Hopp til innhold

Adolf Marschall von Bieberstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Marschall von Bieberstein
Født12. okt. 1842[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Karlsruhe[5]
Død24. sep. 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Badenweiler[6]
BeskjeftigelseDommer, diplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (1878–1881)
  • Tysklands utenriksminister (1890–1897)
  • ambassadør (1897–1912) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg (studieretning: juss)
Albert-Ludwigs-Universität (studieretning: juss)
EktefelleMaria Luise von Gemmingen
FarAugust Marschall von Bieberstein
BarnWilhelm Pleickart von Marschall von Bieberstein
PartiDeutschkonservative Partei
NasjonalitetStorhertugdømmet Baden
Medlem avDet greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1900–) (æresmedlem)
Corps Suevia Heidelberg
UtmerkelserOrder of St. Alexander Nevsky with diamond signs (1903)

Adolf Freiherr Marschall von Bieberstein (født 12. oktober 1842 i Karlsruhe i Baden, død 24. september 1912 i Badenweiler) var en adelig tysk jurist, utenrikspolitiker og ambassadør. Han var fra 1890 til 1897 statssekretær, og dermed leder av utenriksdepartementet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Adolf Freiherr Marschall von Bieberstein nedstammet fra den opprinnelig meissneriske adelsslekt Marschall von Bieberstein. Foreldrene var den badiske jurist og senere Oberhofrichter August Friedrich Freiherr Marschall von Bieberstein (1804–1888) og hans hustru Ida født Freiin von Falkenstein (1810–1857). Sw[hvem?] grunnla grenen Neuershausen av den badiske linjen av Marschall von Bieberstein.

Adolfs bestefar Karl Wilhelm Marschall von Bieberstein var badisk innenriksminister, og det var også hans onkel Adolf Ludwig Marschall von Bieberstein. Hans fetter av samme navn, Adolf var badisk utenriksminister fra 1905 til 1911.

Utdannelse og tidlig karrière

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gått gymnasiet i Frankfurt am Main, studerte Marschall von Bieberstein jus i Heidelberg og Freiburg.[7] Han ble dommer i amtsgericht (tingrett) i Schwetzingen, statsadvokat i Mosbach, lagdommer (landgerichtsrat) senere førstestatsadvokat i Mannheim.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Hans karrière som politiker begynte i 1875, da han ble medlem av Badens førstekammer. Dette mandat hadde han til 1883. Fra 1878 til 1881 var han også tysk-konservativ medlem av Riksdagen.[8] Han støtte først Otto von Bismarck, men inntok etter en tid en opposisjonell holdning overfor ham. Fra 1883 til 1890 var Marschall von Bieberstein badisk sendemann i Berlin og medvirket der til Bismarcks fall.[9]

I 1890 ble han tysk utenriksstatssekretær (utenriksminister) i Leo von Caprivis regjering. Han forble i stillingen også i en tid etter den nye rikskansler Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürsts tiltreden (1894). Han støttet opp om Caprivis ikke-konfronterende politikk ved handelsavtaler, og søkte et godt forhold til Storbritannia, men dette satte han ikke desto mindre i fare med å skrive Krügerdepesjen.

Han kom imidlertid stadig i motsetning til keiser Wilhelm II, som sterkt ønsket å sette personlig preg på utenrikspolitikken. Til slutt ble Marschall von Bieberstein i juli 1897 løst fra stillingen.

I 1897 landets ambassadør i Konstantinopel. I Det osmanske rikes hovedstad virket han med stor fremfang for den tyske innflytelses bevaring og befestelse, og klarte med stor smidighet å bevare sin innflytelse også etter den ungtyrkiske statsomvelving i 1908. De økonomiske bånd mellom Det osmanske rike og Det tyske rike ble utdypet, de politiske relasjoner styrket. Bagdadbanen spilte her en viktig rolle. Takket være Marschall von Biebersteins bestrebelser fikk et overveiende tysk konsortium konsesjon for byggingen av Bagdadbanen.

I 1912, kort før sin død, ble han ambassadør i London. Han representerte også Tyskland ved den andre landfredskonferansen i Haag.

Til hans etterkommere hørte blant andre baronesse Nora Marschall von Bieberstein.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10004510t[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marschall-von-bieberstein-adolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66b50sb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Verchau, Ekkhard (1990). «Marschall von Bieberstein, Adolf». Deutsche Biographie. Besøkt 17. november 2015. 
  8. ^ Fritz Specht / Paul Schwabe: Die Reichstagswahlen von 1867 bis 1903. 2. Aufl. Berlin: Verlag Carl Heymann, 1904, S. 256
  9. ^ Konrad Canis: Von Bismarck zur Weltpolitik. Deutsche Außenpolitik 1890 bis 1902. 2. Aufl. Berlin: Akademie Verlag, 1999, S. 39 (Studien zur internationalen Geschichte, Bd. 3)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Armin Danco: Das Gelbbuch des Corps Suevia zu Heidelberg, 3. Auflage (Mitglieder 1810–1985), Heidelberg 1985, Nr. 573
  • Dirk Hainbuch / Florian Tennstedt (Bearb.): Biographisches Lexikon zur Geschichte der deutschen Sozialpolitik 1871 bis 1945. Band 1: Sozialpolitiker im Deutschen Kaiserreich 1871 bis 1918. Kassel University Press, Kassel, 2010, S. 106 f.; ISBN print 978-3-86219-038-6, ISBN online 978-3-86219-039-3 (Online, PDF; 2,2 MB)
  • (de) Ekkehard Verchau: «Marschall von Bieberstein, Adolf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 256 f. (digitalisering).
Forgjenger  Statssekretær for utenrikssaker
18901897
Etterfølger