Skipsbesetning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaptein og los i styrehuset på den finske passasjerferja Kristina Regina. I bakgrunnen står en styrmann og rormannen.

En skipsbesetning er den mannskapsstyrken som skal til for å føre et skip. Havgående fraktskip er tradisjonelt bygget for tankfrakt, stykkgodsfrakt eller bulkfrakt. I etterkrigsårene (ca. 1950 til 1970) skjedde det en del endringer i sjøfartens oppgave for verdenshandelen, og tendensen var bygging av større skip enn tidligere, og etterhvert også justeringer av skipstypene.

En stor del av den havgående flåten økte fra skipsstørrelser med lasteevne under 15 000 dødvekttonn (dwt) til mer enn det dobbelte og etterhvert mangedobbelte. I dag kan fraktskip ha lasteevne over 250 000 dødvekttonn. De vanligste fraktskipstypene i dag er stykkgodsskip, containerskip, bulkskip (tørrlasteskip), tankskip, gasstankskip og kjemikalietankskip. Store tankskip går ofte under betegnelsen supertankere.

Ved påmønstring på skip var sjømannskontorene mønstingsmyndighet. Ved avmønstring eller ommønstring i utlandet var utenriksstasjonene mønstringsmyndighet. I sjømansspråket ble formuleringen mønstre ut (reise til sjøs) ofte byttet med å ta hyre. Besetningen på den eldre flåten besto av rundt 50 mann litt avhengig av skipstypen. Disse var fordelt på flg. områder:

Dekksoffiserer:

Underoffiserer:

Dekksmannskap:

Maskinoffiserer:

Maskinmannskap:

Serveringsoffiserer og -mannskap: