Asiatisk geithams

Asiatisk geithams
	Asiatisk geithams
	Nomenklatur
	Vespa velutina; Lepeletier, 1836
	Populærnavn
	Asiatisk geithams
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Vepser
Familie	Stikkevepser
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	PH — Potensielt høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	på land
Utbredelse:	Fjellstrøk i Asia fra Nord-India til Kina og Indonesia; innslept til Europa.

Asiatisk geithams, Vespa velutina, er en stikkeveps, i slekt med geithamsen. Den hører opprinnelig hjemme i Asia og finnes i fjellstrøk fra Nord-India til Kina og Indonesia. I 2004 ble den påvist i Sørvest-Frankrike (Lot-et-Garonne) og har siden spredt seg^[3]. Den finnes nå i en stor del av Europa, også så langt øst som i Ungarn og Slovakia.

Utseende

Arten – iallfall den formen som har invadert Europa – er lett å skille fra andre europeiske veps. Den er svært mørk, og bena er gule (på engelsk kalles den ofte yellow-legged hornet, gulfotgeithams). Den er stor og kraftig. Arbeiderne blir opptil 24 mm og er på størrelse med arbeiderne hos vår geithams, som hører hjemme i Europa (også i Norge, hvor den finnes i lavlandet østafjells). Dronningene blir opptil 30 mm. Både disse og hannene (dronene) er noe mindre enn hos vår geithams. Tabloide oppslag av typen «gigantveps» er altså uriktige. Den er like fullt betydelig større enn en honningbie. Alle eksemplarer funnet i Europa tilhører underarten eller fargevarieteten V. velutina nigrithorax.

Av og til blir arten, kanskje særlig i tabloidmediene, blandet sammen med den langt større japanske kjempeveps (i engelskpråklig litteratur kalles begge av og til Asian hornet, men det korrekte navnet på kjempevepsen er Asian giant hornet eller Northern giant hornet). Størrelsesforskjellen og fargetegningene gjør det som regel lett å se forskjell på de to i naturen, selv om begge arter – som alle stikkeveps – varierer en del i størrelse. Kjempevepsen er aldri med sikkerhet påvist i Europa (men etablerte seg på den nordamerikanske vestkysten før den antagelig ble utryddet). For øvrig er Sørøst-Asia et kjerneområde for geithamser.

Levevis

Asiatisk geithams holder seg gjerne i ro om natten – motsatt vår geithams (orientalsk geithams, som finnes lengst sørøst i Europa, er derimot et solskinnsdyr). Ellers minner artens levevis og livsløp om det vi finner hos andre geithamser (og andre eusosiale stikkeveps). Samfunnet er ettårig, og bolet bygges gjerne i trær o.l. Bare dronningene overvintrer. De grunnlegger nye samfunn om våren og er i første omgang alene om å bygge bol og stelle egg og senere larver og pupper. Etter hvert overtas dette arbeidet av nyklekkede arbeidere (= hunner med degenererte kjønnsorganer), og dronningen kan fullt og helt konsentrere seg om eggleggingen. I løpet av sesongen kan hun produsere 6000 avkom. Tidlig på høsten klekkes de første kjønnsmodne hanner (droner) og hunner, i gjennomsnitt 350 i løpet av høsten. Hanner og hunner parer seg. Den gamle dronningen dør, og samfunnet går i oppløsning. De unge dronningene finner et sted hvor de kan overvintre, mens arbeidere og hanner dør.

De voksne vepsene mater larvene med insekter og annen kjøttmat, mens de til gjengjeld får en proteinrik saft tilbake fra larvene. De spiser også nektar, saft fra overmoden frukt og andre søtsaker. Vepsenes størrelse, hurtighet og kraftige kjever gjør at de kan ta ganske store og forsvarsdyktige byttedyr. Stikkebrodden brukes mest til forsvar.

En invaderende art

Arten er nå sett i mesteparten av Frankrike unntatt i øst og nordøst^[4]. Den er også sett i Spania, Portugal, Italia og Belgia. Sommeren 2016 ble den for første gang funnet på kanaløyene Jersey og Alderney – senere på året også nær Tetbury i Gloucestershire, et godt stykke unna kanalkysten^[5]. Senere er den sett årvisst i England, også så langt nord som i Bury^[6]. Både i England og på fastlandet i Europa er arten invaderende og betraktes som uønsket. Den tar ofte honningbier og er fryktet blant birøktere^[7].

Videre ekspansjon østover i Europa

Etter 2020 har den fortsatt å ekspandere østover til land som Ungarn^[8] og Slovakia^[9] I juni 2025 ble en dronning funnet på Fyn i Danmark.^[10] Etterfølgende undersøkelser tyder på at det ikke fantes flere i området.^[11]