Air Koryo
Air Koryo | |||
---|---|---|---|
IATA: JS – ICAO: KOR | |||
Callsign | AIR KORYO | ||
Grunnlagt | 1954 (som Chosonminhang Korean Airways) | ||
Hovedflyplasser | Sunan internasjonale lufthavn | ||
Flyflåte | Antonov An-24, Antonov An-148, Iljusjin Il-18, Ilyushin Il-76, Iljusjin Il-62, Tupolev Tu-134, Tupolev Tu-154, Tupolev Tu-204 | ||
Antall fly | 39 (+1) | ||
Destinasjoner | 15 (+1) | ||
Hovedkontor | Pyongyang, Nord-Korea | ||
Nøkkelpersoner | Kang Ki-sop (generaldirektør for den sivile luftfartsmyndigheten i Nord-Korea) | ||
Nettside | Air Koryo |
Air Koryo – Korean Airways (tidligere Chosŏn Minhang (조선민항), kortform Air Koryo) er Nord-Koreas statlige flyselskap.
Air Koryo driver internasjonale flygninger mellom den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang og Beijing to ganger hver uke, samt charterflygninger til andre destinasjoner i Asia, Afrika. Flyselskapet holder til ved Sunan internasjonale lufthavn (FNJ) som ligger nord for Pyongyang.
Hovedkontoret ligger i Sunan-distriktet i Pyongyang, og selskapet har filialkontorer i Beijing, Shenyang, Macao, Bangkok, Berlin, Moskva, Hongkong, Singapore og Tokyo.
Air Koryo er ett av 92 flyselskap som etter en beslutning hos Europakommisjonen har forbud mot å fly innenfor EU. Flyselskapet er også kjent for å være det eneste med én stjerne av Skytrax.[1]
Selskapet ble etablert i 1954 og fløy første gang 21. september 1955 under navnet Chosonminhang Korean Airways (CAAK) og ble etablert for å erstatte det felles koreansk-sovjetiske som ble etablert i 1950. CAAK begynte å fly med sovjetiske fly som Lisunov Li-2, Antonov An-2 og Iljusjin Il-12. Iljusjin Il-14 og Iljusjin Il-18 kom til på 1960-tallet.
I 1975 ble jetfly tatt i bruk, først med Tupolev Tu-154, som fløy mellom Pyongyang og Praha, Øst-Berlin og Moskva. På grunn av begrenset rekkevidde måtte flyet mellomlande i Irkutsk og Novosibirsk. Tu-154, Tu-134 og An-24 ble levert for å starte innenlandske flygninger. Flere Tu-154 ble levert i begynnelsen av 1980-tallet og de første Iljusjin Il-62 ble levert i 1982, noe som gjorde at selskapet kulle tilby non-stopflygninger til Moskva. På samme tid gikk det ruter til Sofia og Beograd.
Slutten av den kalde krigen mot slutten av 1990-tallet betød en sterk reduksjon i selskapets internasjonale operasjoner. CAAK ble til Air Koryo i 1993, samme år som selskapet bestilte tre Iljusjin Il-76 godsfly for flygninger til Kina og Russland. Selskapet kjøpte nylig to nye Tupolev Tu-204 for å bytte ut sine eldre fly på internasjonale ruter.[2] Med sine nye Tu-204 kan selskapet også fly til Europa og Moskva.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Et Air Koryo Ilyushin Il-62M på Beijing internasjonale lufthavn
-
Et Air Koryo Iljusjin Il-62 på Beijing internasjonale lufthavn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ko-KP) Offisielt nettsted
- Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Air Koryo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Air Koryo hos Aviation Safety Network Database
- CAAK (forgjenger) hos Aviation Safety Network Database
- Air Koryo Tidtabell 31/10/1999 til 26/3/2000 hos angelfire.com
- Air Koryo fotogalleri hos www.airliners.net
- Artikkel fra International Herald Tribune om Air Koryo
- Air Koryo (uoffisiell)