Iver B. Neumann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Iver B. Neumann
Iver.JPG
Født10. oktober 1959 (58 år)
Utdannet ved University of Oxford, Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Antropolog, professor
Nasjonalitet Norge

Iver Brynild Neumann (født 10. oktober 1959) er en norsk statsviter, sosialantropolog og forsker. Han er direktør for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)[1] og professor II ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, og tiltrådte i begge stillingene i 2018. Neumann var Montague Burton-professor i internasjonale studier ved London School of Economics fra 2012 til 2017[2] og har siden 1988 vært tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt, der han også har vært direktør. Han har også vært professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Neumann tok Forsvarets russiskkurs, ble cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1987 og forsvarte doktorgraden i internationale relasjoner ved University of Oxford i 1992. Han var tilknyttet Europa-universitetet i Firenze som Jean Monnet Fellow i 1995-96. Han har vært tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt siden 1988.[3] 1. oktober 2008 tiltrådte han som forskningssjef der, og fra 1. august til 31. desember 2011 var han fungerende direktør.[4] Mellom 2005 og 2007 var han vært professor i Russland-studier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.[3] Neumann ledet sammen med Erling Fossen og Bernt Bull Makt- og globaliseringsutredningen, kjent som «den alternative maktutredningen» (se også makt- og demokratiutredningen).[5] Den resulterte i en rekke utgivelser og ble fulgt opp i Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending Governing the Global Polity  (University of Michigan Press, 2010).

I 2009 gjorde han ferdig sin annen doktorgrad, denne i sosialantropologi, med avhandlingen Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View.[6] Avhandlingen ble publisert som At Home with the Diplomats: Inside a European Foreign Ministry, Cornell University Press, 2012 og ble fulgt av Diplomatic Sites: A Critical Enquiry (Columbia University Press, 2013).

Neumann har utgitt en rekke artikler og bøker som dekker disiplinene internasjonal politikk og antropologi. Neumann er kanskje først og fremst kjent for sin rolle i å inkorperere identitet i studiet av internasjonal politikk. Boken Uses of the Other. The 'East' in European Identity Formation (russisk oversettelse i 2004, serbisk oversettelse 2011) er blitt et standardverk[omstridt ][trenger referanse] for forskere på identitet i internasjonal politikk.[7]

Neumann har vært mye fremme i media, spesielt som kommentator på russiske forhold. Neumann har en direkte stil som ofte vekker motengasjement.   

Neumann skal ha sagt: «– Man skal legge inn noe som alle trenger. I dette tilfellet strøm, det må ligge et eller annet sted, men ingen vil ha det i sin egen bakgård. Eller siden vi er i Hardanger – i sin eplehage.» da han tidlig august 2010 i et intervju med NRK kritiserte motstanden mot en ny kraftlinje gjennom Hardanger.[8] Neumanns karakteristikk av motstanden mot byggingen av høyspentmaster i Hardanger ble kalt «enorm arroganse» av partileder Erna Solberg i Høyre[9] og tilbakevist av professorkollegene Victor Normann[10] og Frank Aarebrot.[11] Neumann svarte på kritikken[12] ved å vise til analysen i sin begrepshistorie om Norge[13] og til at utfallet av Hardanger-saken støttet denne analysen.

Neumann er tidligere leder av Europeisk Ungdom (1987).[3]

I 2015 ble han valgt som medlem av Academica Europeae, og i 2016 ble han valg inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for kulturfag og estetiske fag[14].

Familie[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av Henrich Neumann.

Bibliografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse. 2001 Fagbokforlaget. Oslo
  • Uses of the Other. The 'East' in European Identity Formation Minneapolis, MN: University of Minnesota Press, Borderline Series, 1999 (Russisk oversettelse 2004).
  • Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten Oslo: Pax, 2001.
  • Russia and the Idea of Europe: A Study in Identity and International Relations Routledge, 1996
  • Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005 (sammen med Halvard Leira) Pax, 2005
  • Hva er diplomati (sammen med Sigvald Tomin Hauge) i Universitetsforlagets serie Hva er 2011
  • At Home with the Diplomats: Inside a European Foreign Ministry, Cornell University Press, 2012
  • Diplomatic Sites: A Critical Enquiry. Columbia University Press, 2013.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eriksen, Nina. «Iver B. Neumann ny direktør ved NOVA - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2017. 
  2. ^ Department Staff LSE, Department of International Relations, lest 19.2.2014.
  3. ^ a b c NUPI. «Iver B. Neumann - Forsker/Ansatt | NUPI». www.nupi.no (norsk). Besøkt 20. desember 2017. 
  4. ^ Iver B. Neumann Arkivert 12. mai 2010 hos Wayback Machine. – NUPI
  5. ^ «Bladet Forskning». www.forskningsradet.no (norsk). Besøkt 20. desember 2017. 
  6. ^ Colebatch, Hal K.; Hoppe, Robert; Noordegraaf, Mirko (2010). Working for Policy (engelsk). Amsterdam University Press. ISBN 9789089642530. 
  7. ^ Damla Bayraktar Aksel. [Damla Bayraktar Aksel: https://www.academia.edu/1122658/Review_Uses_of_the_Other_by_Iver_Neumann «Damla B. Aksel: Uses of the Other, by Iver B Neumann»] Sjekk |url=-verdien (hjelp). Besøkt 16. januar 2018. 
  8. ^ «– Distriktene gnåler om kraftlinjer». NRK (norsk). 6. august 2010. Besøkt 16. oktober 2017. 
  9. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/partiene/hoyre/article3759327.ece
  10. ^ «Victor Normann klar for lenke-aksjon mot monstermaster». TV 2 (norsk). 6. august 2010. Besøkt 16. oktober 2017. 
  11. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7238675
  12. ^ Neumann, Iver B.: Feil nasjonal politikk. Morgenbladet 20. august 2010, s.20.
  13. ^ Neumann, Iver B.: Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten. Oslo: Pax, 2001.
  14. ^ dnva.no DNVA-medlemmer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)