Anne Hutchinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne Hutchinson
FødtAnne Marbury
1591[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Alford i Lincolnshire
Død1643[1][2][5][3]Rediger på Wikidata
Ny-Nederland
BeskjeftigelseJordmor, teolog, predikant Rediger på Wikidata
Utdannet vedHjemmeundervisning
EktefelleWilliam Hutchinson[6][7]
FarFrancis Marbury
MorBridget Dryden[8]
BarnEdward Hutchinson[6]
Susanna Cole
Bridget Hutchinson
Faith Hutchinson[9][8]
NasjonalitetKongeriket England
UtmerkelserNational Women's Hall of Fame (1994)[10]
Rhode Island Heritage Hall of Fame Women inductee
Anne Hutchinson på Commons

Anne Hutchinson (1591–1643) var en engelsk predikant og puritansk leder som virket i New England. Hun var sentral i Antinomian Controversy som var en religiøs og politisk konflikt i Massachusetts Bay-kolonien 1636–1638.

Hutchinson agiterte for at troen alene var veien til frelse, ikke gjerninger, sosial status og det å adlyde regler slik prestene i Massachusetts preket.[11][12]

Konflikten regnes som en sentral hendelse i New Englands tidlige historie. Konflikten var teologisk og handlet samtidig om kontroll over den nye kolonien Massachusetts.[13][14] Boston ble etablert i 1630 ti år etter at første puritanerne kom med «Mayflower».[15][16]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anne Hutchinson ble født og vokste opp i Alford i Lincolnshire (England) der faren Francis Marbury var en anglikansk prest. Hun ble som ung voksen tilhenger av predikanten John Cotton i nabobyen Boston i Lincolnshire. Cotton reiste til Massachusetts i 1633. Hutchinson giftet seg i 1612 med kjøpmannen William Hutchinson.[17][13] Hutchinson reiste med mann og barn fra England til Boston i Massachusetts våren 1634 og arbeidet der som jordmor.[18][19][12][13]

Virke i New England[rediger | rediger kilde]

Fremstilling fra 1878 av massakren på Hutchinson og barna.

Hun begynte i 1635, året etter ankomst, å holde jevnlige møter for å diskutere søndagens preken. Diskusjonene ble til tydelig kritikk av prestene. Hutchinson og hennes tilhengere ble anklaget for å være antinomianere og mente at bare Gud kunne avgjøre hvem som ble frelst. Antinomisme ble ansett som kjetteri og innebar lovlydighet var uten betydning for frelse. Hutchinson skrev aldri ned sin betraktninger og var forsiktig med å uttale seg offentlig, og det er uklart om hun egentlig forfektet antinomisme.[18][19][12][13]

John Cotton var en av de ledende prestene i den nye kolonien og motsatte seg ikke Hutchinsons virksomhet. Mange i menigheten støttet Hutchinsons syn og høsten 1636 fremsto hun som leder for religiøs fraksjon. Guvernør John Winthrop fryktet at det hele kunne lede til opprør. Motstanden i Boston mot Hutchinson dreide seg etterhvert om hennes person og kjønn.[18][19][12][13] Hutchinson hevdet en direkte kommunikasjon med den hellige ånd, noe som utfordret bibelen og kirken som formidler av troen.[20]

Konflikten kulminerte i rettssak i november 1637 der hun ble anklaget for kjetteri og dømt til å forlate kolonien og en kirkelig rettssak i 1638 der hun ble utvist fra menigheten. Etter rettssaken i 1637 ble hun holdt i husarrest i en privat bolig utenfor byen i påvente av den kirkelig rettssaken i mars 1638. Hun var trolig gravid (47 år gammel) under rettssaken.[21] Cotton var Hutchinsons venn og ville hjelpe henne samtidig som han ville beholde sin status i Boston.[21]

Portsmouth Compact, stiftelsesdokument for Portsmouth, Rhode Island. Signert av blant andre William Hutchinson og William Dyre (Mary Dyers ektemann)

Domstolen ga ikke noe klar begrunnelse for dommen og uttalte bare "Retten vet hvorfor og stiller seg tilfreds." Dommerne ga uttrykk for at Hutchinson hadde oppført seg upassende som kvinne. Hutchinson og en del av tilhengerne hennes etablerte da Portsmouth, Rhode Island etter oppfordring fra Roger Williams.[22][12][23] Dommen var dels politisk eller politisk motivert.[18] Hutchinson mente i likhet med Williams at det i Boston ble lagt for mye vekt på ytre atferd, og de mente i stedet at det avgjørende at den hellige ånd var tilstede hos enkelte.[11]

Den velstående kjøpmannen William Coddington hadde kjøpt Aquidneck Island av Narragansett-folket og Portsmouth ble etablert på nordspissen av øya. Portsmouth ble senere en del av Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene, en av De tretten kolonier. Flere slike små etableringer (inkludert Newport og Warwick) i området vokste til kolonien Rhode Island. Williams fortalte at han håpet at den nye kolonien kunne være et tilfluktssted for personer plaget for sin «samvittighet» (det vil si sin religion) og for religiøst forfulgte. Lovboken for den nye kolonien omfattet bare verdslige forhold, ikke religion.[24][25][26][27]

Død[rediger | rediger kilde]

Etter et par år i Portsmouth flyttet hun til et sted i Ny-Nederland (da en nederlandsk koloni) som senere ble kjent som The Bronx i New York. I 1643 ble Anne Hutchinson og seks barn samt barnebarn drept i Kiefts krig. Bare ett familiemedlem overlevde massakren.[22][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anne_Hutchinson[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 1760062, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00284818, oppført som Anne Marbury[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p17360.htm#i173596, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Steensgaard, Niels (1985). Verdensmarked og kulturmøter. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203106013. 
  12. ^ a b c d e f Cappelens kvinnehistorie. Oslo: Cappelen. 1992. ISBN 8257409472. 
  13. ^ a b c d e Cooper, James F. (1988). «Anne Hutchinson and the "Lay Rebellion" against the Clergy». The New England Quarterly. 3. 61: 381–397. ISSN 0028-4866. doi:10.2307/366286. Besøkt 8. mars 2024. 
  14. ^ Koehler, Lyle (1974). «The Case of the American Jezebels: Anne Hutchinson and Female Agitation during the Years of Antinomian Turmoil, 1636-1640». The William and Mary Quarterly. 1. 31: 55–78. ISSN 0043-5597. doi:10.2307/1918982. Besøkt 8. mars 2024. 
  15. ^ En verdensmakt blir til. Aschehoug. 1972. s. 15-20. ISBN 8203052150. 
  16. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1956. 
  17. ^ «Anne Hutchinson | Beliefs, Significance, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 8. mars 2024. 
  18. ^ a b c d Withington, Ann Fairfax; Schwartz, Jack (1978). «The Political Trial of Anne Hutchinson». The New England Quarterly. 2. 51: 226–240. ISSN 0028-4866. doi:10.2307/364308. Besøkt 8. mars 2024. 
  19. ^ a b c Hvidtfeldt, Arild (1986). Grimberg: Nord-Amerika. Norge: Bokklubben. s. 147. ISBN 8252512046. 
  20. ^ Morgan, Edmund S. (1937). «The Case against Anne Hutchinson». The New England Quarterly. 4. 10: 635–649. ISSN 0028-4866. doi:10.2307/359929. Besøkt 8. mars 2024. 
  21. ^ a b Gorton, M. (2018). Forefathers & Founding Fathers. BrownBooks. ORM.
  22. ^ a b Hvidtfeldt, Arild (1986). Grimberg: Nord-Amerika. Norge: Bokklubben. s. 147. ISBN 8252512046. 
  23. ^ Eckhoff, Torstein (1953). Rettsvesen og rettsvitenskap i U.S.A. Akademisk forlag. 
  24. ^ Seiple, Chris (1. juni 2012). «The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America». The Review of Faith & International Affairs. 2. 10: 13–19. ISSN 1557-0274. doi:10.1080/15570274.2012.683252. Besøkt 22. april 2023. 
  25. ^ Davis, Jack L. (1970). «Roger Williams among the Narragansett Indians». The New England Quarterly. 4. 43: 593–604. ISSN 0028-4866. doi:10.2307/363134. Besøkt 22. april 2023. 
  26. ^ Opdahl, Sigurd (1951). Menneskerettenes historie. Norge: Land og Kirke. s. 16. «Etter at vi hadde sluttet forlik med alle høvdinger og innfødte naboer rundt omkring, og etter at jeg hadde kalt stedet Providence (forsyn) idet jeg tenkte på Guds barmhjertige omsorg for meg i min jammer, våknet det ønsket i meg at stedet måtte bli tilfluktssted for alle som var forfulgt for sin samvittighets skyld.» 
  27. ^ Ingrid Semmingsen (1972). En verdensmakt blir til. Aschehoug. s. 22. ISBN 8203052150. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anne_Hutchinson&oldid=24402231»