Andrzej Wajda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrzej Wajda
Andrzej Wajda OFF Plus Camera 2012 (cropped).jpg
Født6. mars 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Suwałki[5][6][7][8]Rediger på Wikidata
Død9. oktober 2016[9][2][4][10]Rediger på Wikidata (90 år)
Warszawa[11]Rediger på Wikidata
Gravlagt Cmentarz SalwatorskiRediger på Wikidata
Ektefelle Beata Tyszkiewicz (19671968), Krystyna Zachwatowicz (1974–), Gabriela Obremba (19491959), Zofia Żuchowska (19591967)Rediger på Wikidata
Far Jakub WajdaRediger på Wikidata
Barn Karolina WajdaRediger på Wikidata
Utdannet ved Jan Matejko Kunstakademi i Kraków (19461950), Filmhøyskolen i Łódź (19501953)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Filmregissør, teaterregissør, manusforfatter, filmprodusent[12][13], TV-regissør, politikerRediger på Wikidata
Parti Polska Zjednoczona Partia RobotniczaRediger på Wikidata
Nasjonalitet PolenRediger på Wikidata
Medlem av Akademie der Künste Berlin, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
43 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Den hvite ørns orden, Zasłużony Kulturze Gloria Artis, Praemium Imperiale (1996), 3. klasse av Trestjerneordenen, Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1957), David Luchino Visconti (1978), Gullpalmen (1981), London Film Critics Circle Award for Director of the Year (1981), BAFTA Academy Fellowship Award (1982), Æres-César (1982), Prix Louis-Delluc (1982), London Film Critics Circle Award for Director of the Year (1983), César-prisen for beste regissør (1983), BAFTA Award for Best Film Not in the English Language (1984), Den europeiske filmprisen for livslang innsats (1990)[14], Æres-Oscar (1999), Polish Academy Life Achievement Award (2000), Polish Academy Award for Best Film (2008), Vennskapsordenen, Herder-prisen (1985), Medal Opiekuna Miejsc Pamięci Narodowej, æresdoktor ved Universitetet i Gdańsk, æresdoktor ved universitetet i Krakow (1989), storkors av Ordenen Polonia Restituta (1999), offiser av Republikken Italias fortjenstorden (2000), 3. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2008), kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden (2006), Order of the Flag of Work, 2nd class, Jaroslav den vises orden, Litauens fortjenstorden, storbånd av Den oppadstigende sols orden, offiser av Ordenen Polonia Restituta, ridder av ordenen Polonia Restituta, Kyotoprisen for kunst og filosofi, Kyotoprisen, honorary citizen of Gdańsk (2016), Honorary citizen of Wrocław, storkors av Ungarns fortjenstorden (2012), European Film Academy Critics Award (2009)[15], European Film Academy Honorary Award (2016)[16]Rediger på Wikidata
Signatur
Andrzej Wajdas signatur

Andrzej Witold Wajda (født 6. mars 1926 i Suwałki i Polen, død 9. oktober 2016 i Warszawa[17]) var en polsk filmregissør og manusforfatter.

Han mottok æres-Oscar (Academy Honorary Award) i 2000, og var blant de mest fremtredende medlemmer av Den polske filmskole (Polska Szkoła Filmowa). Wajda mottok også Gulløven- ærespris under Filmfestivalen i Venezia i 1998 og Gullbjørnen- ærespris under Filmfestivalen i Berlin i 2006. Han vant César-prisen i 1982 og European Film Awards i 1990. Hans film Jernmannen vant Palme d'OrFilmfestivalen i Cannes i 1981. Fem av filmene hans er dessuten blitt Oscar-nominert i kategorien beste fremmedspråklige film, inkludert hans siste produksjon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Andrzej Wajda var sønn av en lærerinne og infanterioffiseren Jakub Wajda. Han tilbragte de tidligste barneårene med sin bror i hjembyen. Da faren ble forflyttet til Radom, ble familien med dit.

Wajdas far ble myrdet i april 1940 sammen med over 3000 andre polske krigsfanger i NKVD-leiren Starobelsk i Kharkov. Massehenrettelsene fant sted samtidig med Katynmassakren.[18]

Andrzej Wajda var selv med i Den polske hjemmearmé i Radom under Annen verdenskrig. Han fikk samtidig tegneundervisning i undergrunnen. Under krigen var han i sitt «åpne» liv beskjeftiget som håndverker og senere som kontoransatt i jernbanen.

Etter krigen studerte han malerkunst fra 1946 til 1950 ved Kunstakademiet i Kraków; senere studerte han ved Filmhøyskolen i Łódź. Under studiet ble han kjent med den syv år yngre Roman Polański. Denne fikk i 1953 en mindre rolle i Wajdas eksamensfilm En generasjon (Pokolenie).[19]

Film og teater[rediger | rediger kilde]

Wajda begynte sin karriere som assistent for den polske regissør Aleksander Ford under innspillingen av hans film Piątka z ulicy Barskiej («Fem gutter fra Barskagaten»). Han første egne film var i 1954 den før nevnte En generasjon, som handlet om den polske motstandbevegelse. Hans filmer De 63 dager og Aske og diamanter anses som mesterverker innen polsk film. De 63 dager (Kanał) handler om Warszawaoppstanden.

Fra 1959 var Wajda også teaterregissør, særlig ved Teatr Stary i Krakow, men også ved internasjonale scener.

På 1980-tallet flyttet Wajda til Frankrike og der spilte han inn filmen Danton i 1983. Hans filmer ble en rekke ganger belønnet med store internasjonale filmpriser.

I 1989 ble Wajda valgt som kandidat for Solidarność til det polske senat, og var senator frem til 1991.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1955 - En generasjon (Pokolenie)
  • 1957 - De 63 dager (Kanał)
  • 1958 - Aske og diamanter (Popiół i diament)
  • 1959 - Lotna
  • 1960 - Nattens lek (Niewinni czarodzieje)
  • 1961 - Samson
  • 1962 - Tyveåringene og kjærligheten (L'amour à vingt)
  • 1962 - Lady Macbeth fra Sibir (Sibirska Ledi Magbet)
  • 1965 - Aske (Popioły)
  • 1970 - Landskap etter krig (Krajobraz po bitwie)
  • 1970 - Bjerkeskogen (Brzezina)
  • 1972 - Bryllupet (Wesele)
  • 1974 - Det forjettede land (Ziemia obiecana) - Oscar-nominert
  • 1976 - Marmormannen (Człowiek z marmuru)
  • 1978 - Uten bedøvelse (Bez znieczulenia)
  • 1979 - Pikene fra Wilko (Panny z Wilka) - Oscar-nominert
  • 1980 - Dirigenten (Dyrygent)
  • 1981 - Jernmannen (Człowiek z żelaza) - Oscar-nominert
  • 1983 - Danton
  • 1983 - En kjærlighetshistorie i Tyskland (Eine Liebe in Deutschland)
  • 1985 - Krønike om kjærleikens kår (Kronika wypadków miłosnych)
  • 1988 - De besatte (Les Possédés)
  • 1990 - Dr. Korczak og barna (Korczak)
  • 1992 - Ringen med den kronede ørnen (Pierścionek z orłem w koronie)
  • 1995 - Stilleuken (Wielki Tydzień)
  • 1996 - Frøken Ingen (Panna Nikt)
  • 1999 - Pan Tadeusz
  • 2002 - Hevn (Zemsta)
  • 2007 - Massakren i Katyn (Katyń) - Oscar-nominert
  • 2009 - Kalmus (Tatarak)
  • 2012 - Walesa - Håpets mann (Wałęsa. Człowiek z nadziei)
  • 2016 - Etterbilder (Powidoki) - Oscar-nominert

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 26. april 2014
  2. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID andrzej-witold-wajda-rezyser-wiesz, oppført som Andrzej Witold Wajda
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Andrzej Wajda, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071725
  4. ^ a b Autorités BnF, oppført som Andrzej Wajda, BNF-ID 11928786p
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 11. desember 2014
  6. ^ www.theyshootpictures.com
  7. ^ www.debate.org
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вайда Анджей, besøksdato 28. september 2015
  9. ^ «Polish film director Andrzej Wajda dies»
  10. ^ Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Andrzej Wajda, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wajda-andrzej
  11. ^ «Andrzej Wajda, Celebrated Polish Director, Dies at 90»
  12. ^ www.filmneweurope.com
  13. ^ www.dokweb.net
  14. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøksdato 7. desember 2019
  15. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøksdato 3. januar 2020
  16. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøksdato 4. februar 2020
  17. ^ (en) Acclaimed Polish film director Andrzej Wajda dies aged 90. The Guardian, 10.10.2016.
  18. ^ Interview mit Andrzej Wajda über den Angriffskrieg 1939 in Polen und das Massaker von Katyn. welt.de, 31. August 2009
  19. ^ Forum [Warszawa], 22. april 2002, s.4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]