Al Cowlings

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Al Cowlings
No. 82, 76, 70, 72, 79
Posisjon: Linebacker
Informasjon
Født: 16. juni 1947 (76 år)
Fødested: San Francisco
Høyde: 196 centimeter Vekt: 116 kg
Karriereinformasjon
High School: San Francisco (CA) Galileo
College: USC
NFL Draft: 1970 / 1 / 5
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Allen «A.C.» Cowlings (født 16. juni 1947 i San Francisco i California) er en tidligere amerikansk fotballspiller og skuespiller. Han spilte i National Football League (NFL) fra 1970 til 1970 for Buffalo Bills, Houston Oilers, Los Angeles Rams, Seattle Seahawks og San Francisco 49ers. Cowlings ble plukket opp som pick #5 i første runde av Buffalo Bills i NFL Draft i 1970.[1][2]

Cowlings er mest kjent for sin rolle i å hjelpe hans nære venn O.J. Simpson i å flykte fra politiet den 17. juni 1994, etter at Simpsons andre kone, som Simpson hadde skilt seg fra, og en venn av hans eks-kone ble funnet drept. Etter en biljakt i lav hastighet gjennom Los Angeles i forbindelse med mordene på Simspons eks-kone Nicole Brown og Ronald Goldman kjørte Cowlings den tidligere idrettsutøveren til sitt hjem, hvor han ble arrestert. Cowlings ble selv arrestert for å ha hjulpet Simpson i flukten, men tiltalene ble senere trukket på grunn av mangel på bevis.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Cowlings ble født 16. juni 1947 i San Francisco, og vokste opp i nabolaget Potrero Hill. Han var der medlem av klubben Superiors, som holdt møter i Booker T. Washington Community Center. Han gikk på Galileo High School, hvor han også spilte amerikansk fotball. Han gikk senere på City College of San Francisco, hvor han også var på fotballaget. Han og Simpson ble venner.[3][4]

Fotballkarriere[rediger | rediger kilde]

Cowlings ble utpekt til defensive tackle All-American i sitt senior-år ved University of Southern California (USC).[5] I det året gikk laget ubeseiret, og Cowlings ledet en kraftig forsvarslinje som fikk kallenavnet "The Wild Bunch" etter filmen med samme navn.[5]

Han ble draftet som #5 totalt i første runde av NFL Draft i 1970 av Buffalo Bills. I sine tre første år i Buffalo var han en starter, men ble byttet til Houston Oilers etter 1972-sesongen. Han spilte alle 14 kampene for Oilers i både 1973 og 1974, men spilte kun fem kamper i 1975 for Los Angeles Rams. I 1976 ble han med på det nyopprettede Seattle Seahawks, etter å ha bli frigitt fra Rams ved slutten av sesongoppkjøringen. Han spilte kun én kamp på grunn av en skade han pådro seg i en treningskamp for Rams mot Seahawks.[5] Han gikk tilbake til Rams i 1977, spilte for Montreal Alouettes i Canadian Football League i 1978, og avsluttet karrieren sin i 1979 med San Francisco 49ers.

Skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Cowlings' første filmrolle var i 1985-filmen Bubba Until It Hurts, hvor han spilte rollen som Bubba Smith. Han hadde en mindre rolle som Coach Nabors i HBO-serien 1st & Ten, hvor Simpson også hadde en rolle. Cowlings var fotballrådgiver for 1991-filmen The Last Boy Scout av Tony Scott.

O. J. Simpson[rediger | rediger kilde]

Cowlings var en god venn av O. J. Simpson, som han hadde kjent siden barndommen. De var lagkamerater ved Galileo High School, San Francisco City College, USC, samt i Buffalo Bills og San Francisco 49ers. Cowlings datet Simpsons første kone Marguerite Whitley mens de gikk på Galileo High School, og da det oppstod problemer mellom de to hjelp Simpson til. Dette førte derimot til et forhold som igjen førte til at Simpson og Whitley giftet seg i 1967; Cowlings skal ha vært sint på tiden, men vennskapet overlevde.[6] De forble gode venner over årene, og Cowlings ble gudfar for Simpsons sønn Jason samt forlover i Simpson og Browns bryllup i februar 1985. Cowlings var også ringbærer i Robert og Kris Kardiashians bryllup i juli 1978.[7]

Etter mordene på Nicole Brown og hennes venn Ronald Goldman den 12. juni 1994, hvor Simpson var mistenkt, ble Browns begravelse avholdt i St. Martin of Tours Catholic Church i Brentwood den 16. juni, Cowlings 47. bursdag; Cowlings var kistbærer i begravelsen.

Til tross for at Simpson hadde gått med på å overgi seg selv til Los Angeles Police Department (LAPD), dukket Simpson ikke opp på stasjonen i Parker Center dagen derpå. Senere samme dag hadde vitner rapportert å ha sett Simpson i en hvit Ford Bronco, som var eid og kjørt av Cowlings, som ble starten på biljakt i lav hastighet gjennom Los Angeles. I løpet av jakten ringte Cowlings til 911 fra en mobil hvor han påsto at Simpson siktet på seg selv med en pistol og krevde å bli kjørt til sitt hus i Brentwood med trusler om å skyte seg selv. Biljakten ble vist på direktesendt TV fra helikopter. Den avbrøt dekning av NBA-finalene i 1994, og ble sett av rundt 95 millioner mennesker bare i USA. Under biljakten sa Cowlings til politiet: "My name is A.C., you know who I am, God damn it!" Biljakten kom til en slutt ved Simpsons hus i Brentwood, hvor Simpson eventuelt overga seg selv til politiet etter omtrent en time.[1][8]

Etter biljakten ble Cowlings arrestert og siktet for å ha hjulpet en rømling. Han satt i fengsel i omtrent 12 timer før han ble løslatt med en kausjon på $250 000.[9] District Attorney Gil Garcetti avgjorde eventuelt at på grunn av mangel på bevis kunne ikke Cowlings bli siktet.

Under rettssaken mot Simpson overrasket Cowlings mediene med en pressekonferanse avholdt ett kvartal fra tinghuset. Cowlings ansatte et PR-firma fra Beverly Hills, Edward Lozzi & Associates, til å avholde pressekonferansen, men gav ingen årsak eller sakliste i forkant. Lozzi introduserte Cowlings og hans advokat, Donald Re. Cowlings annosnerte så at han hadde opprettet ett telefonnummer som folk kunne ringe for å stille ham spørsmål om alt annet enn mordet og rettssaken. Cowlings leste en forhåndsutformet uttalelse i ett minutt hvor han annonserte nummeret. Det ble rapportert at Cowlings tjente inn over en million dollar på nummeret, men det ble aldri bekreftet. Da han avla vitnemål under ed i anledning Simpsons sivile sak sa Cowlings at stuntet såvidt hadde gått i null.[10] Denne pressekonferansen var den eneste gangen Cowlings offisielt snakket med media om noe relatert til Simpsons sak. Tidligere pornostjerne og kjæreste Jennifer Peace, som vitnet foran en jury, påsto at Cowlings hadde innrømmet for henne at en hysterisk Simpson hadde ringt ham midt på mordnatten, og at mordvåpenet hadde blitt kastet; Cowlings benektet påstandene.[11]

Etter at Simpson ble frikjent i oktober 1995 gikk Nicole Bron og Ronald Goldmans familier til sak mot Simpson. Cowlings ble stevnet og under vitnemålet og rettssaken valgte han å tie, som er hans rett ifølge femte tillegg i den amerikanske grunnloven, da han ble spurt om hva han gjorde mellom 13. juni 1994, da Simpson kom hjem fra Chicago, og frem til biljakten den 17. juni, ettersom han fremdeles kunne bli siktet for å ha hjulpet en rømling. Han vitnet derimot om at han hadde sett Simpson kaste Browns klær ut av leiligheten under en krangel i 1979, og at mens han kjørte Brown til et sykehus på nyttårsaften 1989 fortalte hun ham at Simpson slo henne, som (sammen med opptak av Browns telefonsamtaler med 911, bilder av blåmerkene og lignende vitnemål rundt vold fra Simpson mot Brown) gikk mot Simpsons vitnemål fra den sivile saken hvor han sa at han aldri hadde vært voldelig mot henne.[12] I februar 1997 ble Simpson funnet å være ansvarlig for begge dødsfallene.

Bronco[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble Cowlings' Ford Bronco fra biljakten kjøpt av Simpsons tidligere agent Mike Gilbert og to andre menn, før den ble plassert i en garasje i de neste 17 årene (1995–2012), og sjelden ble tatt i bruk.[13] I 2017 var den på lån til Alcatraz East Crime Museum, hvor den var en del av utstilling rundt O. J. Simpsons drapssak.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Cowlings er med i USC Athletic Hall of Fame 2009 sammen med Junior Seau, Rodney Peete og John Robinson.[14] USCs Cowlings Residential College er oppkalt etter ham.[15]

I 2012 undersøkte Fox News livene til flere personer involvert med Simpson-saken, og fant ut at Cowlings jobbet som en representant for salg av håndvesker. I 2014 sa en tidligere lagkamerat til USA Today at Cowlings jobbet for B. Wayne Hughes, grunnleggeren av Public Storage.[16] Seks måneder senere printet USA Today et sitat fra Joe Kolkowitz, pensjonert tennisspiller og venn av Cowlings, som sa at Cowlings hadde pensjonert seg og bodde i Sør-California.[17]

Ifølge TMZ truet Cowlings i 2016 FX med søksmål om han ble fremstilt i et negativt lys i den kommende TV-serien The People v. O. J. Simpson: American Crime Story, hvor han blir spilt av Malcolm-Jamal Warner.[17]

I mars 2018 annonserte O.J. Simpson (etter sin prøveløslatelse for bevæpnet ran og kidnapping) at han trolig hadde kronisk traumatisk encefalopati, en nevrologisk sykdom vanlig blant idrettsutøvere som har fått flere hodeskader eller hjernerystelser. Simpson sa at nære venner og tidligere lagkamerater, inkludert Cowlings, også sliter med symptomene av sykdommen.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Swift, E.M. (27. juni 1994). «Friends To The End». Sports Illustrated (engelsk) (25 utg.). 80: 46. Besøkt 2. august 2019. 
  2. ^ Marcin (1971), s. 56.
    Ebony (Nov 1974), s. 170.
    Ebony (Nov 1977), s. 170–172.
  3. ^ de Lama, George (21. juni 1994). «Cowlings, Simpson Inseparable, Even As Teens». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  4. ^ Wolf, Craig (19. juni 1994). «The Simpson Case: The Friend; A Lifelong Loyalty, True to the End». New York Times (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  5. ^ a b c «Al Cowlings was there!». Beckys-Place.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  6. ^ «O.J. Simpson's Forgotten First Wife: Who is Marguerite Whitley?». KSAT.com (engelsk). 19. juli 2016. Arkivert fra originalen 2. august 2019. Besøkt 2. august 2019. 
  7. ^ Jenner, Kris; Hunter, Karen (1. november 2011). Kris Jenner... and All Things Kardashian (engelsk). Gallery Books. s. 51. Besøkt 2. august 2019. 
  8. ^ Bugliosi (1997), s. 126.
  9. ^ «O.J. Simpson's Bizarre Saga In Ex-Wife's Murder Ends In Not Guilty Plea» (engelsk). Jet. 4. juli 1994. s. 4. Besøkt 2. august 2019. 
  10. ^ «A.C. Cowlings Deposition of April 26». .org Jack Walraven's Simpson Trial Transcripts (engelsk). 26. april 1996. Besøkt 2. august 2019. «Q: Okay. And how much did you make ultimately from this endeavor? A: We broke even. Q: That's all? A: Yeah.» 
  11. ^ Walsh, Shannon M. (11. juni 2016). «Al Cowlings: 5 Fast Facts You Need to Know». Heavy.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  12. ^ «Cowlings testimony contradicts Simpson» (engelsk). CNN. 3. desember 1996. Besøkt 2. august 2019. 
  13. ^ Breech, John (17. juni 2017). «Here's what happened to the white Ford Bronco from the O.J. Simpson chase». CBS Sports (engelsk). CBS Broadcasting, Inc. Besøkt 2. august 2019. 
  14. ^ «2009 Inductees for USC Athletic Hall of Fame Inductees Announced». University of Southern California Athletics (engelsk). CBS Sports Digital Directory. 11. oktober 2008. Besøkt 3. august 2019. 
  15. ^ Wolf, Scott (28. juni 2017). «USC Now Has A Residential College Named After Al Cowlings». Inside USC with Scott Wolf (engelsk). Southern California News Group. Besøkt 3. august 2019. 
  16. ^ Peter, Josh (20. juli 2017). «Whatever happened to O.J. Simpson's white Ford Bronco?». USA TODAY Sports (engelsk). Gannett Satellite Information Network, LLC. Besøkt 3. august 2019. 
  17. ^ a b «Al Cowlings Threatens Lawsuit Over O.J. Simpson TV Series». TMZ Sports (engelsk). EHM Productions, Inc. 26. januar 2016. Besøkt 3. august 2019. 
  18. ^ Graham, Tim (16. mars 2018). «The O.J. Simpson interview: On prison, 'retirement' and football». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 3. august 2019. 

Videre informasjon[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Al_Cowlings&oldid=22820365»