William Longchamp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William Longchamp (død januar 1197) var rikskansler i England og biskop av Ely. Han gikk mot slutten av Henrik IIs regjeringstid i tjeneste hos kongens sønn erkebiskop Geoffrey av York som erkediakon i Rouen. Henrik II mislikte ham, og kalte ham for «en sønn av to forrædere». Longchamp forlot raskt Geoffrey, og begynte i stedet i tjeneste hos Rikard I, som utnevnte ham til kansler for sitt hertugdømme Aquitaine. Han viste seg der som en dyktig diplomat.

I 1189 fikk han for første gang virkelig vist sine evner, da han i Paris overvant Henrik IIs forsøk på å få fred med Filip II August av Frankrike. Da Rikard kom på tronen ble Longchamp utnevnt til rikskansler og biskop av Ely. Kongen forlot England i desember 1189, og overlot da ansvaret for Tower of London til sin kansler. Han foretok da den første utvidelsen av Tower, ved å starte kosntruksjonen av en ny ringmur og vollgrav. Dette arbeidet ble først ferdig i 1199, etter Longchamps død. Han fikk også dele embetet som sjefsJusticiar sammen med biskop Hugh de Puiset av Durham. De to kom straks i krangel, og i april 1190 klarte Longchamp å presse ut de Puiset.

I juni 1190 ble Longchamp pavelig legat for Klemens III, og var dermed i kongens fravær øverste leder for både kirke og stat i England. Hans ubehagelig fremtoning og oppførsel, hans stolthet og hans avsky for alt som var engelsk førte til at han ble mislikt. Når han reiste rundt måtte han ha med seg tusen riddere, noe som ruinerte de som måtte betale regningen. Til og med prins Johan ble foretrukket fremfor Longchamp.

Da Johan kom tilbake til England kom han og hans følgesvenner straks i disputt med Longchamp, som alltid kom tapende ut av stridene. I juni 1191 ble Geoffrey av York, da erkebiskop av York, arrestert under voldelige omstendigheter av Longchamps menn da han steg i land i Dover. De gikk ut over sine ordrer, som var å hindre erkebiskopen i å komme inn i England før han hadde sverget en troskapsed til Rikard. Denne ugjerningen ble et påskudd for å starte et opprør mot Longchamp, som siden Klemens IIIs død ikke lenger var pavelig legat. Longchamps makt ble også truet av Walter de Coutances, erkebiskop av Rouen, som til tross for sitt normanniskklingende navn var fra Cornwall.

De Coutances hadde fått videre fullmaktere av kongen enn de Longchamp hadde. Rikskansleren stengte seg inne i Tower of London, men måtte overgi seg og ble sendt i eksil. I 1193 møtte han RIkard i Tyskland, og kongen ser ut til å ha attribuert avtalen han kort tid etter fikk med keiseren til Longchamps diplomatiske evner. Han ble i resten av sin levetid brukt til oppdrag for kongen på hele kontinentet.

Longchamp døde i januar 1197.


Forgjenger:
 Nigel av Ely 
Biskop av Ely
(1189–?)
Etterfølger:
 Eustace av Ely 
Forgjenger:
 Geoffrey Plantagenet 
Rikskansler
Etterfølger:
 Eustace av Salisbury