TSV 1860 München

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «1860 München»)
TSV 1860 München
TSV München von 1860 e.V.
TSV 1860 München
Stiftet17. mai 1860
Nettsidehttps://www.tsv1860.de/
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnDie Löwen
Die Sechzger
HjemmebaneGrünwalder Stadion
Kapasitet15 000
Liga3. Liga (2023–2024)
LandTyskland
StedMünchen
Annet8.-plass i 3. Liga 2022–2023
Administrasjon
StyrelederRobert Reisinger (klubb);
Saki Stimoniaris (fotball-AG)
HovedtrenerMichael Köllner
Hjemmedrakt
Bortedrakt

TSV 1860 München, eller med fullt navn: Turn- und Sportverein München von 1860 e.V. (e.V = eingeschriebener Verein) er en idrettsklubb fra München. Klubben holder til i bydelen Giesing. Klubben er nok mest kjent for sitt fotballag, men klubbens medlemmer har også vunnet flere olympiske medaljer, tre av dem gull og klubben har over hundre tyske mesterskap i ulike grener og vise til. I 2017 vant Linus Straßer, en av klubbens alpinister, et verdenscuprenn i slalåm (31. januar i Stockholm). Fotballklubben er et fenomen i tysk fotball. Til tross for beskjeden sportlig suksess, spiller klubben for det meste for fulle tribuner. I sesongen 2018/19 var 18 av 19 hjemmekamper i serien utsolgt.

Selv om klubbens navn er 1860 starter klubbens historie i kjølvannet av den tyske revolusjonen. I juni 1848 godkjente «Den Konglige Bayeriske Politidireksjon» opprettelsen av «Münchener Turnverein», men allerede i 1850 blei godkjennelsen trukket tilbake og foreningen forbudt. Den 17. mai 1860 ble turnforeningen stiftet på nytt. Uroen etter revolusjonen hadde lagt seg og myndighetene så ikke lenger på turnforeninger som en trussel. I begynnelsen var klubben en ren turnforening, men etter hvert ble også avdelinger med andre sportarter opprettet.

Fotballavdelingen ble opprettet 25. april 1899. I 1966 vant TSV 1860 sitt til nå eneste tyske fotball mesterskap. Videre ble klubben cupmester i 1964 og nådde i det påfølgende året finalen i europacupen for cupvinnere. Denne tapte de 0-2 mot engelske West Ham UnitedWembley Stadium. Klubben har også et cupmesterskap fra krigstiden (1942).

Laget rykket ned fra Bundesligaen etter 2003/2004 sesongen og spilte fram til 2017 på det nest høyeste nivået (2. Bundesliga) i den tyske serien. I 2017 rykket klubben ytterlig en liga ned, og få dager etter nedrykket ble det klart at 1860 ikke var i stand til å tilfredsstille de økonomiske kravene for å få lisens til å spille i 3. Liga. Klubben måtte derfor i sesongen 2017/18 starte i Regionalliga Bayern som er det fjerde nivået i det tyske liga systemet. Fram til da hadde klubbens andrelag spilt i denne ligaen, og den siste sesongen (2016/17) avsluttet andrelaget som nummer to på tabellen. Som konsekvens av førstelagets nedrykk måtte også andrelaget en divisjon ned og startet i sesongen 2017/18 i Bayernliga Süd (Obeliga, 5. Nivå i det tyske ligasystemet). En videre konsekvens av å ha rykket ned to divisjoner, var at klubben flyttet sine hjemmekamper fra Allianz Arena til sitt gamle stadion i Grünwalder Straße. Stadionet heter offisielt Städisches Stadion an der Grünwalder Straße, men blir for det meste omtalt som Grünwalder Stadion og mange ganger også som Sechziger-Stadion. Dette stadionet ble bygd av 1860 i mellomkrigstiden, men på grunn av økonomiske problemer ble den på et senere tidspunkt solgt til München by.

Kjente norske fotballspillere som har spilt for TSV 1860 München er Ørjan Berg, Vidar Riseth, Erik Mykland og Ola Kamara.

Fotballavdelingens historie[rediger | rediger kilde]

De første fotballkampene (1899–1902)[rediger | rediger kilde]

27. juli 1902 spilte 1860 München sin første fotballkamp. Det ble tap, 1. Münchener FC von 1896 vant kampen med 4-2.[1] Man hadde hatt god tid til å forberede seg, fotballavdelingen var opprettet allerede 25. april 1899, altså mer enn tre år tidligere.

I motsetning til de rene fotballklubbene, slike som 1. Münchener FC, FC Nordstern, FC Bavaria og senere FC Bayern var 1860 en turnforening tilsluttet det tyske turnforbundet (Deutsche Turnerschaft, stiftet 1868). Turnforeningen drev med mer enn det som i dag defineres som turnsport, de drev med alle typer sport. I 1860 hadde svømming, løping, turgåing, fjellklatring og flere typer ballspill på programmet, og etterhvert også fotball.[2] Men turnforbundet støttet ikke den individuelle konkurransesporten, det var folkehelsa formålet med sporten. Man kan si at målet ikke var å produsere verdensmestere, motivasjonen var heller å fostre gode soldater for fedrelandet. Man møttes derfor i begynnelsen så å si på løkka for å spille fotball, det tok tid før klubbens funksjonærer forsto at fotballavdelingen ikke ville ha noen framtid hvis man ikke stilte lag og spilte kamper.

I andre kampen ble det nok et tap, 1-2 mot FC Bavaria, men i tredje kampen greide man uavgjort 1-1 mot Internationalen SC,[3] et lag som var dominert av engelske spillere. 5. oktober 1902 kom så den første seieren, med 4-3 revansjerte man seg for tapet i den første kampen mot 1. FC München von 1896.[4]

Konflikt: Fotball- eller turnforbund? (1903–1905)[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1800-tallet ble en rekke regionale fotballforbund stiftet. Forbundet for Sydtyske Fotballklubber (Verband Syddeutsche Fußballvereine), som 1860 etterhvert skulle bli medlem av, ble stiftet i 1897 og kåret i 1899 FC Freiburg til den første sydtyske mesteren.[5] Det tyske fotballforbundet (Detusche Fußballbund – DFB) ble stiftet i 1900 og i 1903 spilte de regionale mesterne en finalerunde der den første tyske mesteren ble kåret (VfB Leipzig).[6]

Turnforbundet inntok en ekstrem fiendtlig holdning ovenfor de nye fotballforbundene. For 1860s fotballavdeling betød dette at et medlemskap i et fotballforbund tilsluttet DFB var utelukket.[5] Fotballforbundet sto generelt svakt i München, halvparten av fotballagene var tilsluttet turnforbundet og ble av dette nektet å delta i et seriemesterskap i fotballforbundets regi. Floken ble løst ved å stifte et uavhengig forbund. 9. oktober 1903 ble Münchener Fußballbund (MFB) stiftet og samme høst spilte 3 rene fotballklubber sammen med 3 turnforeninger en enkel serie.

I sitt første mesterskap endte 1860 som nummer fire på tabellen med bare to seiere (2-0 mot FC Bayern og 4-2 mot Turnerschaft München). Mester ble en annen turnforening, MTV 1879, men siden MTV ikke var tilsluttet fotballforbundet var det FC Bayern som kvalifiserte seg for finalerunden i det sydtyske mesterskapet. På våren 1904 spilte de seks lagene nok en enkel serie der 1860 igjen ble nummer 4 på tabellen.[7]

Mens turnforeningene var etablerte klubber med tradisjon, mange medlemmer, stabile strukturer og gode treningsmuligheter, var de rene fotballklubbene i utgangspunktet små interessegupper eller vennegjenger som nesten uten resurser hadde startet en klubb. Dette førte nok til at turnforeningene hadde en uforholdsmessig stor tyngde i det uavhengige fotballforbundet og det kan virke som at de utnyttet sin makt. På høsten 1904 meldte nemlig alle de reine fotballklubbene seg med ett slag ut av fotballforbundet. I en avisartikkel begrunnet de bruddet med at turnforeningene truet deres eksistens.[8] Man kan gå ut ifra at de rike turnforeningene fisket de gode spillerne fra de fattige fotballklubbene og i retro-perspektiv er det interessant å fastslå at det ikke er noe nytt fenomen at pengene rår, også i amatøridretten.

Høsten 1904 og våren 1905 ble det spilt parallelle mesterskap for trunforeningenes fotballavdelinger og de rene fotballklubbene i München. 1860 målte krefter med MTV 1879 og Turnerschaft München og ble nest i begge serierundene der bare tre lag deltok.[9]

På høsten 1905 kom man sammen igjen og klubbene vedtok et, for den tiden radikalt kompromiss. Fotballklubbene gikk inn i MFB igjen mens turnforeningene ignorerte turnforbundets trusler og tillot fotballavdelingene å tilslutte seg det sydtyske fotballforbundet.[10]

Tiden fram til den første verdenskrigen (1905–1914)[rediger | rediger kilde]

Med medlemskapet i det sydtyske fotballforbundet var 1860 fra høsten 1905 med i kampen om det tyske mesterskapet. Seriesystemet besto av en rekke parallelle avdelinger så selv om 1860 spilte på det høyeste nivået i ligaen måtte man ikke lenger enn til en annen bydel eller i høyden til Augsburg for å spille bortekamper. Serien i det sydtyske mesterskapet ble spilt på høstsesongen. På våren var kretsmesterne involvert i finalerunden, men parallelt arrangerte Münchens fotballforbund (MFB) et bymesterskap.

I det sydtyske mesterskapet gikk det heller dårlig. Klubben kom i førkrigstiden aldri over midten av tabellen. I sesongen 1907/08 unngikk man med en hårsbredd nedrykket. Man ble sist på tabellen, men reglen var at opprykk og nedrykk først ble avgjort etter kvalifiseringskamper mot vinneren av divisjonen under. Disse kampene vant 1860 og ble dermed værende i den høyeste klassen.

I bymesterskapene på våren gikk det bedre. I 1908 vant man den innledende gruppen, men ble bare nummer fire i finalerunden. Året etter var det klart for en sensasjon. 2. mai 1909 vant 1860 sitt første mesterskap og ble bymestere i München etter å ha slått datidens storlag, MTV 1879 4-1 i finalen.

I 1911 ble de to avdelingen (Staffel Nord og Staffel Süd) i den såkalte østkretsen (Ostkreis) som 1860 tilhørte, slått i sammen. Dette hevet selvfølgelig nivået og gjorde at man måtte helt til Nürnberg og Fürth for å spille bortekamper. For 1860 ble det nå enda vanskeligere. I sesongen 1911/12 berget man såvidt plassen, men i 1913 ble det sisteplass og nedrykk. Dette nedrykket var imidlertid flankert av en skandale. Det ble ført bevis for at en spiller fra den direkte motstanderen FC Wacker før den siste avgjørende kampen hadde forsøkt å bestikke spillerne fra 1. FC Nürnberg. Da Nürnberg overraskende tapte kampen og Wacker gikk forbi 1860 på tabellen ble det lagt inn protest. Selv om forbundet anså det som bevist at det forelå et forsøk på beststikkelse, mente de at det var ingenting som tydet på at Nürnberg ikke hadde forsøkt å vinne kampen. I tillegg ble det argumentert med at Nürnberg jo hadde blitt nummer to i stedet for nummer tre på tabellen hvis de hadde vunnet kampen. Det siste argumentet var lite relevant ettersom bare mesteren gikk videre til finalerunden om det sydtyske mesterskapet. Men det hjalp ikke, protesten ble avvist og 1860 måtte ned.

Målet om direkte opprykk i 1914 ble nådd på en overbevisende måte. Sesongen i A-Klasse Südbayern gikk til ende uten tap og med bare to uavgjorte kamper. Kvalifiseringskampen mot vinneren av A-Klasse Nordbayern, MTV Fürth ble også vunnet, om enn knapt. I første kamp på bortebane ble det seier 2-1, men i returkampen i München kom sesongens første tap, man gikk av banen med 0-3. Ettersom målforskjell den gang ikke telte ble det omkamp på nøytral bane i Ingolstadt. Denne kampen vant 1860 knepent 2-1. Seieren skulle imidlertid vise seg å være uten betydning, 28. juni 1914 falt skuddene i Sarajevo som drepte tronfølgeren Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn. Dette var opptakten til den første verdenskrigen og sesongen 1914/15 kom aldri igang.

For konge og keiser (1914–1919)[rediger | rediger kilde]

I 1911 var det tyske fotballforbundet (DFB) med på å stifte det som ble kalt Jungdeutschlandbund (JDB). JDB ble startet på initiativ fra det prøyssiske krigsdepartementet og formålet var å øke krigsdugeligheten til den oppvoksende slekt. Gjennom dette ble fotballklubbene et organ for krigsforherligelse og trofasthet mot keiser og rike.[trenger referanse] 1860 var ikke noe unntak og da krigen var et faktum oppfordret klubben i skriftform alle medlemmer til å melde seg til hæren. Og tiltakene hadde suksess, sport og spill rykket i bakgrunnen og mange fotballspillere byttet den hvit-blåe drakta med den grønne uniformen og reiste til fronten. Man gikk ut fra at om et par uker ville alle være tilbake etter en rask tysk seier. 1150 medlemmer fra 1860 reiste i krigen, 175 kom aldri tilbake, derav 25 fra fotballavdelingen.

Weimarrepublikken (1919–1933)[rediger | rediger kilde]

Verdenskrigen og revolusjonen i München var over. Den tyske keiseren og den bayeriske kongen var i eksil og Tyskland var blitt en demokratisk republikk.

Under Weimarrepublikken avanserte 1860 fra å være et middelmådig lag som av og til ergret de store til å bli et lag i toppsjiktet. Fra 1927 var klubben regelmessig kvalifisert til sluttspillet i det sydtyske mesterskapet og kunne også flere ganger løse billett til turneringen som kåret den tyske mesteren. I 1931 gikk finalen om det tyske mesterskapet under bitre omstendigheter tapt.

I München kjempet TSV 1860, FC Wacker og FC Bayern om hegemoniet mens storklubben fra førkrigstiden MTV 1879 forsvant ned i de lavere divisjonene.

Konflikten med turnforbundet eskalerer[rediger | rediger kilde]

Noe som ikke hadde forandret seg etter krigen var konflikten med turnforbundet. Ettersom ikke bare fotballen, men også friidretten sto høyt i kurs hos 1860 bestemte man seg i 1919 å døpe om klubben fra å hete Turnverein (TV 1860) til Turn- und Sportsverein (TSV 1860). I september 1923 eskalerte imidlertid konflikten mellom turnforbundet og sportsforbundene og turnforbundet proklamerte det som på tysk ble kalt: «die reinliche Scheidung von Turnern und Sportlern» (det rene skille mellom turnere og sportsfolk). Turnforbundet ville ikke lenger akseptere at medlemmene hadde avdelinger tilknyttet andre særforbund og konkret var dette et ultimativt krav om at 1860s fotballavdeling måtte forlate det sydtyske fotballforbundet. Ettersom 1860s fotball- og også friidrettsgruppe ikke ville forlate sine særforbund og turnere på den andre siden egentlig ikke hadde noe alternativ til turnforbundet var dette et nærmest uovervinnelig dilemma. Løsningen ble da også å dele klubben. Fra og med 1924 eksisterte to uavhengige klubber med navnet 1860 i München: Turnverein 1860 (TV 1860) og Sportsverein 1860 (SV 1860). Delingen var så langt det lot seg gjøre pro forma. Selv om begge klubbene hadde egne styrer var samarbeidet meget tett og mange funksjonærer hadde oppgaver i begge klubbene.

Konflikten med turnforbundet ble aldri bilagt, men man kan si at den ble ryddet av veien da nasjonalsosialistene overtok makten i 1933. Nazistene tvangsoppløste nemlig både turnforbundet, det sydtyske- og det tyske fotballforbundet og alle øvrige sportsforbund og muliggjorde med dette at TV og SV kunne gå sammen igjen. Fra og med mars 1934 het klubben igjen, slik som i dag, TSV 1860 München og var en klubb igjen.

I ettertid kan man hevde at avgjørelsen om å dele klubben i 1924 var avgjørende for at 1860 kunne bli et betydningsfullt fotballag i etterkrigstiden. Uten denne delingen hadde fotballavdelingen måtte tre ut av fotballforbundet og det skulle vise seg at det var bare klubber som hadde vært tilsluttet det tyske fotballforbundet som fikk muligheten til å være med i den nystartede oberligaen som ble etablert under spektakulære omstendigheter etter krigen.

Najonalsosialistisk fotball (1933–1945)[rediger | rediger kilde]

Sone og forbundsrepublikk (1945–1961)[rediger | rediger kilde]

Nystart i ruinene 1945[rediger | rediger kilde]

Etter krigen lå München i ruiner, infrastrukturen var sterkt skadet, byens to store fotballstadioner var bombet i stykker og dagliglivet til folk flest var en kamp om mat og husly. Tyskland eksisterte ikke lenger, fotballforbundene eksisterte ikke lenger og TSV 1860 var offisielt tvangsoppløst og eksisterte heller ikke lenger. Men klubbens medlemmer eksisterte og det ble snart spilt fotball igjen. 24. juni slo FC Wacker, FC Bayern 4-3 i Münchens første etterkrigskamp. 29. juli spilte så 1860 2-2, også mot FC Bayern i sin første etterkrigskamp. I løpet av sommeren hadde man fylt ut bombekraterne og fjernet blindgjengerne i byens stadion og 24. august kom til tross for de ubrukelige tribuneanleggene 12.000 tilskuere for å se på da TSV 1860 og FC Bayern gjenåpnet stadionet med en vennskapskamp. Varmt vann i dusjene hadde man først i august 1948 da man endelig hadde fått reparert fyringsanlegget. Ståtribunen på den nordlige langsiden var ferdig i august 1948 og sittetribunen kunne innvies i mai 1949.

18. juli 1945 ble et nytt drettsforbund Det Bayeriske Landssportsforbundet (Bayerisches Landessportverbund) stiftet. I regi av dette startet planleggingen av et fotball bymesterskap i München. Men i september trakk både TSV 1860 og FC Bayern seg fra det planlagte mesterskapet og den organiserte fotballen tok en helt annen og overraskende retning.

Den utrolig oppstarten på Oberliga Süd[rediger | rediger kilde]

4. november spilte 1860 sin første kamp i det som etterhvert kom til å hete Oberliga Süd. Ligaen var et privat initiativ. Tre fotballfunksjonærer fra Stuttgart hadde tatt kontakt med den amerikanske militærregjeringen og søkt om tillatelse til å arrangere en turnering med 16 lag fra den amerikanske okkupasjonssonen. Etter positiv respons ble det 22. september avholdt et konstituerende møte med representater fra utvalgte lag i restauranten Krone i Fellbach utenfor Stuttgart. Etter hvilke kriterier klubbene som møtte var utvalgt er ikke kjent, men det er sannsynlig at okkupasjonsmakten krevde at ligaen skulle dekke et så stort landområde som mulig og at alle de store byene skulle være representert. Fra München var TSV 1860 og FC Bayern invitert mens FC Wacker måtte bli hjemme. Protestene som fulgte fra FC Wacker og andre klubber som mente de var sportlsig kvalifisert og ikke invitert til å delta i den nye ligaen var til ingen nytte. Dette var i utgangspunktet en privat liga og det eksisterte jo ingen overregionale eller nasjonale fotballforbund som kunne behandle en klage. Et regelverk kunne man jo heller ikke henvise til.

I ettertid må man vel kunne si at prosjektet Oberliga Süd var nesten naivt optimistisk. I en tid der infrastukturen var så svak at det var problematisk å komme seg fra en bydel til en annen uten å bruke beina, skulle det spilles 240 kamper der bortelagene hadde reiser på opptil 40 mil. Men ligaen ble en kjempesuksess, tilskuerne strømmet til stadionene, alle kampene ble spilt og bare 2 kamper måtte utsettes på grunn av transportproblemer. Omstendighetene førte likevel til en del uregelmessigheter. Et eksempel er kampen mellom TSV 1860 og Karlsruhe FV i desember 1945. På glatte, dårlig brøytede veier trengte Karlsruhe hele natten på å nå fram til München. Gjennomfrosne og trøtte gikk spillerne mer eller mindre rett fra bussen til kampen og tapte 13-0. Dette er ennå 1860s største seier gjennom tidene i en seriekamp.

Til tross for tap mot BC Augsburg i første kampen begynte den første etterkrigssesongen bra for 1860. Et par uker før jul ledet de tabellen, men på nyåret raknet det. Da sesongen 1945/46 var ferdigspilt måtte man ta til takke med en niendeplass.

Etterkrigsfotball[rediger | rediger kilde]

Fotballen tilpasset seg det politiske landskapet. I de 4 okkupasjonssonene og Berlin ble det spilt sonemesterskap. I den amerikanske sonen der München lå, var sonemesterskapet identisk med den nye Oberliga Süd. Etter syvendeplassen i der først sonemesterskapet fulgt en fjerdeplass i sesongen 1946/47. I motsetning til den sovjetiske eller britiske okkupasjonsmakten var amerikanerne ikke så nøye på det formelle, og tillot de egentlig ikke eksisterende klubbene å opptre under sitt tradisjonelle navn.

Selv om det ennå ikke eksisterte noen tysk stat ble det etter den tredje etterkrigssesongen planlagt et sluttspill om det tyske mesterskapet. 8 lag skulle delta, 2 fra hver av de tre vestlige sonene, et fra den sovjetiske sonen og ett lag fra Berlin. Ettersom 1860 i denne sesongen ble nummer 2 i Oberliga Süd var de kvalifisert for dette historiske mesterskapet. Mesterskapet ble spilt i cupmodus og 1860 trakk den franske sonemesteren 1. FC Kaiserslautern i første runde. Kampen gikk på nøytral bane i Worms. 1860 var godt med i kampen selv om de lå under med 0-1 til pause. I det 62. minuttet ble det utligning, men etter at Kaiserslautern bare to minutter senere gikk opp til 2-1 raknet det for 1860. Kampen og mesterskapet endte med tap 1-5. Dette var det siste mesterskapet før den tyske gjenforeningen i 1990 der lag fra både Øst- og Vest-Tyskland konkurrerte om et tysk mesterskap.

Etter denne sesongen gikk det nedover med 1860. Klubben hadde store strukturelle problemer. Pålegget om at personer som var belastet fra nazidiktaturet ikke kunne ha verv som styremedlem eller funksjonær førte åpenbart til at altfor få kompetente personer kunne overta ansvar i klubben. Penger var også et problem. Klubbene i München greide ikke i samme grad som kubber fra konkurrerende byer å dra i land sponsoravtaler med næringslivet. Selv om fotballen i Tyskland var en amatørsport fram til 1948 og deretter en halvprofesjonell idrett der spillerne maksimalt hadde lov til å tjene 320 DM i måneden ble det betalt betydelige beløp under bordet. 1860 var også den første tyske klubben som fikk føle at det fantes en økonomisk mye mer attraktiv liga i Italia. I oktober 1949 forlot klubbens toppspiller Ludwig Janda som første tyske italiaproff München med kurs for Padova.

Etter stadig dårligere plasseringer i sesongene fram til 1953 mente klubbens nyvalgte president Adalbert Wetzel at det måtte handles. Sammen med den nye treneren Fred Harthaus satset han på et generasjonsskifte og hentet opp ni spillere fra junioravdelingen. Den djerve planen endte med en katastrofe. 1860 ble nest sist på tabellen og rykket ned. For første gang siden 1914 var man ikke lenger representert i den øverste ligaen. På årsmøtet etter nedrykket overlevde president Wetzel et mistillitsforslag med knapp margin, men han ble i klubben og dette skulle vise seg å være et godt valg for 1860. Det skulle imidlertid ta fire år før klubben greide å etablere seg i overhuset igjen. Da det planlagte opprykket i sesongen 1953/54 i gikk i vasken, handlet president Wetzel igjen. Denne gang hentet han nye spillere fra Jugoslavia som var det eneste østblokklandet som tillot spillere å emigrere til utlandet. Dette skulle bli starten på en trend og jugoslaviske spillere ble et fast innslag til hos 1860 i de kommende årene. Og nå gikk det fremover. Selv om opprykket i 1955 ble flankert av et nytt nedrykk året etter, hadde man satt de riktige aksentene. I 1957 scoret 1860 103 mål og forlot 2. Liga Süd for godt. Til tross for 2 poengs fradrag grunnet fem overtredelser av amatørreglementet var opprykket aldri i fare. Grunnen til poengfradraget var blant annet at en amatørspiller hadde fått lov til å være med på en betalt ferie, en annen spiller hadde klubben gitt et lån på 2000 DM og det kom også fram at spillerne ved en anledning hadde fått utbetalt en bonus på 1000 DM. Fram til Oberliga Süd var historie i 1963 etablerte klubben seg nå i den øvre halvdelen av tabellen.

1860s storhetstid (1961–1966)[rediger | rediger kilde]

Kampen om en plass i Bundesliga (1961–1963)[rediger | rediger kilde]

Da det tyske fotballforbundet i april 1962 vedtok å innføre en ensporet liga på høyeste nivå for hele Vest-Tyskland var oddsen for at 1860 skulle få en plass i den nye bundesligaen ekstremt dårlig. Opptaket i den nye ligaen var basert på et komplisert system, en blanding av et poengsystem der på plasseringene de siste 12 årene lå til grunn og i tillegg en masse skjønn. Oberliga Süd skulle få fem startplasser og 1860 som i de siste 12 årene hadde rykket ned to ganger og spilt 3 sesonger i en lavere divisjon var ikke blant de fem første på ranglisten. I tillegg antok man at en by bare ville få en startplass og selv om FC Bayern heller ikke hadde mye suksess å vise til de siste 12 årene hadde de samlet flere poeng enn 1860.

På sommeren 1961 hadde Presidenten Adalbert Wetzel ansatte østerrikeren Max Markel som trener. Merkel var en omstridt person og kjent for sin bitende sarkasme som ofte traff både egen klubb og egne spillere. Tiden med Merkel skulle imidlertid bli den sportslig beste i fotballavdelingens historie til nå. Selv om det ikke ble mer enn en 7.-plass i sesongen 1961/62 var Merkel ubeskjeden når han ble spurt om hvilke sjanser han mente 1860 hadde til å få en plass i den nye Bundesligaen. «Vi må bare bli sydtyske mestere, da kan komiteen ikke komme forbi oss i nominasjonsprosessen.»

Før den siste sesongen i Oberliga Süd ryddet Merkel opp i stallen. 11 spillere fikk sparken og nye ble kjøpt inn. Og 1860 spilte en sensasjonell sesong. Tre kamper før slutt ledet de tabellen med 6 poengs forsprang og trengte bare en uavgjort i neste kamp for å bli mestere. I en spennende kamp på bortebane mot VfR Mannheim utlignet 1860 til 2-2 åtte minutter før slutt og fikk det ene poenget de trengte. Da spillerne ankom jernbanestasjonen i München ble det møtt av mange tusen fans og President Wetzel arrangerte spontant et mesterskapsparty. At man tapte 2-4 mot 1. FC Nürnberg i neste kamp spilte jo ingen rolle, trodde man. Men plutselig tok saken en sjokkerende og uventet vending. Eintracht Frankfurt hadde i vintersesongen på grunn av islagt bane, blitt tvunget til å flytte en hjemmekamp til Offenbach. I tredje instans fikk de nå medhold i at dette ikke var rettmessig. Kampen skulle spilles om igjen, noe som førte til at Frankfurt plutselig hadde mulighet til å ta igjen 1860. Med andre ord, man var ikke mester allikevel og måtte nå vinne den siste kampen på bortebane mot Bayern Hof. Men laget sviktet ikke og vant kampen i Hof med 2-0. Da laget ankom jernbanestasjonen i München ble laget igjen møtt av tusenvis av fans som nå kunne feire det sydtyske mesterskapet for andre gang.

Og Merkel fikk rett. Til tross for protester fra både Kickers Offenbach og FC Bayern som begge lå foran 1860 på den såkalte 12-års-ranglisten, kunne man ikke komme forbi den sydtyske mesteren i nominasjonsprosessen. Etter å ha feiret det sydtyske mesterskapet to ganger, vant TSV 1860 også kampen om Münchens plass i den nye Bundesligaen på målstreken.

Som sydtysk mester var 1860 også kvalifisert til det siste sluttspillet om det tyske mesterskapet. Fra kommende sesong ville jo vinneren av Bundesliga automatisk også være tysk mester. De åtte deltagerne ble delt inn i to grupper som spilte en serie med hjemme og bortekamper. Vinneren av det to gruppene spilte til slutt finalen om det tyske mesterskapet. 1860 var i gruppe med Borussia Dortmund, Borussia Neunkirchen og Hamburger SV. Det ble en god start på turneringen da Borussia Dortmund ble slått 3-2 hjemme i første kamp, men i de følgende kampene var laget for ustabilt. Før siste kamp i Dortmund hadde man likevel muligheten til å bli gruppevinner. Dortmund som ledet gruppa lå bare ett poeng foran 1860. Men i Dortmund gikk man under med mann og mus og til slutt sto det 4-0 til Dortmund. Dette året måtte 1860 nøye seg med det sydtyske mesterskapet og en plass i den nye Bundesliga.

Cupmester (1963–1964)[rediger | rediger kilde]

Med Max Merkel som trener fortsatte suksessen og i 1964 kunne klubben og fansen feire nok et mesterskap, 1860 ble cupmester. Før cupfinalen i Stuttgart mot Eintracht Frankfurt var Mellom-Europa rammet av en hetebølge. Merkel hadde tatt kontakt med meteorologiske institutt og visste at varmen ville vedvare. For å forberede laget på en kamp med tropiske varme bestemte han seg for å reise til Stuttgart allerede tidlig i uken. Her lot han laget trene i solsteken hver dag mellom klokken elleve og ett, med en temperatur på nesten 40 grader.

Det ble en dårlig start på finalen. Etter 10 minutter ble forsvareren Rudi Steiner skadet. Ettersom man på den tiden ikke hadde lov å bytte inn reservespillere ble Steiner ikke tatt av banen, men i realiteten spille man nesten hele kampen med bare 10 friske spillere. Det virket imidlertid som om spillerne fra 1860 kom bedre til rette med de høye temperaturene og to minutter før pause tok de ledelsen etter et langskudd av Wilfried Kohlars. Før kampen hadde Merkel åpnet kaldtvannet i alle dusjene og latt det renne kontinuerlig i en time. Da spillerne kom inn i garderoben i pausen hadde denne en behagelig kjølig luft. For å kompensere mineraltapet fikk spillerne servert en salt kjøttsuppe før de måtte ut i tropevarmen igjen. Om alt dette var årsaken til suksessen vites ikke, men finalen ble vunnet med 2-0. Rudi Brunnenmeier scoret det andre målet 20 minutter ut i omgangen og Frankfurt hadde ikke krefter til å svare.

Finale i europacupen (1964–1965)[rediger | rediger kilde]

Før sesongen 1964/65 var 1860 en av favorittene i seriemesterskapet, men laget manglet stabilitet og måtte til slutt ta til takke med en fjerdeplass. Men denne sesongen blir husket fordi klubben tok seg fram til finalen i europacupen for cupvinnere. På veien til finalen slo man ut US Luxemburg (10-0 etter to kamper), FC Porto (2-1), CWKS Warszawa (4-0) og Torino FC. Semifinalen mot Torino startet med tap 0-2 i Torino, men i returkampen snudde 1860 resultatet. Med 40.000 elleville tilskuere i ryggen ble kampen vunnet med 3-1. Den gang gjaldt ikke bortemålsreglen og det måtte spilles omkamp på nøytral bane. Fra München dro mer enn 100 turbusser med fans til kampen i Zürich. Der var de vitne til at 1860 vant 2-0 og gikk videre til europacupfinalen.

Finalen ble spilt 9. mai 1965 på Wembley Stadium og motstanderen var West Ham United fra London. Det var nok West Ham som hadde tilskuerne i ryggen. Selv om 10.000 fans hadde tatt veien fra München til London heiet nok de fleste av de øvrige 80.000 tilskuerne på West Ham. 1860 spilte en god kamp og klubbens legendariske keeper Petar Radenković spilte en storkamp. Selv om finalen gikk tapt med 0-2 ble spillerne mottatt som helter da de landet på flyplassen i München. De ble umiddelbart kjørt i åpen bil til rådhusbalkongen på Marienplatz der de ble hyllet av flere tusen fans.

Tyske mestere (1965–1966)[rediger | rediger kilde]

Sesongen 1965/66 ble den beste til nå i 1860s historie. Det var et turbulent år med opp- og nedturer, men da sesongen var slutt hadde 1860 vunnet Bundesliga og kunne la seg feire som tyske mestere.

Sesongen startet med seier 1-0 i derbyet mot nyopprykkede FC Bayern. Etter full pott i de første tre kampene fulgte en noe svakere fase. Men på høsten kom maskineriet i gang og laget etablerte seg på toppen av tabellen. På nyåret begynte det å butte imot og etter 14 serierunder i tet måtte man gi fra seg ledertrøya. To kamper før slutt kom det til en seriefinale på bortebane mot Borussia Dortmund. Klubbene hadde samme poengsum men Dortmund ledet tabellen på bedre målforskjell. 1860 vant kampen 2-0 og måtte nå bare greie uavgjort i siste kampen for å bli mester. Den avgjørende kampen ble spilt 28. mai 1966 mot Hamburger SV i Grünwalder Stadion i München. Denne legendariske kampen som ennå blir vist når fansen kommer sammen for å mimre, var sportslig sett en heller begredelig forestilling. Det var kaldt, regnet strømmet ned og ettersom 1860 tok ledelsen etter bare 6 minutter var resten av kampen preget av taktikk og defensivt spill. Da Hamburg utlignet ett kvarter før slutt lå naturligvis nervene utenpå, men 1860 holdt resultatet ut kampen og var tysk mester. På tross av det øsende regnværet kjørte spillerne, trener Merkel og president Wetzel i åpen bil de fire kilometerne til rådhuset på Marienplatz. Klissvåte sto de på rådhusbalkongen der de for fjerde år på rad ble hyllet for sine prestasjoner av tusenvis av fans.

Som heislag mot katastrofen (1966–1982)[rediger | rediger kilde]

En løve forblir en løve – tross amatørliga, fansen svikter ikke (1982–1991)[rediger | rediger kilde]

Tilbake i toppfotballen (1991–2004)[rediger | rediger kilde]

Nedgang og kaos (fra 2004)[rediger | rediger kilde]

Meritter[rediger | rediger kilde]

  • Cupvinners cup tapende finalist: 1965
  • Tysk mester: 1966
  • Tysk visemester: 1931, 1967
  • Tschammer-Pokal (cup) vinner: 1942
  • DFB-Pokal (cup) vinner: 1964

Plasseringer[rediger | rediger kilde]

Sesong Serie Plass annet
1963/64 Bundesliga 7 Cupvinner
1964/65 Bundesliga 4
1965/66 Bundesliga 1 seriemester
1966/67 Bundesliga 2
1967/68 Bundesliga 12
1968/69 Bundesliga 4
1969/70 Bundesliga 17
1970/71 Regionalliga Süd 4
1971/72 Regionalliga Süd 3
1972/73 Regionalliga Süd 3
1973/74 Regionalliga Süd 3
1974/75 2. Bundesliga Süd 5
1975/76 2. Bundesliga Süd 4
1976/77 2. Bundesliga Süd 2
1977/78 Bundesliga 16
1978/79 2. Bundesliga Süd 1
1979/80 Bundesliga 13
1980/81 Bundesliga 16
1981/82 2. Bundesliga 4
1982/83 Bayernliga 6
1983/84 Bayernliga 1
1984/85 Bayernliga 11
1985/86 Bayernliga 2
1986/87 Bayernliga 3
1987/88 Bayernliga 3
1988/89 Bayernliga 5
1989/90 Bayernliga 2
1990/91 Bayernliga 1
1991/92 2. Bundesliga Süd 10
1992/93 Bayernliga 1
Sesong Serie Plass annet
1993/94 2. Bundesliga 3
1994/95 Bundesliga 14
1995/96 Bundesliga 8
1996/97 Bundesliga 7
1997/98 Bundesliga 13
1998/99 Bundesliga 9
1999/00 Bundesliga 4
2000/01 Bundesliga 11
2001/02 Bundesliga 9
2002/03 Bundesliga 10
2003/04 Bundesliga 17
2004/05 2. Bundesliga 4
2005/06 2. Bundesliga 13
2006/07 2. Bundesliga 8
2007/08 2. Bundesliga 11
2008/09 2. Bundesliga 12
2009/10 2. Bundesliga 8
2010/11 2. Bundesliga 9
2011/12 2. Bundesliga 6
2012/13 2. Bundesliga 6
2013/14 2. Bundesliga 7
2014/15 2. Bundesliga 16
2015/16 2. Bundesliga 15
2016/17 2. Bundesliga 16 ikke søkt lisens
2017/18 Regionalliga Bayern 1
2018/19 3. Liga 12
2019/20 3. Liga 8
2020/21 3. Liga 4
2021/22 3. Liga 4
2022/23 3. Liga
nivå
1
2
3
4
5
6

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Landgerichtsdirektor Schmelz, klubbens formann, red. (1910). Turn-Verein München v. 1860 e.V d.T. 1860-1910 (tysk). München: Faksimile trykt i 2011 i regie av fotballavdelingen til TSV 1860 München.  [Festskrift til klubbens 50 års jubileum]
  • Sportredakteur Eugen Fick (1949). 50 Jahre Fußballabteilung 1860 München (tysk). München: Faksimile trykt i 2014 i regie av fotballavdelingen til TSV 1860 München.  [Festskrift til fotballavdelingens 50 års jubileum]
  • Werner Skrentny (1993). Als Morlock noch den Mondschein traf – Die Geschichte der Oberliga Süd 1945-1963 (tysk). Essen: Klartext Verlag. ISBN 3-88474-055-5. 
  • Claudius Mayer (1997). Fußball Geschichte eines Traditionsvereins – TSV München von 1860 e.V. (tysk). München: Gotteswinter Verlag. 
  • Fußball in München – Von der Theresienwiese zur Allianz-Arena (tysk). München: München Verlag. 2006. ISBN 3-937090-12-6.  [Utgitt av München byarkiv (Stadtarchiv München)]
  • Hardy Grüne, Claus Melchior (2012). Die Löwen – Die Fußball-Geschichte des TSV München von 1860 (tysk). Göttingen (Tyskland): Verlag Die Werkstatt. ISBN 978-3-89533-905-9. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]