Kiefts krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kiefts krig eller Wappinger-krigen var en konflikt mellom nederlandske nybyggere og indianere i kolonien Ny Amsterdam, fra 1643 til 1645. Krigen har navn etter Willem Kieft, som var kommandør for kolonien under krigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Willem Kieft kom til Ny-Nederland i 1639 og ble utnevnt til kommandør over kolonien av det Det nederlandske vestindiske kompani.[1] Hans oppgave var å øke profitten fra havnen i Pavonia (dagens Jersey City i New Jersey). Det første han gjorde var å skattlegge Lenape-indianerne som bodde i området, under et påskudd at pengene skulle kjøpe dem beskyttelse fra rivaliserende stammer. Dette utviklet seg bare en vei: Det ble gnisninger mellom nederlenderne og indianerne og endte til slutt i voldeligheter.

Krigen[rediger | rediger kilde]

Kieft hadde rådgivere som overbeviste ham om å angripe indianerne ved Pavonia, som han også gjorde den 23. februar 1643. Angrepet ble en massakre, hvor 129 soldater drepte 120 indianere, hovedsakelig kvinner og barn. Angrepet virket mot sin hensikt, da det forente de forskjellige indianerstammene som bodde i området, og de samlet en stor styrke for å hevne seg. Høsten 1643 invaderte 1500 indianere Ny Amsterdam, hvor de blant annent drepte Anne Hutchinson. Nederlenderne hevnet seg samme vinter da soldater drepte 500 Wecquaesgeeks-indianere. Indianerne fortsatte å slåss i to år de de angrep nybyggere over hele Ny-Nederland og drepte mange. Den lille nederlandske styrken som var der kunne ikke gjøre mye, men til slutt ble det undertegnet en fredsavtale mellom kolonistene og de 11 indianerstammene, i august 1645.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Resultatet av indianerangrepene var at mange nybyggere returnerte til Europa, noe som skapte tvil om at Det nederlandske vestindiske kompani kunne klare å kontrollere territoriet deres i den nye verden. Kieft ble hjemkalt til Nederland for å stå til ansvar for sine handlinger, men døde i et forlis nært Swansea før hans versjon av hendelsene ble fortalt. Han ble etterfulgt av Peter Stuyvesant, som styrte Ny-Nederland til britene tok over.[1]

Krigen hadde vært blodig når man tenker på hvor få som bodde der. 1600 indianere hadde blitt drept under krigen, mens det bare bodde 250 europeere der. Freden holdt seg noenlunde stabil helt til Esopus-krigene begynte i 1650-årene.

Referanser[rediger | rediger kilde]