Aubert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aubert slektsvåpen tegnet ca. 1820 uten hjelmklede

Aubert (uttales å'bæ:r) er et familienavn av fransk opprinnelse, som er brukt internasjonalt av personer uten kjent innbyrdes slektskap. I Norge blir det brukt av en dansk og norsk adelsslekt med fransk opphav og opprinnelig skrevet d'Aubert. Aubert er også brukt som fornavn og er en fransk variant av det tyske fornavnet Albert.

Historikk - den norske slekten[rediger | rediger kilde]

Slekten Aubert i Norge stammer fra Metztraktene i Lorraine (Lothringen) og ble adlet der i 1612.[1] Til Danmark kom den med François Jacques Xavier d'Aubert (1727–1793), som i 1752 påbegynte sin karrière i den danske hær. Han ble 1787 generalmajor og året etter kommandant på Kronborg slott. Ved naturalisasjon ble han i 1776 dansk-norsk adelsmann. Han hadde sønnene Benoni d'Aubert (1768–1832) og Jacques d'Aubert (1769–1844), som også ble offiserer. Den forrige var utdannet som ingeniøroffiser og kom fra Danmark til Norge i 1790 for å arbeide med kartlegging av den norske kysten. Fra 1811 bodde han fast i Norge. Omkring år 1815 droppet han adelsprefikset d' og skrev seg deretter som Benoni Aubert. Den norske slekten Aubert stammer fra ham. Se videre egen artikkel.

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Slektsvåpenet fulgte med slekten fra Frankrike. Det har i blått skjold en gull bjelke fulgt over av et rødt hjerte lagt på to krysslagte, avhuggede og kvistede gull vinstokker, og fulgt under av en liggende sølv halvmåne under tre gull stjerner stilt i bjelke. På hjelmen er hjelmtegnet et rødt hjerte lagt på to krysslagte, avhugde og kvistede gull vinstokker.

Personer med navnet Aubert i Norge[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av familien Aubert med flere fornavn var ikke kjent i sin samtid under alle disse. Så langt mulig er de her ført opp under de navn som de selv brukte.

Slektstre i utvalg
Treliste

Andre personer med navnet Aubert[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slektshistorien bygger på Sofie Lindbæks arbeider, se nedenfor

Litteratur[rediger | rediger kilde]