Slesvig-Holsten-Sønderborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hertugdømmene Slesvig og Holsten omkring 1650 med kongelige, hertugelige (gottorpske) og sønderborgske deler

Slesvig-Holsten-Sønderborg (tysk: Schleswig-Holstein-Sonderburg) var navnet på en sidelinje av Huset Oldenborg og samtidig navnet på deres område.

Slesvig-Holsten-Sønderborg var ikke et egentlig territorialhertugdømme, men snarere et titulært hertugdømme underlagt den danske kongen. Det ble grunnlagt av kong Christian IIIs sønn, den første såkalte avdelte hertug, Hans den yngre med hovedsete i Sønderborg.[1] Hertugdømmet innbefattet blant annet de danske øyene Als og Ærø og områder omkring Glücksborg, mens andre deler befant seg i selve Holsten. Etter flere år med arvedelinger endte hertugdømmet opp i mindre territorier, som i det 18. århundre ble innlemmet i den danske helstaten.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]