«Wyvern»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Wyvern»
Wyvern IMG 1662 (18937219974).jpg
Generell info
Andre navn1897–1909: «Wyvern»
1909–1924: «Tatjana»
1924–1978: «Havfruen III»
1978–: «Wyvern»
SkipstypeColin Archer-seilskøyte
Bygget1897 ved Porsgrund Baatbyggeri
Flaggstat 1897–1909: Norge Norge
1909–1924: Tyskland Tyskland
1924–1934: Norge Norge
1934–1978: Storbritannia Storbritannia
1978–: Stavanger, Norge Norge
Eier Stavanger maritime museumRediger på Wikidata
Rederi Stavanger maritime museum
StatusI drift
Sjøsatt10. august 1897
KallesignalLKSI
MMSI-nr.257563910
Tekniske data[a]
Lengde60 ft/18,2 m
Bredde5,4 m
Dypgående3,25 m
MastehøydeStormast: 24 m
Mesanmast: 13 m
Toppfart8 knop
SeilarealStorseil: 81,5 m²
Mesan: 31,5 m²
Toppseil: 26 m²
Fokk: 36 m²
Klyver: 40 m²
Jager: 38 m²
HovedmaskinVolvo Penta diesel
Ytelse170 hk
Tonnasje42,8 bruttotonn
Lasteevne15,8 NT

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

«Wyvern» er en 60-fots havseiler som inngår i samlingene til Stavanger maritime museum.

Den første eieren[rediger | rediger kilde]

«Wyvern» ble konstruert av Colin Archer som en eksklusiv turbåt for havseilas. Archer fikk oppdraget i 1894 av den engelske trelasthandleren Frederic Croft som bodde ved Stathelle. Archer leverte mange skisser og tegninger før oppdragsgiveren var fornøyd. Byggingen ble overlatt til Thor Martin Jensen ved Porsgrund Baatbyggeri. Skroget har linjer som er kjent fra andre av Archers konstruksjoner, mens innredningen er inspirert av britisk tradisjon. «Wyvern» ble sjøsatt 10. august 1897.[1]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet «Wyvern» er gammelt og knyttet til en ondsinnet og fryktinngytende flyvende drage fra de engelske eventyrenes verden. I norsk folketro var dette vesenet kjent under navnet linnorm.

Nye eiere[rediger | rediger kilde]

I 1909 ble «Wyvern» solgt til Kiel. Båten fikk navnet «Tatjana» og seilte under tysk flagg til etter første verdenskrig da hun kom tilbake til Norge. I 1924 ble hun kjøpt av den kjente avisredaktør Rolf Thommessen i Tidens Tegn. Han døpte henne om til «Havfruen III» og beholdt henne i 10 år. I 1934 ble den prektige skuta solgt til Storbritannia.

Under engelsk flagg fikk «Havfruen III» et legendarisk rykte takket være ekteparet Anne og Terrence Carr som bodde om bord og seilte henne i 27 år fra 1947. De krysset Atlanterhavet hele tolv ganger og var også på jordomseiling med båten i slutten av 1950-årene. Aviser og tidsskrifter fulgte nøye med på fartøyets turer og hun figurerte både i flere bøker og i filmer.

Restaurering[rediger | rediger kilde]

I 1978 ble «Wyvern» funnet i dårlig forfatning i opplagsbøye på Ibiza. Hun ble kjøpt tilbake til Norge av en gruppe firma i oljerelatert virksomhet i Stavangerregionen. Kjøperne finansierte et omfattende restaureringsarbeid for å føre henne tilbake til sin opprinnelige prakt. Skroget ble restaurert i Dåfjord på Stord, innredningsarbeidene ble utført i Stavanger og den nye riggen ble produsert i Risør.

Gave til Stavanger sjøfartsmuseum[rediger | rediger kilde]

Den 21. august 1984 ble «Wyvern» gitt som gave til Stavanger maritime museum (som da het Stavanger sjøfartsmuseum) som et nasjonalt kulturminne. Wyvern seiles av et frivillig mannskap og har krysset Nordsjøen flere ganger. Båten har deltatt i The Tall Ships' Races fem ganger.

Forlis og heving[rediger | rediger kilde]

11. juli 2013 tok «Wyvern» inn vann og sank mellom Öland og Gotland i svensk farvann.[2][3][4] Alle 10 ombord ble reddet. Båten deltok på tidspunktet i regattaen The Tall Ships’ Race.[5] Et besetningsmedlem fra det nederlandske seilskipet «Wylde Swan», som deltok i forsøket på å berge båten, omkom da «Wyvern» gikk ned.[6][7][8][9] Årsaken til forliset ble i ettertid fastslått til å være brudd i noen kjølbolter.[10][11] Da noen av disse ga etter, presset masten kjølen ned og man fikk en flere meter lang glipe i overkant av kjølen med massiv vanninntrenging.

«Wyvern» ble hevet av subsea konstruksjons- og brønnintervensjonsfartøyet MS «Island Constructor» 11. august 2013. Bak hevingen stod en rekke aktører innen olje- og gassindustrien i Stavanger.[12][13][14] Under seilasen fra Østersjøen ble mesteparten av lekkasjen i «Wyvern» reparert og motoren satt i kjørbar stand. Dette gjorde det mulig å gjennomføre en spektakulær hjemkomst i Stavanger den 14. august 2013. «Island Constructor» kom inn i Vågen, ble ønsket velkommen av Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø og sjøsatte deretter «Wyvern» til glede for de mange fremmøtte. «Wyvern» forlot så velkomstseremonien for egen maskin.

Stavanger Aftenblad overførte bergningsaksjonen direkte på nett-tv. Dette medførte at aksjonen fikk god mediedekning i Rogaland. Saken ble også dekket av svenske medier.[15][16][17]

I løpet av første halvår 2014 ble «Wyvern» restaurert av Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri i Danmark.[18] Båten ble deretter seilt tilbake til museet i Stavanger.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Wyvern». norsk-fartoyvern.no. Norsk forening for fartøyvern. Besøkt 2. april 2021. «SY «Wyvern» ble bygd ved Porsgrund Baadbyggeri i 1897 for den engelske trelasthandleren Frederich Croft i Stathelle. Fartøyet ble bygd etter tegninger av Colin Archer og byggmester var Thor Martin Jensen, tidligere formann ved Archers verft i Larvik. | Familien Croft seilte i en årrekke fartøyet langs Sørlandskysten og over Nordsjøen til Crofts hjemby Hull. I 1909 ble «Wyvern» solgt til Kiel. Etter første verdenskrig kom skøyta tilbake til Norge og hadde etter hvert flere eiere.» 
  2. ^ NRK (11. juli 2013). «Seilbåten «Wyvern» sank i Østersjøen». NRK. Besøkt 2. april 2021. 
  3. ^ Vågnes, Stig (11. juli 2013). «Stavanger-skute sank». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 2. april 2021. 
  4. ^ Sjöfartsverket: Större segelbåt tar in vatten i Östersjön
  5. ^ ««Wyvern» har sunket». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 10. juli 2013. Besøkt 2. april 2021. 
  6. ^ Oppedal, Mathias (11. juli 2013). «Vitne skal ha sett ein person gå ned med Stavanger-seglbåten «Wyvern»». NRK. Besøkt 2. april 2021. «Det svenske Sjöfartsverket avsluttar nå søket etter mannen som har vore sakna i fleire timar etter Stavanger-båten «Wyvern» gjekk ned i dag.» 
  7. ^ «Mann omkom trolig da norsk museumsskip sank utenfor Sverige». www.vg.no. 11. juli 2013. Besøkt 2. april 2021. 
  8. ^ Mats Pettersson, Simon Frid/ (11. juli 2013). «Vittnen: "Han satt fast i riggen"». helagotland.se (svensk). Helagotland. Besøkt 2. april 2021. 
  9. ^ Stavanger Aftenblad: Navnet på den omkomne er frigitt
  10. ^ Radio, Sveriges. «Lossnande spikar orsakade Wyverns förlisning - P4 Gotland». sverigesradio.se (svensk). Besøkt 2. april 2021. 
  11. ^ Stavanger Aftenblad: Derfor sank «Wyvern»
  12. ^ Dahl, Lars André (18. juli 2013). «Skal samle inn 2 mill. for å heve «Wyvern»». Dagsavisen (norsk). Besøkt 2. april 2021. 
  13. ^ Olje- og gassindustrien spleiser for å heve «Wyvern»
  14. ^ Håper å få «Wyvern» klar til neste Tall Ships’ Race
  15. ^ «Bilder: Bärgning av Wyvern förbereds - P4 Kalmar». sverigesradio.se (svensk). Sveriges Radio. 11. august 2013. Besøkt 2. april 2021. 
  16. ^ «Bärgningen av Wyvern inledd - P4 Gotland». sverigesradio.se (svensk). Sveriges Radio. 9. august 2013. Besøkt 2. april 2021. 
  17. ^ «Segelfartyget Wyvern på väg till Norge - P4 Kalmar». sverigesradio.se (svensk). Sveriges Radio. 12. august 2013. Besøkt 2. april 2021. 
  18. ^ «Wyvern kommer hjem 11. juli». Museum Stavanger. 8. juli 2014. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 8. juli 2014.  Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.
  19. ^ Nesvik, Morten (28. april 2018). «Seilbåten som sank og ble allemannseie». NRK. Besøkt 2. april 2021. «I dag ligger «Wyvern» restaurert og god som ny i Verven i Stavanger. Båten er pakket inn for vinteren, og snart er den klar for en ny sesong.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]