Mødrehygienekontor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
I 1924 åpnet Katti Anker Møller landets første mødrehygienekontor i Øvre Slottsgate nr.23.

Mødrehygienekontor var betegnelsen på statlige opplysningskontorer som ga kvinner råd om kvinnehelse og barnestell.[1] Norges første mødrehygienekontor ble opprettet i Kristiania i 1924.[2] Etableringen av mødrehygienekontorer var omstridt fordi et uttalt formål også var å bidra til at kvinner i arbeiderklassen fikk kunnskaper om og midler til å unngå uønskede svangerskap. I flere norske byer, blant annet i Drammen og Skien, opplevde kvinnene som tok inititativet til å opprette mødrehygienekontorer at det var vanskelig å finne lokaler fordi motstandere av tiltaket protesterte heftig mot utsiktene til å bli naboer til et slikt kontor.[3]

USA og England[rediger | rediger kilde]

Ny-Malthusianismen[rediger | rediger kilde]

I USA oppstod på 1800-tallet en bevegelse som ble kalt «Ny-Malthusianismen», etter den engelske presten, samfunnsforskeren og demografen Thomas Malthus. I en norsk serie med avisartikler fra 1928 forklares begrepet slik:

Ny-Malthusianisme kaller man den bevegelse som med utgangspunkt i Malthus' befolkningslære har agitert for en systematisk innskrenkning av barnetallet og herunder også i skrift og tale, i den senere tid også praktisk gjennem mødrehygienekontorene, søker å spre kjennskap til de befruktningshindrende midler i almenheten, navnlig blandt kvinnende i de arbeidende lag av folket. Som nevnt i forrige artikkel fordømte Malthus selv skarpt den slags midler; han vedblev alltid å være for meget av en moraliserende teolog til å våge denne praktiske konsekvens av sin lære, men derfor drog han også den triste og bitre slutning at sykdom, nød og elendighet alltid måtte vedbli å herje blandt de fattige og at alle planer om en likelig fordeling av livsgodene måtte strande på dette skjær.[4]

Selv om tilhengerne av ny-malthusianerne i motsetning til Malthus var tilhengere av prevensjon og mente at det var fånyttes å oppfordre til seksuell avholdenhet for å unngå svangerskap og befolkningsvekst, var det først med engelske Marie Stopes på begynnelsen av 1900-tallet at de egentlige mødrehygienekontorene så dagens lys.

Margaret Sanger i New York[rediger | rediger kilde]

I 1916 ble amerikanske Margaret Sanger stilt for retten i New York og dømt til 30 dagers fengsel for å ha spredt brosjyrer om barneregulering. I 1923 åpnet hun et såkalt «birth control office» på Manhattan, og oppga at kontorets formål var «undersøkelse av berettigelsen av delstatsdomstolen i New Yorks avgjørelse om hvorvidt en lege skulle ha rett til å informere om prevensjonsmidler i sykdomstilfeller». Margaret Sanger ble en foregangskvinne for det som i Norge ble kjent som «mødrehygiene», og da spesielt det som gjaldt kvinners rett til prevensjonsmidler og selvbestemt abort.[5][6]

I april 1929 gjennomførte politiet en razzia mot mødrehygienekontoret som Margaret Sanger hadde etablert. De konfiskerte en mengde dokumenter, herunder pasientjournaler, og arresterte to kvinnelige leger og tre sykepleiersker som var på vakt da politiet troppet opp. Sanger ble ikke selv arrestert, men fulgte med til politistasjonen for å støtte sine medarbeidere. Den totale staben ved kontoret tellet på det tidspunktet ni leger, fem sykepleiersker, to sosialarbeidere samt kontorpersonale. Da de pågrepne ble fremstilt for en dommer for åpen rett, hadde en mengde leger, prester og jurister – og svært mange engasjerte kvinner – samlet seg på tilhørerbenkene. Tilhørerne ga høylytt uttrykk for sin støtte til Margaret Sangers mødrehygienekontor, og latterliggjorde politi og påtalemakt. Hele saken førte til at Margaret Sanger fikk mange nye støttespillere, blant annet forfattet to legeorganisasjoner protestskriv mot politiaksjonen, og New York County Medical Society arrangerte et protestmøte med stort fremmøte. Saken ble også slått stort opp i norske aviser.[5][7]

Dr. Stopes i London[rediger | rediger kilde]

I 1918 ga den engelske botanikeren Marie Stopes ut en bok om kvinnelig seksualitet og barnebegrensning. Boken ble raskt et samtaleemne også utenfor Englands grenser.[8] I 1921 åpnet hun et mødrehygienekontor i London, og dette ble en inspirasjon for kvinnesaksforkjempere i en rekke land, også i Norge.[8] I 1928 stod følgende notis i Stavanger-avisen 1ste Mai:

"Dr. Stopes' berømte brev" fås på Stavanger mødrehygienekontor, prisen er 60 øre, for 20 øre i tillegg kan man få den sendt i posten. Arbeiderhustruer, kjøp den lille brosjyre les og tenk![9]

Norge[rediger | rediger kilde]

De første norske kontorene[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Katti Anker Møller var blant de fremste individuelle forkjemperne for opprettelsen av mødrehygienekontorer i Norge. I et intervju i 1924 beskrev Katti Anker Møller formålet med disse kontorene slik:

Kontoret skal arbeide for å sprede oplysning om en mere hygienisk behandling av svangerskap, fødsel, barselseng. Dessuten gjør vi alt for aa fremme et bedre spedbarnstell. Vi har al den litteratur og alle de artikler som behøves. Kontoret er anlagt paa aa betjene de utslitte mødre, særlig arbeiderklassens mødre. De utslitte mødre skaffer vi ogsaa preventive midler. Vi selger ikke til ugifte. Til kontroll bruker vi et kontrollsystem, som vi har lært i Amerika. Kontoret er imidlertid ingen klinik, det er bare et oplysningskontor. Forøvrig overlates alt til vedk. kvinne selv og er hun i tvil, maa hun henvende sig til en læge som vi har ordnet med vil hjelpe hende.[2]

Senere ble legen Karl Evang en pådriver for å opprettholde og videreføre mødrehygienekontorene, ikke minst da han i 1938 ble utnevnt til medisinaldirektør (et embete som senere fikk tittelen helsedirektør).[10]

Geografisk utbredelse[rediger | rediger kilde]

Listen nedenfor er ikke uttømmende, men gir en oversikt over mødrekontor som ble opprettet rundt om i Norge. Årstallet angir etableringsåret.

  • 1924: Kristiania Mødrehygienekontor. Katti Anker Møller og legen Marie Kjølseth var sentrale i opprettelsen av dette kontoret.[4]
  • 1927: Stavanger Mødrehygienekontor. Anna Gjøstein var pådriveren for denne opprettelsen.[11]
  • 1929? Trondheim Mødrehygienekontor.[12] Else Alvilde Rasmussen, som var gift med matematikeren Ralph Tambs Lyche, skal ha stått i spissen for å etablere dette kontoret.
  • 1931: Skiensfjordens Mødrehygienekontor (i Skien). Den kvinnelige legen Nic. Hoel var sentral i opprettelsen av dette kontoret, og hun ledet kontoret sammen med jordmor Sigrun Wendelboe.[3]
  • 1932: Odda Mødrehygienekontor.[13] Anna Mathiesen var en av de lokale initiativtagerne.
  • 1936: Bergen Mødrehygienekontor.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kvinnekonferansen avsluttet. Møre Arbeiderblad. 23. mai 1924. «På den kommunistiske kvinnekonferanses fortsettende møte hollt Arvid Hansen foredrag om arbeidet blandt industriens kvinner. Fru dr. Tove Mohr hollt foredrag om oprettelse av mødrehygienekontor og Reidar Eriksen om kooperasjonens betydning i klassekampen. Karen Sanne hollt foredrag om straf for fosterforbrytelse.» 
  2. ^ a b Katti Anker Møller om mødrehygienekontorer. Møre Arbeiderblad. 3. juni 1924. «Kristiania faar altsaa landets første mødrehygienekontor.» 
  3. ^ a b Skiensfjordens mødrehygienekontor er åpnet. Oslo: Arbeiderbladet. 2. mai 1931. «Samorganisasjonen og kvinnegruppene ydet verdifull støtte. (---) Forrige lørdag blev Skiensfjordens mødrehygienekontor åpnet, og "Arbeiderbladet" har i den anledning hatt et lite intervju med kontorets leder og sjelen i hele det store arbeid, læge fru Nic. Hoel. (---) Telemark fylkeslægeforening har vedtatt en enstemmig resolusjon om at fylkets læger anser oprettelsen av mødrehygienekontoret for berettiget.» 
  4. ^ a b Begrensning av barnetallet : VII. Trekk av Ny-Malthusianismens historie. Arbeiderbladet. 8. juni 1928. «Det første mødrehygienekontor i Norge ble oprettet i Oslo 1923 av fru Katti Anker Møller i samarbeid med dr. Marie Kjølseth.» 
  5. ^ a b Nissen, Birgit (22. mai 1929). Rare ting hender. Oslo: Norges Kvinder. «Margaret Sangers Birthcontrol office i New York lukket av politiet. - New Yorks lægeorganisasjoner protesterer mot politiets optreden.» 
  6. ^ Aas, dr. Ingeborg (6. februar 1929). Befolkningsproblemer og mødrehygienekontorer (Foredrag i Arbeiderpartiets Kvindeforening 25. Jan. 1929). Bodø: Nordlands Framtid. «I Amerika har den kjendte sykepleierske Margaret Sanger arbeidet officielt med saken i over 30 aar og har bl.a vært i fengsel for sin virksomhet. Hun anerkjennes dog stadig mer og ledet i 1925 en verdenskongress om befolkningsproblemet. (---) I London har nymalthusianismen nu flere mødrehygienekontorer og de utgir sogar et ukesskrift (The new generation); til tross for at hverken kontorene eller ukesskriftet er officielt anerkjendt faar de dog lov til at gaa sin gang uantastet av politiet, stikk i mot lovens bokstav - forsaavidt akkurat som hos oss, hvor som kjendt et mødrehygienekontor blev oprettet midt inde i centrum av Oslo for en 3 - 4 aar siden; siden er eksemplet fulgt av Stavanger.» 
  7. ^ Newyorker-politiet latterliggjør sig ved en rassia på et mødrehygienekontor. Stavanger: 1ste Mai. 11. juli 1929. «Fru Thit Jensen forteller i Dansk Politiken følgende morsomme episode om en politirassia å et mødrehygienekontor i Newyork - og om dens etterspill. (---) Hele saken blev en kjempemessig reklame for Margaret Sangers klinikk.» 
  8. ^ a b Forkjempersken for det frivillige moderskap. Dr. Marie Stopes, en omstridt kvinne, og hennes historie. Trondheim: Arbeider-Avisa. 12. mai 1925. 
  9. ^ "Dr. Stopes' berømte brev". Stavanger: 1ste Mai. 19. september 1928. «fås på Stavanger mødrehygienekontor, prisen er 60 øre, for 20 øre i tillegg kan man få den sendt i posten. Arbeiderhustruer, kjøp den lille brosjyre les og tenk!» 
  10. ^ «Karl Evang var arbeiderkvinnenes mann». Kvinnehistorie.no (norsk). Besøkt 8. april 2021. «På slutten av trettitallet satt Arbeiderpartiet i regjering og mødrehygienekontorene fikk økonomiske bidrag over statsbudsjettet. Kontorene drev seksualopplysning, noe som møtte stor motstand. I konservative og religiøse kretser ble prevensjon sett på som synd mot Gud. | – Mødrehygienekontoret fikk støtte fra Stortinget før Evang ble helsedirektør i 1938, men han var opptatt av å øke og styrke støtten, sier Elvbakken.» 
  11. ^ Vil vi få mødrehygienekontor i Stavanger likevel? En samtale med fru Gjøstein. 1ste Mai. 26. oktober 1926. s. 1. 
  12. ^ Mødrehygiene-kontor. Trondheim: Dagsposten. 26. januar 1929. «Fru dr. Ingeborg Aas holdt under et møte som var arrangert av Trondhjems forenede arbeiderparti, foredrag om befolkningsproblemer og mødrehygienekontorer. (---) Fruen lykkeønsket kvindeutvalget med dets beslutning om at oprette et mødrehygienekontor i Trondhjem og følte sig overbevist om at det vilde faa stor betydning for hjem og samfund.» 
  13. ^ «Kvinnestemmer frå Odda». Kraftmuseet (norsk). Besøkt 8. april 2021. «Kvinner var seg no bevisst på at dei kunne bestemma over eigen kropp, og på at dei kunne kontrollera antal fødslar. Dr. Marie Stopes opna eit mødrehygienekontor (family planning clinic) i London i 1921. Det fyrste mødrehygienekontoret i Norge vart opna i Oslo i 1924 av Kati Anker Møller. Dei neste mødrehygienekontora vart opna på industristader med ei sterk arbeidarrøyrsle som i Odda. | Det var kvinnene i Odda som tok initiativ til å oppretta mødrehygienekontoret i Odda i 1932. Det vart nedsett ein komité der medlemmene kom frå organisasjonane Odda forenede Arbeiderpartis kvinnelag (seinare Odda Arbeidarkvinnelag), Odda og Tyssedal husmorlag, og Hovdenklubben (jordmorutdanna legefrue, ingeniørfruer). | Anna Mathisen var ei av ildsjelene bak mødrehygienekontoret. Ho var leiar i mødrehygienekomitéen og sidan leiar i styret for kontoret. Ho eigde ein fiskebutikk saman med mannen sin, dei hadde eit barn. Ho hadde ei rekkje kommunale verv, og ei av hjertesakene hennar var arbeiderkvinna sine kår.» 
  14. ^ «Bergen kommune - Kvinnene som løftet i flokk». Bergen kommune (norsk). Besøkt 8. april 2021. «I 1936 kunne A/S Bergens Mødrehygienekontor, etter flere års kamp, åpne sitt kontor i Christian Michelsens gate 11. Kontorets oppgave skulle være å drive gratis prevensjonsveiledning, svangerskaps- og barnekontroll og «andre oppgaver av helsemessig og juridisk art til beste for mor og barn».» 
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.