Alice i Eventyrland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon av John Tenniel til førsteutgaven fra 1865.

Alice i Eventyrland (engelsk Alice's Adventures in Wonderland) er ei barnebok fra 1865 av den engelske forfatteren Lewis Carroll (1832–1898).

Boka beskriver piken Alices opplevelser i et forvirrende og ulogisk bakvendtland, der mange av figurene er basert på spillkort. Sammen med oppfølgeren Gjennom speilet fra 1871 regnes boka som et mesterverk i sjangeren «drømmelitteratur»; bøkene viser gjennom språk og innhold at drømmene har sin egen absurde logikk.[1] Bøkene om Alice illustrerer også den engelske sansen for nonsenslitteratur, med ordspill, parodier og elegant tull.

Carrolls håndskrevne 1864-versjon ble utgitt i faksimile i 1885.[2]
I 1890 utkom The nursery Alice, en fargeillustert, forkortet utgave for yngre barn; fremdeles illustert av Tenniel.[2]
Alice-illustrasjoner fra 1923 som ble førende for Disney-fimens visuelle uttrykk.
Arthur Rackham illustrerte en utgave av boka i 1907.
Alice og dodoen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Boka framstår som et brudd med tidligere barnelitteratur.[3]

Charles Lutwidge Dodgson – som var Carrolls egentlige navn – hadde siden 1855 undervist i matematikk ved Christ Church College, University of Oxford. Bokas hovedperson har navn etter Alice Liddell (1852–1934)[4], som var datter av Henry George Liddell. Liddell kom til Christ Church i 1856 som ny dekan.

Det er en vanlig forestilling at Carroll fortalte historien til den da tiårige Alice og hennes to søstre under en båttur på Isis, en sideelev til Themsen i Oxford 4. juli 1862.[5][6] Et nærmere studium av Carrolls dagbøker, og en vurdering av den komplekse fortellingen med flere episke forløp og episodiske scener, tyder imidlertid på at fortellingen bare ble påbegynt denne dagen, og at den muntlige førsteutgaven av fortellingen ble utviklet gjennom flere møter mellom Carroll og barna.[7]

Han skrev senere ned historien på Alices oppfordring; først som en håndskrevet julegave til Alice i 1864 – da med tittelen Alice’s Adventures Under Ground. Boka ble deretter utgitt 4. juli 1865, nøyaktig tre år etter båtturen. Tyve år senere, i 1885, ble også den håndskrevne julegaveversjonen utgitt, som faksimile.[8][2]

Forholdet mellom Carroll og den tyve år yngre Alice har vært gjenstand for stor interesse, med mange spekulasjoner og hypoteser.[8][9]

Innhold[rediger | rediger kilde]

I rammefortellingen sitter Alice og den eldre søsteren hennes ved elvebredden. Alice sovner, og drømmer at en kanin løper forbi. Kaninen ser på klokka og beklager seg over at han er sent ut. Alice følger etter kaninen ned i en hull i bakken.

Hun faller, og kommer til et rom med mange ulike dører. Her drikker hun for å krympe og spiser for å vokse. Hun begynner å gråte, og tårene skaper en oversvømmelse. Når vannet tørker opp møter hun mange ulike dyr og fugler på stranda. Kaninen forveksler Alice med en kammerpike, og sender henne for å hente dronningens hansker. Hun går inn i et hus, og begynner å vokse igjen.

I femte kapittel møter Alice en blå larve som røyker vannpipe. Larven gir henne biter av sopp som får henne til å vokse og krympe. I sjette kapittel befinner Alice seg i en kaotisk kjøkken; en baby som hun skal passe forvandler seg til en gris. Hun møter Cheshirekatten og blir ledet videre. I syvende kapittel er hun i hattemakerens teselskap.

I åttende og niende kapittel spiller Alice krokett hos dronningen, og alt blir kaotisk og komplisert. I tiende kapittel danser hummerne kvadrilje, og Alice blir ført til domstolen. Den absurde rettsaken opptar kapittel 11 og 12. Da Alice blir angrepet av dronningens soldater utbryter hun «dere er bare en kortstokk,» og våkner fra drømmen.

Fortellingen inneholder en rekke ordspill, logiske snarer, tilsynelatende selvmotstigelser, enkle matematikknøtter og tallforvrengninger; som når tre datoer blir summert, og svaret oppgitt i pund og pence.[10]

Flere kjente dikt fra samtiden blir forvrengt og parodiert i boka.[9]

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Historien har vært gjenstand for mange ulike tolkninger, og inneholder også potensial for ulike innfallsvinkler. Den sees som en kommentar til sin viktorianske samtid, den er innom rusmidler og ulike bevissthetsnivåer, religiøse symboler, freudianske symboler, språk, logikk og semantikk og dertil matematikk.[9]

Boka brøt med tidligere barnelitteratur ved at den først og fremst var skrevet som underholdning, uten noen åpenbar oppdragende hensikt.[11][12]

Historien, og Alices spørsmål til dem hun møter, kan forstås som en inngående undersøkelse av samtidens former for sosial adferd, språk og fornuft.[3] Motsatt kan også de mange spørsmålene Alice må besvare oppfattes som en invitasjon til fortrolighet mellom forfatteren og den faktiske Alice Liddell.[3] Historien kan også forstås som problematisering og forvansking av roller og relasjoner mellom voksne og barn: voksne opptrer adsurd og uforutsigbart, mens Alice påtar seg omsorgsoppgaver og ansvar.[3]

Alice veksling mellom liten og stor kan sees som en tematisering av alminnelige prepubertale opplevelser; «Carroll caught tht confusion of growing up, changing size and identity, and coming to terms with self and death and sexuality.»[9]

Dialogen mellom Alice og personene hun møter kan, til tross for sitt preg av nonsens, også oppfattes som et maktspill.[13][14]

I ettertid[rediger | rediger kilde]

I 1871 gav Carroll ut oppfølgeren Gjennom speilet (Through the Looking-Glass, and What Alice Found There). I 1885 ble den første håndskrevne versjonen utgitt i faksimile, med Carrolls egne tegninge. I 1890 utkom en forkortet versjon for yngre lesere. Et utvalg av Tenniels illustrasjoner var fargelagt for denne utgaven.

Alice i Eventyrland ble første gang dramatisert av Henry Saville Clark i 1886, i samarbeid med forfatteren.[15]

Tony Goldschmidts artikkel «Alice in Wonderland Psycho-Analysed»[16] fra 1933 var opprinnelig en parodi på psykoanalysen, men den ble fulgt av senere studier som utdypet denne lesemåten av boka.[17][18]

Flere illustratører har laget sin versjon av Alice, blant dem Arthur Rackham (1907), Willy Pogany (1929), Mervyn Peake (1946), Ralph Steadman (1967), Salvador Dalí (1969), Graham Overden (1969), Max Ernst (1970), Peter Blake (1970), Tove Jansson (1977)[19], Anthony Browne (1988)[20][21], Tony Ross (1992), Helen Oxenbury (1999) og Lisbeth Zwerger (1999).

Boka er filmet omlag førti ganger[15][22], først i 1903 av Cecil Hepworth and Percy Stow.[23] Særlig kjent er Walt Disneys tegnefilm Alice i Eventyrland. I 2010 produserte Disney en ny versjon av Alice i Eventyrland i Tim Burtons regi.[24][25]

Bare seks eksemplarer er kjent fra førsteopplaget. 1998 ble ett eksemplar solgt for 1,5 millioner dollar, noe som er auksjonsrekord for en barnebok.[26]

En skulpturgruppe av José de Creeft med Alice og andre figurer fra boka ble reist i Central Park i 1959.[27]

Boka blir sitert eller henvist til i mange ulike kunstverk; både litteratur, musikk, og bildekunst: for eksempel i filmene Matrix og Wes Cravens The People Under the Stairs (1991), sangen White Rabbit av rockebandet Jefferson Airplane og Alice Coopers album Goes to Hell (1976). Noen litterære referanser finnes i H.P. Lovecrafts novelle «The trap» (1931), i Stephen Kings Ondskapens hotell (1977), i Batman-tegneseriene og i Victoria Holts Fruen til Mellyn (1960).[28] I Alan Moores erotiske tegneseriealbum Lost girls (2006) møtes Alice, Dorothy fra Trollmannen fra Oz og Wendy fra Peter Pan. Sykdommen Alice i Eventyrland-syndrom har fått navn etter boka.

I forbindelse med 150-årsjubileet i 2015 vil det være det utstillinger på V&As avdeling V&A Museum of Childhood og på British Library; det vil også bli utgitt minnefrimerker og satt opp nye teateroppsetninger.[29]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Boka er oversatt til norsk flere ganger[15]: først av Margrethe Horn som Else i Eventyrland i 1903. Zinken Hopp nyoversatte den i 1946. Den første utgaven av Hopps oversettelse het Else i Eventyrland, men fra 1979-utgaven heter den Alice i eventyrland.[30] Alf Prøysen oversatte i 1953 og 1954 to bildebøker, Alice i Drømmeland og Alice i Blomsterland i serien Tidens gullbøker, basert på Disneyfilmen. Annie Riis oversatte boka i 1990 til Anthony Brownes illustrasjoner.[21] Arne Ruste oversatte i 2003 til Helen Oxenburys illustrasjoner.[31][32] Sigrun Anny Røssbø oversatte boka til nynorsk i 2003 som Alice på eventyr under jorda.[33][32] Oversettelsene til norsk behandler diktene ulikt: Hopp og Røssbø erstatter diktene med parodier på norske dikt og sanger, mens Ruste oversetter Carrolls engelske parodier.[15][32]

Klaus Hagerups dramatisering av boka ble satt opp på Den Nationale Scene i 1969 og på Nationaltheatret i 1971 med tittelen Alice i underverdenen.[34] Per Olav Sørensens dramatisering etter Rustes oversettelse ble satt opp på Den Nationale Scene i 2005.

Tor Åge Bringsværds skuespill Alice lengter tilbake fra 1970 handler om barns møte med en forskrudd verden, og lengselen tilbake til en bedre verden, en eventyrverden.[35][36] Historien ble utgitt som bildebok i 1983 med Judith Allans illustrasjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alice i eventyrland omtalt i Store norske leksikon
  2. ^ a b c The Background & History of Alice In Wonderland. Bedtime-Story Classics. Besøkt 28. feb 2015
  3. ^ a b c d Julia Briggs og Dennis Butts. «The emerge of form (1850–1890)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  4. ^ Morton N. Cohen, Hargreaves (Liddell), Alice Pleasance (1852–1934), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004. Lest 28 feb 2015]
  5. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  6. ^ «Alice’s Day». www.storymuseum.org.uk. Besøkt 1. november 2012. 
  7. ^ Zoe Jaques and Eugene Giddens. Lewis Carroll's Alice's adventures in Wonderland and Through the looking-glass : a publishing history. Ashgate Publishing, 2013. ISBN 978-1-4094-1903-7
  8. ^ a b Otto Nes. «Alices eventyr under jorden, forløperen til 'Alice in Wonderland' og følgene av den.» I: Bokvennen; nr 2, 2005
  9. ^ a b c d Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  10. ^ Frode Olav Haara. «Alice i Eventyrland – absurd teater eller genial integrasjon av matematikk og litteratur». I: Plutselig ble det en fortelling, om fortellinger og fortellere. Redigert av Ragnar Arntzen mfl; utgitt av Høgskolen i Østfold, 2001. ISBN 82-7825-089-8
  11. ^ Lecercle, Jean-Jacques (1994) Philosophy of nonsense: the intuitions of Victorian nonsense literature Routledge, New York, ISBN 978-0-415-07652-4
  12. ^ Schwab, Gabriele (1996) "Chapter 2: Nonsense and Metacommunication: Alice in Wonderland" The mirror and the killer-queen: otherness in literary language Indiana University Press, Bloomington, Indiana, pp. 49–102, ISBN 978-0-253-33037-6
  13. ^ Trude Audny Ødegård. Nonsens, anti-dialog og maktspill : en analyse av dialogene i Alice's adventures in Wonderland. Masteroppgave, Unviersitetet i Oslo 2005. (pdf)
  14. ^ Trude Audny Ødegård. «Nonsens er makt». I: Bøygen; nr 2, 2005 (pdf)
  15. ^ a b c d Torunn Nåmdal. «Alice in Wonderland». I: Språk og språkundervisning; nr 4, 2005
  16. ^ «Alice in Wonderland Psycho-Analysed». I the New Oxford Outlook, 1933
  17. ^ Julia Mickenberg, Lynne Vallone. The Oxford Handbook of Children's Literature. Oxford University Press, 2011. ISBN 978-0-19-537978-5
  18. ^ Karoline Leach «Tony Goldschmidt and the Freudian Influence»; victorianweb.org
  19. ^ Fant barnebøkenes best bevarte hemmelighet; nrk.no, 8. feb 2014
  20. ^ Anthony Browne: how I re-imagined Alice in Wonderland; Guardian, 29. mars 2015
  21. ^ a b Anthony Brownes illustrasjoner: Carroll, Lewis (1832-1898) (1990). Alice i eventyrland. [Oslo]: Cappelen/Bokklubbens barn. ISBN 8202120845. 
  22. ^ Se også en:Films and television programmes based on Alice in Wonderland
  23. ^ Film: File:Alice in Wonderland (1903) - yt.webm
  24. ^ Alice i Eventyrland (1951), imdb.com
  25. ^ Alice in Wonderland (2010) , imdb.com
  26. ^ «Auction Record for an Original 'Alice'». The New York Times. 11. desember 1998. s. B30. 
  27. ^ Alice in Wonderland; centralpark.com
  28. ^ Mattias Fyhr. «Den gotiska Alice i underlandet-traditionen i litteratur, film, musik och dataspel». I: Barnboken; nr 2, 2001.
  29. ^ Robert Douglas-Fairhurst. «Alice in Wonderland: the never-ending adventures». The Guardian, 20. mars 2015
  30. ^ Hopps oversettelse: Carroll, Lewis (1999). Alice i eventyrland. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203242820 (ib.) . 
  31. ^ Alice i Eventyrland. Omnipax, 2003. ISBN 82-530-2581-5
  32. ^ a b c Kjell Olaf Jensen. «Klassiker i forskjellige versjoner»; barnebokkritikk.no, 23.10.2003. Anmeldelse av Rustes og Røssbøs oversettelser
  33. ^ Alice på eventyr under jorda. Von forlag, 2003. ISBN 82-91364-03-6
  34. ^ Alice i underverdenen; Nationaltheatrets forestillingsdatabase
  35. ^ Alice lengter tilbake; dramas.no
  36. ^ Bringsværd, Tor Åge (1939-) (1987). Alice lengter tilbake: skuespill. Oslo: Solum. ISBN 8256004789. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Alice's Adventures in Wonderland – originaltekst
Commons Commons: category:Alice in Wonderland – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Alice's Adventures in Wonderland – sitater