Adolf von Baeyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Adolf Baeyer)
Hopp til: navigasjon, søk
Adolf von Baeyer
Adolf von Baeyer (Nobel 1905).jpg
Johann Friedrich Wilhelm Adolf von Baeyer in 1905
FødtJohann Friedrich Wilhelm Adolf von Baeyer
31. oktober 1835
Berlin, Tyskland
Død20. august 1917 (81 år)
Starnberg, Tyskland
Gravlagt Waldfriedhof München
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin, Ludwig-Maximilians-Universität München, Universitetet i Heidelberg
Doktorgradsveileder Robert Wilhelm Bunsen, Friedrich August Kekulé von Stradonitz
Beskjeftigelse Kjemiker, universitetslærer
Nasjonalitet Tysk
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society, Accademia Nazionale dei Lincei, Göttingens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i kjemi, Elliott Cresson-medaljen, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst, Liebig Medal
FagfeltOrganisk kjemi
Doktorgrads-
studenter
Emil Fischer
Kjent forSyntetisk fremstilling av fargen indigo

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1905

Adolf von Baeyer (født 31. oktober 1835 i Berlin, død 20. august 1917 i Starnberg) var den første som fikk fremstilt fargen indigo syntetisk. I 1905 fikk han Nobelprisen i kjemi for dette.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, studier[rediger | rediger kilde]

Adolf Baeyer var sønn av geodeten Johann Jacob Baeyer. Han studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Berlin og flyttet deretter til Heidelberg for å studere kjemi hos Robert Bunsen. Han fikk sin doktorgrad i 1858. Baeyer ble lektor ved Berlin Handelsakademi i 1860 og fra 1871 var han professor ved Universitetet i Strasbourg. Fra 1875 overtok han som professor ved Universitetet i München.

I 1881 ble han adlet og tok navnet Adolf von Baeyer.

Baeyer ble tildelt Davymedaljen i 1881. I 1905 fikk han Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Günther Bugge: Das Buch der großen Chemiker, Verlag Chemie GmbH, Weinheim 1974, S. 321 ff.
  • Carl Graebe: Geschichte der organischen Chemie, Verlag Julius Springer, Berlin 1920
  • Karl Schmorl: Adolf von Baeyer (= Große Naturforscher. 10). Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart 1952
  • Friedrich Klemm: «Baeyer, Adolf Johann Friedrich Wilhelm Ritter von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, s. 534–536 (digitalisering).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]