Nävgröt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nävgröt
Spisning av nävgröt och stekt fläsk. Foto Nils Keyland

Nävgröt, eller motti, er en värmlandsk grøt som lages av skredd mel av røstet havre og serveres med flesk og tyttebærsyltetøy.

Opprinnelig var grøten utbredt i det finske koloniseringsområdet som oppsto på 1500- og 1600-tallet i de mellomsvenske skogene. I blant annet Dalarna, Hälsingland, Medelpad og Värmland blir nävgröt kalt motti (må ikke forveksles med det finske begrepet motti) fra finsk mutti, et lånord for matretten, som i fra gammelt av til i dag ble spist ved festlige anledninger i Savolax, det viktigste opphavsområdet til skogfinnene.

Det antas at navnet nävgröt kommer av at grøten ble spist med «nevene» (svensk: nävarna). Grøten var så tørr at den lett sprakk opp i klumper. Man tok en klump, dyppet den i svinesmult og spiste.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SAOB spalt: N1207. Svenska Akademien. 1948.