen 2022:40). Jørgen Moes far, Engebret Moe (1780-1849), bodde som representant fra Buskerud hos Svendsens både under stortingssesjonen i 1833 og i 1839.
Da Vexelskolen ble nedlagt i 1835 fortsatte Bastian Svendsen som lærer ved Møllergata skole, hvor han ble værende til sin død. I 1821 var Svendsen en av stifterne av Christiania Skolelærerforening, og etter at foreningen hadde ligget nede i årene 1825–1832 tok han i oktober 1832 initiativ til å få virksomheten gjenoptatt.
Høsten 1837 kjøpte Bastian og Ellen Svendsen en stor gård på hjørnet av Prinsens gate og Skippegaten. Blant de første leietakerne var Peter Christen Asbjørnsen som fikk studenthybel hos Svendsens (Edvardsen 2022:41). Det var fra denne adressen Asbjørnsen neste høst måtte opplyse sin venn, Jørgen Moe, at han var flyktet fra stedet på grunn av pengeoppkrevere og gjeld: «... Dit Brev til mig kan Du anbefale Voss, der boer paa min forrige Hybel hos Klokkeren. Jeg er formedelst Rykkere og Tidens Tryk flyttet paa Grønland og befinder mig udi Uhrmager Engers Gaard ved Dritbrua» (Krogvig 1915:163).
Virke[rediger | rediger kilde]
Svendsens hovedverk var hans omfattende Christiania Stifts Præstehistorie, et utrykt arbeid som omfatter omtrent 3000 håndskrevne sider. Dette verket er en renskrift av Svendsens samlinger av biografiske opplysninger om alle prester i Christiania stift, som på Svendsens tid dekket hele Østlandet. Verket ble utstyrt med et forord og et register og deponert av forfatteren på universitetsbiblioteket, etter at han hadde oppgitt tanken om å få det utgitt i trykken. En avskrift av den delen av verket som omfattet Christiania stiftsprosti ble av forfatteren innbundet i et sølvbeslått bind og skjenket til Vår Frelsers kirke.
Blant Svendsens kilder var et manuskript om geistligheten i Christiania stift av Joachim Bruun Hass (1713–1789), som var en av Svendsens forgjengere i klokkerstillingen ved Vår Frelsers kirke (Huitfeldt-Kaas 1893:125-126).
Svendsens biografiske opptegneler er i dag (2021) tilgjengelig som digitale kopier ved Digitalarkivet. Slektsforskeren Sigurd Engelstad kaller Svendsens verk «et imponerende samlerarbeid», men gjør oppmerksom på at det må brukes med forsiktighet, siden det inneholder en del feilaktige opplysninger. Svendsens verk har vært mye brukt som kildeskrift for biografer og lokalhistorikere (Engelstad 1966:344).
Svendsen skrev også om kirker i Christiania stiftsprosti i Christiania Intelligenssedler og en beskrivelse av Gamle Aker kirke i Den norske Tilskuer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bastian Svendsen ble døpt i Aker prestegjeld 14. juni 1795.
- ^ Ellen Evendsdatter var barn av Andrea Sørensdatter og Even Erichsen. Faren var ved hennes fødsel dagarbeider og husmann uten jord på Søndre Hallangen. Hun ble døpt i Ås prestegjeld den 30. april 1790. Senere flyttet familien til øygruppen Ildjernet, som utgjør en del av Nesodden.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Edvardsen, Erik Henning 2022: P. Chr. Asbjørnsens familiebakgrunn - en slektskrønike fra det gamle Christiania. Juletræet 2022. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 16. Oslo: Asbjørnsenselskapet.
- Engelstad, Sigurd: «Svendsen, Bastian», i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1966.
- Halvorsen, J.B. (1901). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Den Norske Forlagsforening.
- Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen: «Hass, Joachim Bruun», i Dansk biografisk Lexikon, bind VII. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1893.
- Krogvig, Anders 1915: Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre. Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Svendsen, Bastian – etterretninger om geistligheten i Akershus stift, ved Digitalarkivet (arkivreferanse SAO/PAO-0181 Arkivert 9. juli 2021 hos Wayback Machine.)