Anleggsmiddel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Regnskap
Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·

Noteopplysninger


Norsk kontoplan
Balansekontoer: Eiendeler ·
Egenkapital og gjeld

Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader


Beslektede temaer
Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram

Anleggsmidler, også kjent som håndfaste aktiva, er i regnskapsfaget definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk[1] . I en bedrift blir disse kjøpt for kontinuerlig og langsiktig bruk, med hensikt om å skape profitt. Denne gruppen inkluderer produksjonsutstyr, kontormaskiner, langsiktige fordringer (over ett år til tilbakebetaling), bygninger, tomt og lignende.

Verdivurdering[rediger | rediger kilde]

Anleggsmidler skal verdivurderes til anskaffelseskosten og skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan[2] , som vil si at utgiften som påløp ved anskaffelsen skal kostnadsføres over anleggsmiddelets økonomiske levetid i resultatregnskapet. Aktivaenes regnskapsmessige verdi blir derfor redusert (med unntak av tomt) ved bruk av ulike avskrivningsmetoder. Bedriften må selv estimere en rimelig levetid for anleggsmiddelet, som brukes i utregningen av avskrivningskostnadene. Anleggsmidler skal også nedskrives "..ved verdifall som forventes ikke å være forbigående".[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lovdata.no: § 5-1. Klassifisering av eiendeler
  2. ^ a b Lovdata.no: § 5-3. Anleggsmidler