Au pair

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Au pair-jente og to gutter.
Nobelkomiteens formann Kaci Kullmann Five hadde vært au pair.
Den kroatiske utenriksminister Marija Pejčinović Burić også...
Likeså Eva Joly...
... og western-skuespillerinnen Anne Lise Ruud, ...
... og historikeren Eric Hobsbawm.

Au pair (fransk «på lik fot») er en ung person som bor hos en familie i et fremmed land med den hensikt å lære om kulturen der. En au pair bor hos en vertsfamilie som gir kost, losji og lommepenger, og passer barna deres dersom de har noen, og gjør litt lett husarbeid. Som au pair er det vanlig med eget rom og kanskje eget bad.

Vertsfamilien gir kost, losji og lommepenger, og regner som regel med å få hjelp til barnepass og lettere husarbeid tilbake.

En kan bli og få au pair gjennom en organisasjon eller sette opp en avtale på egen hånd.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Au pair og nanny[rediger | rediger kilde]

Au pair: Au pair betyr «på like fot» på fransk. Au pair-konseptet i strikt forstand har sitt opphav fra 1800-tallets slutt. I Sveits, der stadig flere flyttet til byene, var det en engstelse for at unge jenter ikke skulle klare livet på egen hånd på egen hånd, og kanskje ta moralsk skade, og de ble således oppfordret til å flytte inn hos familier i stedet for å slå seg frem alene, slik at de der skulle kunne lære seg husarbeide. Opprinnelig ble altså betegnelsen anvendt om en ung kvinne som inngikk i husholdningen i franskspråklige borgerskapshjem (snart også i selve Frankrike), som en nanny gjorde det i England.

Selv det vanskelig lar seg sammenligne hva en au pair var i dag og hva det var i 1840, ble den gang uttrykket benyttet for å indikere økonomisk paritet mellom «den ansettende» og «den ansatte». Uttrykket au pair ble benyttet i denne betydning i 1840 av forfatteren Honoré de Balzac:

«Sylvie Rogron fut envoyée à cent écus de pension en apprentissage....Deux ans après, elle était au pair: si elle ne gagnait rien, ses parents ne payaient plus rien pour son logis et sa nourriture» (BALZAC, Pierrette, 1840, s.17).[1]
(Sylvie Rogron ble sendt ut på en lærlingeperiode til en årlig kostnad av ett hundre écus... Etter to år var hun au pair: hun tjente ingenting, men hennes foreldre trengte i det minste ikke å betale for hennes kost og losji.)

Nanny: Betegnelsen «nanny» stammet fra i England der unge kvinner på 1800-tallet underviste barn i private herrskapshjem i hjemmet. En nanny var ikke lønnet, fordi hun ikke var en del av tjenestefolket. Hun arbeidet i hjemmet, sidestilt eller på like fot i hjemmet med familiens øvrige medlemmer. Hun arbeidet primært i de samme herrskapsmiljøer som hun selv kom fra. Skikken gav mulighet for at unge kvinner fikk innsikt i kultur i samme herskapsmiljøer hos andre herrskaper innenfor samme arbeidsområde. Det var primært innenfor undervisning og passing av mindreårige barn i hjemmet på privat basis.

I løpet av 1900-tallet endret rekrutteringen seg til arbeidet som nanny. Unge europeiske kvinner arbeidet som lærerinne og guvernante i private herrskapshjem. De kunne motta en symbolsk betaling, som var å ligne med lommepenger. Lommepengene var en erkjentlighet, en ekstra ytelse som kunne rekke til personlige fornødenheter. De unge kvinner arbeidet på like fot med familiens øvrige medlemmer. Det fant i stigende grad en variert kulturell utveksling sted, idet flere og flere unge kvinner fra andre miljøer passet bsrn i private hjem under herrskapelige forhold og inngikk i herrskapshusholdninger.

Sent 1800-tall, 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Ved århundreskiftet 1800/1900 begynte det å bli grenseoverskrivende utveksling. Snart innledet stadig flere land utbytte av kvinner med Sveits. Samtidig ble britiske og tyske jenter sendt til Frankrike for å lære seg kulturen, og husholdets sysler. Etter første verdenskrig ble dette stadig mer en måte å hilse verden velkommen på igjen.[2]

Etter andre verdenskrig tilkom enda flere land.[3]

Den europeiske au pair-avtale[rediger | rediger kilde]

Den 24. november 1969 vedtok Europarådet i Strasbourg en avtale om au pair-plassering og reglene for det.[4] Au pairen skulle ha rettigheter til språkkurs med avsluttende eksamener, kost og losji og familiær stilling. På et senere tidspunkt, tidlig på 2000-tallet, åpnet Europarådet for at au pair-ordningen i Europa også kunne søkes av borgere utenfor EU og EØS-landene - dette var en tilpasning til noe som allerede var en etablert virkelighet i en rekke av de berørte land.

Avtalen ble ratifisert i 1971 av tre stater (Danmark, Frankrike og Norge) og trådte der i kraft den 30. mai 1971. Senere fulgte ratifiseringer i Italia (1973), Spania (1988) og Luxembourg (1990). Avtalen ble undertegnet av Vest-Tyskland den 2. oktober 1976, men er fortsatt ikke ratifisert. Også Belgia, Bulgaria, Finland, Hellas, Moldova og Sveits har undertegnet, men fortsatt ikke ratifisert (september 2018).[5]

De nordiske land[rediger | rediger kilde]

Danske unge kvinner inngikk i mønstret. Unge piker som arbeidet i huset på 1900-tallet i Danmark (Ung pige i huset) tok arbeide i private hjem som ledd i deres utdannelse og dannelse. Lignende også for norske unge kvinners vedkommende, men ikke like tidlig som i Danmark.

I løpet av 1960-ene tok et stigende antall unge danske og norske kvinner arbeide som unge piker i huset i England og i Frankrike. De ble kalt au pairer. De tok arbeide i utlandet især i England og Frankrike for å lære språket til videre utdannelse som for eksempel korrespondent. Au pairene passet barn i private hjem, fikk kost og losji, inngikk i familien og gikk på språkskoler for å utdanne seg i landets språk og kultur. Au pair-oppholdet var ledd i kulturell utveksling. Mange au pairer knyttet seg under oppholdet i vertsfamilien til nasjonale miljøer som de hjemlige statskirkers menigheter i utlandet, som holdt aktiviteter for au pairer. Disse menigheter fremmet kontakt mellom au pairer innbyrdes, rådgav i tilfelle av konflikter, og hjalp til med å finne nye familier i tilfelle av konflikt.

Noen kjente norske tidligere au pairer er Kaci Kullmann Five, Eva Joly, Trine Lise Sundnes, Anna-Lisa Ruud, Turi Josefsen, Arnhild Holstad, Gerd Brantenberg, Julie Ege og Marianne Ihlen.

Norge[rediger | rediger kilde]

Etter norske regler skal au pairen få fri kost og losji og minst 5 900 kroner per måned i lommepenger av vertsfamilien. Dessuten plikter vertsfamilien å betale 8 850 kroner for et norskkurs.[6] Au pairen skal jobbe maks 30 timer per uke og ha mulighet til å delta på norskkurs og fritidsaktiviteter. Vertsfamilien og au pairen må underskrive en standardkontrakt. Den er utarbeidet av UDI og foregir å gjengi alle bestemmelser og betingelser og all relevant informasjon, også for de tilfeller der problemer kan oppstå. I tillegg til standardkontrakten som regulerer ordningen, er det etablert en rekke ordninger som blant annet skal hjelpe med rådgivning og praktisk hjelp; for vertsfamilier er det også obligatoriske forberedende kurs.

En som ønsker om å være au pair må søke Utlendingsdirektoratet om lov for å komme til Norge[7].

Flere foretak formidler au pairer i Norge. De fleste au pairer i Norge kommer (2019) fra Filippinene (kanskje 80 %, og de utgjør et stort innslag av alle filippinere i Norge), og det er også en god del fra Brasil, Indonesia, Thailand og Ukraina.

Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark er au pair-ordningen karakterisert ved det at formålet er kulturell utveksling, at au pairen skal være fylt 17 år, men ikke 30 år på søknadstidspunktet, og at den daglige arbeidstid skal være på minimum 3 og maksimum 5 timer, det vil si mellem 18 og 30 timer i uken. Au pairen skal ha minst en ukentlig fridag. En au pair arbeider i hjemmet på like fot med husets øvrige medlemmer. Til gjengjeld for sitt arbeide får au pairen kost og losji, lommepenger (4.350 Dkr. 2019), familiær stilling og adgang til å følge språkkurs på språkskoler. Tidligere kunne pensjonister ha en au pair, men fra 2012 var det ikke lenger mulig.[8]

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige reguleres en au pair av Lagen om husligt arbete av 1971, selv om de som er under 18 år bare omfattes av visse deler av loven.[9] En au pair får maksimalt arbeide 20-25 timer per uke uten arbeidstillatelse.[2] I første halvår av 2003 var det registrert 300 au pairer, mot 500 au pairer i 2002, og de fleste kom fra Estland, Ukraina, Polen, Litauen og Latvia i denne rekkefølge, og de var som oftest i Stockholm. Ved 1990-tallets midt kom det omlag 350 au pairer hvert år.[10]

Finland[rediger | rediger kilde]

En au pairs oppgaver kan også omfatte lett husarbeide inntil seks timer daglig, fem dager i uken. Au pairen har sitt eget rom, og mottar månedlig et beløp på minst 252 (minimum i følge finsk lov). Dessuten skal verstfamilie arrangere finsk- eller svenskkurs for å få mer utbytte av sin tid i Finland. Au pairen bor i vertsfamilien i ett år, eller kan enes om en kortere periode. Alle, med unntak av borgere av nordiske land eller EU/EØS-land, som vil være au pair i Finland, må innhente oppholdstillatelse før innreise. Borgere av EU-land, Island, Norge, Liechtenstein eller Sveits må registrere seg, men trenger ingen særskilt oppholdstillatelse.

Mer om Norge: Filippinske reservasjoner (1998-2010), norsk uklarhet (2019)[rediger | rediger kilde]

Filippinenes regjering forbød i 1998 sine statsborgere utreise til Europa for der å være au-pairer. Bakgrunnen var spørsmålsstillinger knyttet til at man hadde mottatt varsler om misbruk av filippinere i private husholdninger. I 2010 ble dette forbudet på grunnlag av bilaterale avtaler opphevet, hva gjaldt Sveits, Norge og Danmark.[11] På grunnlag av overenskommelser med ytterligere europeiske stater, som blant annet regulerte hvordan mistanker om misbruk skulle håndteres raskt og på en betryggende måte for den svakere part, åpnet den filippinske regjering i 2012 at barnløse og ugifte 18- til 30-årige borgere atter kunne reise ut til au-pair-kontrakter på inntil to års varighet. Før utreise måtte de ta et obligatorisk forberedelsesseminar,[12][13] og det ble forordnet at de filippinske ambassader og konsulater skulle monitorere hendelser og utvikling («A strict monitoring system shall also be put in place in Philippine Embassies and Consulates General in Europe for the protection of the au pairs»).[14]

Fra filippinske myndigheters side har man siden 2010 vært godt fornøyd med de garantier som ble gitt fra norsk side med nøye og generøs regulering av deres borgeres rettigheter (som også er gjort gjeldende for enhver au pair, uansett opprinnelsesland), og norsk myndighets styrkinger etterhvert som man gjorde seg erfaringer i løpet av de første årene etter forhevet var blitt opphevet, blant annet med klare karantenebestemmelser mot vertsfamilier som misbrukte ordningen[15], og presiseringer fremover. Denne tilfredshet fra filippinsk myndighets side stod ved lag frem til våren 2019, da et konkret tilfelle - «Kallmyr-saken» - avdekket at UDI hadde begynt å lese sin egen standardkontrakt på annet vis enn tidligere, siden den var blitt ferdig utformet i 2013/14.

St. Olav domkirke i Oslo er en av de katolske menigheter som oppsøkes av katolske au pairer i Oslo-området, med messer på engelsk, tagalog og cebuano.

Det norske UDI endret i 2019 sin praksis ved au-pairer som ville skifte vertsfamilier[16] på en slik måte at det kan settes spørsmålstegn ved om det harmonerer med de forsikringer som ble gitt til filippinske myndigheter ved forhandlingene under Stoltenberg II-regjeringen med filippinske myndigheter i Manila i 2009-2010. De ordninger som skulle gjelde ved slike skifter, blant dersom flyttebehovet skulle skyldes trakassering eller annen upassende oppførsel eller au-pairens integritet blir krenket, er i praksis blitt svekket[17] med den konsekvens at au-pairen kanskje vil finne det å være et mindre onde å holde ut i en vanskelig situasjon fremfor å bryte ut og havne i et uføre som i verste fall fører til hennes egen utvisning.[18]

Den katolske kirke i Norge har uttrykt bekymring for disse avvik fra tidligere ordning, og et ønske om at bestemmelsene strammes inn slik at de norske myndigheter ikke rammer kvinner som havner i sårbare situasjoner.[19] Den katolske kirkes engasjement skyldes bare generelt engasjement for sårbare utlendinger i Norge, men ikke minst at et stort flertall av au pairene kommer fra overveiende katolske land.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rosenmeier, Edith Marie (2013):«I private hjem på globale vilkår - at være au pair i dagens Danmark», Nationalmuseets Arbejdsmark 2013. Nationalmuseet. ISBN 978-87-7602-214-3, side 274-283.
  • Madsen, Iben Warring (2012): Danske familier med au pair. En sociologisk undersøgelse af værtsskabets ambivalenser. Speciale, Sociologisk Institut, Københavns Universitet.
  • Skyberg, Henriette Lund (2012): Kjønnet Au Pair-praksis Et antropologisk studie av kjønnsforestillinger blant filippinske au pairer i Aarhus. Speciale, Institut for Antropologi, Københavns Universitet.
  • Den Danske Au Pair-Ordning - En kvalitativ og kvantitativ undersøgelse 13:02 (2013) Rapport, SFI-Det Nationale Forskningscenter For Velfærd. ISBN 978-87-7119-143-1.
  • Caterina Rohde: Au-Pair Migration, Dissertation, Januar 2013
  • Georg Beckmann: Als Aupair in den USA – Kinder, Kultur, Abenteuer, Freiburg 2010, ISBN 978-3-86040-123-1.
  • Georg Beckmann, Hanna Markones: Das Aupair-Handbuch. Europa und Übersee [Aupairs, Gastfamilien, Agenturen; Adressen, Erfahrungsberichte und 1000 Tipps], In: Reihe Jobs und Praktika Band 2, 7., neubearbeitete Auflage, Interconnections, Freiburg im Breisgau, 2009, ISBN 978-3-86040-026-5.
  • Daniela Bergdolt, Katharina Högel, Ira Dumpe: Tagesmütter, Haushaltshilfen, Au-pairs. Rechtlicher Rat und praktische Tipps. In: Beck-Rechtsberater im dtv, dtv 5673 / Beck, München 2000, ISBN 3-423-05673-8 (dtv) / ISBN 3-406-46581-1(Beck) .
  • Susanne Caudera-Preil: Als Au-pair ins Ausland. Falken, Niedernhausen im Taunus 2001, ISBN 3-8068-2827-X
  • Sabine Hess: Globalisierte Hausarbeit. Au-pair als Migrationsstrategie von Frauen aus Osteuropa. VS Verlag für Sozialwissenschaften, Wiesbaden 2005, ISBN 978-3-531-14507-5 (Zugleich Dissertation an der Johann-Wolfgang-Goethe-Universität Frankfurt am Main 2004 unter dem Titel: Au pairs als postmoderne Dienstmädchen).
  • Silja Linnemann, Mareike Lanbacher: Au-pair in den USA. Vorbereitung, Wahl einer Organisation, Bewerbung, Rechten und Pflichten, Au-Pair für Männer, Erlebnisberichte, Adressen, TIA, Bonn 2000, ISBN 3-933155-07-X.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Page:Balzac - Œuvres complètes Tome 5 (1855).djvu/381» (french). Besøkt 31. august 2018. 
  2. ^ a b «Sweden Develops the Au Pair Program». Swedish Au Pair Agency. 2007. Arkivert fra originalen 20. september 2011. Besøkt 4. april 2012. 
  3. ^ «The Cultural Adaption of Finnish Au Pair Girls in England» (PDF). Jyväskyläs iniversitet. 8. mars 2012. Besøkt 4. april 2012. 
  4. ^ «Europarådet». 24. november 1969. Besøkt 4. mai 2011. 
  5. ^ https://www.coe.int/de/web/conventions/full-list/-/conventions/treaty/Underskrifter og ratifiseringsstatus av avtale 068, Europarådet, lest 2018-09-19.
  6. ^ «Sats for norskkurs og lommepenger / lønn for au pair», RS 2012-015V, Utlendingsdirektoratet, med oppdateringer i høyre marg. Satser der oppdatert til status fra april 2019. Sist lest 15. juni 2019.
  7. ^ https://www.udi.no/skal-soke/au-pair/ må søke Utlendingsdirektoratet om lov for å komme til Norge
  8. ^ Ny i Danmark – Au pair-ordningen afskaffes for pensionister
  9. ^ «Arbetsmiljöverket». Arkivert fra originalen 9. september 2011. Besøkt 5. september 2011. 
  10. ^ «I Stockholm finns flest au pair-flickor». Aftonbladet. 21. november 2003. Besøkt 30. juni 2012. 
  11. ^ http://www.europarl.europa.eu/document/activities/cont/201110/20111020ATT29946/20111020ATT29946EN.pdf Abused domestic workers in Europe: The case of au pairs, Europaparlamentet, 2011, lest 2018-09-19, s. 8., 34–42.
  12. ^ http://www.officialgazette.gov.ph/2012/02/22/ban-on-au-pairs-bound-for-europe-lifted/ Ban on au pairs bound for Europe lifted, 2012-02-22, Lest 2018-09-19
  13. ^ http://www.thehaguepe.dfa.gov.ph/press-releases/149-guidelines-on-the-departure-of-filipino-au-pairs-to-europe Guidelines on the Departure of Filipino Au pairs to Europe, Embassy of The Philippines, The Hague, 2012-02-20, lest 2018-09-19
  14. ^ http://www.officialgazette.gov.ph/2012/02/22/ban-on-au-pairs-bound-for-europe-lifted/ Ban on au pairs bound for Europe lifted, 2012-02-22, Lest 2018-09-19
  15. ^ https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2014-008/ Rundskriv om forvaltningstiltak mot vertsfamilier som bryter vilkårene for oppholdstillatelse for au pair- utlendingsloven § 27 b (gitt 2014), lest 16. juni 2019, gitt ved Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør i UDI.
  16. ^ https://energyaupair.no/news/89/no.html «Kallmyr-saken» og informasjon om ny praksis ved behandling av sakene om familiebytte. Energyaupair.no: Lenkesamlig påbegynt 2. juni 2019. Sist lest 16. juni 2019.
  17. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dOMoVO/jurist-om-kallmyr-saken-har-aldri-opplevd-at-en-au-pair-kastes-ut-for-aa-vaere-gjest Jurist om Kallmyr-saken: – Har aldri opplevd at en au pair kastes ut for å være gjest, Verdens Gang, 31. mai 2019, lest 15. juni 2019
  18. ^ Claes Tande: «Forfangs gjengivelse», Vårt Land 13. juni 2019, s. 18-19, Lest 17. juni 2009, likeså http://www.verdidebatt.no/innlegg/11751963-forfangs-gjengivelse
  19. ^ http://www.katolsk.no/nyheter/2019/06/biskop-eidsvig-2013-bekymret-for-uklarhet-rundt-au-pairer Biskop Eidsvig: – Bekymret for uklarhet rundt au pairer, 13. juni 2019, lest 16. juni 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]