Arvid Lindman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arvid Lindman
Arvid Lindman.jpg
Født 19. september 1862
Österby i Sverige
Død 9. desember 1936 (74 år)
London i Storbritannia
Gravlagt Norra begravningsplatsen
Ektefelle Annie Almström
Far Achates Lindman
Barn Rolf Lindman, Eva Lindman, Karin Lindman
Parti Allmänna valmansförbundet
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Kungliga Krigsvetenskapsakademien
Utmerkelser Serafimerordenen, Trestjerneordenen
Sveriges statsminister
2. oktober 1928–7. juni 1930
Forgjenger Carl Gustaf Ekman
Etterfølger Carl Gustaf Ekman
29. mai 1906–7. oktober 1911
Forgjenger Karl Staaff
Etterfølger Karl Staaff

Salomon Arvid Achates Lindman (født 19. september 1862 i Österby i Uppsala län, død 9. desember 1936 i London) var en svensk sjøoffiser, industrileder og konservativ politiker. Han var Sveriges statsminister 1906–1911 og 1928–1930 samt leder i Allmänna valmansförbundet (nå Moderaterna) 1912–1935.

Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i en velstående familie som yngste av fem barn av bruksdisponent Achates Lindman og hustru Ebba Carolina Dahlgren. Offiserslekten Lindman stammer fra det sørvestlige Sverige. Faren skulle bli offiser som farfaren, men sykdom gjorde at han gikk inn som disponent ved jernverkene i Österby og Iggesund. Arvid Lindman giftet seg i 1888 med Annie Almström, datter av bruksdisponent og riksdagsmann Robert Almström. Ekteparet fikk en sønn og to døtre.[1]

Etter gymnaset i Hudiksvall gikk han sjøkrigsskolen i Stockholm. I 1892 ble han overflyttet til flåtereserven og trådte ut av aktiv tjeneste. Lindman ble forfremmet til kommandør i flåten i 1905 og kontreadmiral i flåtereserven i 1907.[2] Med dette fikk han tilnavnet «Admiralen». Han var administrerende direktør ved jernverkene i Iggesund og Strömbacka og gruveselskapet LKAB, generaldirektør i Telegrafverket og styreformann i Telefonaktiebolaget L.M. Ericsson.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Lindman ble valgt til Riksdagens førstekammer i 1904 og tilsluttet seg Protektionistiska majoritetspartiet. Under unionsoppløsningen høsten 1905 var Lindman sjøforsvarsminister i Christian Lundebergs samlingsregjering. Våren 1906 søkte Karl Staaffs regjering avskjed, etter å blitt felt i stemmerettsspørsmålet. Lindman dannet regjering og drev gjennom et kompromiss med allmenn stemmerett og forholdstallsvalg til Riksdagens andrekammer og gradert stemmerett til førstekammeret. Den allmenne stemmeretten gjorde at høyresiden mistet riksdagsflertallet og regjeringsmakten i 1911.

I 1912 ble Lindman innvalgt i andrekammeret. Gjennom sin ledelse av riksorganisasjonen Allmänna valmansförbundet og andrekammerets Lantmanna- och borgarparti, regnes Lindman som opphavsmannen til det moderne svenske partivesenet. I løpet av tyve år skapte Lindman en moderne valgkamporganisasjon med en sterk, sentralisert ledelse og kontroll over nominasjonene. I 1935 ble riksdagsgruppene slått sammen til Högern, som også ble navn på riksorganisasjonen. Lindman var pragmatisk og samarbeidsvillig, og henvendte seg veltalende og energisk til velgerne.

Lindman var utenriksminister i Carl Swartz' regjering i 1917. Kosakkvalget i 1928 lot Lindman danne en for ettertiden lite påaktet mindretallsregjering, som ble felt på korntollen av frisinnede og sosialdemokrater i 1930. Han sørget for at Högern holdt avstand fra fascismen og nazismen. I 1936 omkom Lindman i en flyulykke i London.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Svenske[3]

Utenlandske[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thyselius (1912), s. 111.
  2. ^ Westrin (1912), s. 640.
  3. ^ a b Statskalenderen (1935), s. 372.

Litteratur[rediger | rediger kilde]